Noter
Note 1: Forholdet til § 3-1 – trinnvis vurdering Forholdet til § 3-1 – trinnvis vurdering
Formuleringen «selv om oppdragsgiveren ikke alene oppfyller vilkårene i § 3-1 første ledd» markerer at § 3-2 er et selvstendig rettslig spor for egenregilignende unntak. Ordlyden viser at manglende individuell kontroll etter § 3-1 ikke stenger for unntak fra regelverket, forutsatt at vilkårene for felles kontroll i § 3-2 er oppfylt.
Systematisk fungerer § 3-2 som et supplement til § 3-1. Kontrollkravet, aktivitetskravet og kravet om fravær av direkte private eierandeler må fortsatt være oppfylt, men kontrollen kan være kollektiv i stedet for individuell. Bestemmelsen gjennomfører artikkel 12 nr. 3 i direktiv 2014/24/EU.
Vurderingen bør skje trinnvis: Oppdragsgiveren bør først avklare om kontrakten kan unntas etter § 3-1, herunder ved indirekte kontroll gjennom mellomliggende rettssubjekter (jf. § 3-1 annet ledd). Indirekte kontroll gjennom kontrollerte mellomliggende rettssubjekter kan være tilstrekkelig etter § 3-1. Først når oppdragsgiveren ikke alene – heller ikke gjennom indirekte kontroll – kan oppfylle § 3-1-sporet, aktualiseres § 3-2. Bestemmelsen åpner ikke for unntak hver gang flere offentlige aktører har en løs tilknytning til samme selskap; alle tre kumulative vilkår i første ledd bokstav a–c må være oppfylt.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-4.3.1.4-1 - DFØ Veileder – 4.3.1.4 Kontroll gjennom andre rettssubjekter - DFØ - 2026-04-26 Note 2: Kontraktsforutsetningen – kontrakt med et annet rettssubjekt Kontraktsforutsetningen – kontrakt med et annet rettssubjekt
Uttrykket angir den grunnleggende forutsetningen for at § 3-2 kommer til anvendelse: Det må foreligge en kontrakt i anskaffelsesrettslig forstand, og motparten må være et rettslig selvstendig subjekt . Bestemmelsen etablerer ikke et generelt unntak for samarbeid mellom offentlige organer, men en avgrensning for visse kontrakter med en ekstern, om enn offentlig kontrollert, juridisk person.
I C-84/03 (Kommisjonen mot Spania) avviste EU-domstolen at avtaler mellom offentlige organer generelt kan holdes utenfor anskaffelsesregelverket bare fordi begge parter er offentlige. Når det foreligger en skriftlig, bebyrdende avtale mellom rettslig adskilte enheter, er utgangspunktet at forholdet kan være en offentlig kontrakt.
Avgrensningen mot intern offentlig organisering følger av C-51/15 Remondis : Dersom det skjer en reell kompetanseoverføring – med overføring av ansvar, tilhørende beføyelser, beslutningsselvstendighet og finansiell autonomi – foreligger det ikke en «offentlig kontrakt», men intern offentlig organisering. Da er det verken nødvendig eller riktig å vurdere egenregivilkårene.
Den motsatte avgrensningen følger av C-264/03 (Kommisjonen mot Frankrike) : Kontraktskarakteren bortfaller ikke bare fordi motparten opptrer som fullmektig eller «forlenget arm». Offentlig preg, delegasjonsspråk eller representasjonsfullmakter kan ikke skygge for realiteten.
C-285/18 Irgita viser dessuten at oppfyllelse av artikkel 12-vilkårene ikke i seg selv er en generell «safe harbour» – medlemsstatene kan oppstille strengere nasjonale vilkår. Formuleringen «loven og forskriften gjelder heller ikke» er en avgrensning av anskaffelsesregelverkets anvendelsesområde , ikke en selvstendig godkjennelse av organiseringen som sådan.
Relaterte rettskilder Case C-285/18 - EU C-285/18 - EU-domstolen - 2019-10-03 Case C-51/15 - EU C-51/15 - EU-domstolen - 2016-12-21 Case C-264/03 - EU C-264/03 - EU-domstolen - 2005-10-20 Case C-84/03 - EU C-84/03 - EU-domstolen - 2005-01-13 Note 3: Felles kontroll – kontrollvilkåret i bokstav a Felles kontroll – kontrollvilkåret i bokstav a
Uttrykket utgjør kjernen i § 3-2 første ledd bokstav a. Det åpner for kollektiv egenregikontroll, men ikke for en lempeligere kontrollstandard: det som kan være felles, er utøvelsen av kontrollen, ikke intensiteten i kontrollkravet. Kontrollen må funksjonelt og reelt svare til intern styring. Annet ledd konkretiserer hva dette minst forutsetter.
EU-rettslig grunnlag. I C-324/07 Coditel Brabant bekreftet EU-domstolen at kontrollvilkåret kan oppfylles gjennom felles kontroll fra flere offentlige eiere. Vurderingen beror på en samlet bedømmelse av rettslige og faktiske forhold; det avgjørende er om eierne samlet kan utøve bestemmende innflytelse over enhetens strategiske mål og viktige beslutninger.
C-182/11 Econord er hovedkilden til uttrykket «i fellesskap utøver en kontroll». Domstolen godtok kollektiv kontroll, men oppstilte et sentralt kvalitetskrav: kontrollen må være reell, effektiv, strukturell og funksjonell . Rent symbolske minoritetsposisjoner oppfyller ikke vilkåret. Hver deltakende myndighet må ha en faktisk posisjon som gjør deltakelse i kontrollutøvelsen mulig.
C-15/13 Datenlotsen avgrenser negativt: Felles organisatorisk tilknytning eller parallell underordning under samme offentlige myndighet er ikke det samme som at oppdragsgiverne «i fellesskap utøver en kontroll». Kontroll begrenset til et avgrenset saksområde er ikke tilstrekkelig.
C-340/04 Carbotermo og C-458/03 Parking Brixen gjelder ikke felles kontroll direkte, men belyser terskelen: nesten fullt offentlig eierskap er ikke nok dersom selskapets organer har betydelig autonomi, og heleid offentlig eierskap med rett til å utpeke styremedlemmer er utilstrekkelig dersom innflytelsen ikke går lenger enn ordinære selskapsrettslige eierbeføyelser.
Norsk praksis. I KOFA 2023/755 (Tjeldsund kommune) godtok nemnda felles kontroll ved bare 0,81 prosent eierandel. Avgjørende var at aksjonæravtalens krav om 85 prosent flertall for sentrale beslutninger ga minoritetsaksjonærene reell deltakelse i den kollektive kontrollen. Saken viser at det ikke kan oppstilles noen fast nedre eiergrense; det avgjørende er om eier- og beslutningsstrukturen gir den enkelte oppdragsgiver reell mulighet til å ta del i den felles kontrollen.
Eldre KOFA-praksis (2005/251, 2015/47, 2015/49, 2015/50) peker i samme retning, men er avsagt før kodifiseringen i FOA 2016/2017 og bør brukes som støtte, ikke som selvstendig hovedgrunnlag.
Relaterte rettskilder Case C-15/13 - EU C-15/13 - Generaladvokat - 2014-05-08 Case C-182/11 - EU C-182/11 - EU-domstolen - 2012-11-29 Case C-324/07 - EU C-324/07 - Generaladvokat - 2008-11-13 2023/755 - KOFA 2023/755 Tjeldsund kommune Case C-340/04 - EU C-340/04 - EU-domstolen - 2006-05-11 Case C-458/03 - EU C-458/03 - EU-domstolen - 2005-10-13 Note 4: Aktivitetskravet – mer enn 80 prosent Aktivitetskravet – mer enn 80 prosent
Aktivitetsvilkåret er den systematiske parallellen til § 3-1 første ledd bokstav b, men tilpasset felles kontroll. Terskelen er kvantitativ og streng: det kreves mer enn 80 prosent, slik at nøyaktig 80 prosent ikke er tilstrekkelig. Vurderingstemaet er rettssubjektets samlede aktivitet , ikke bare den aktuelle kontrakten. Aktiviteten skal måles samlet mot den kretsen som utøver felles kontroll – ikke separat for hver oppdragsgiver, jf. C-295/05 Tragsa og C-328/19 Porin kaupunki .
Beregningsmetoden følger av FOA § 3-4 . Hovedregelen er gjennomsnittlig omsetning de siste tre årene, men kostnader eller andre egnede aktivitetsbaserte mål kan brukes når de bedre uttrykker den faktiske aktiviteten. I KOFA 2023/0147 aksepterte nemnda kostnadsbasert metode fordi kostnadsfordelingen ga et mer dekkende bilde enn omsetning. Metodevalget må være saklig og forsvarlig – det kan ikke brukes for å konstruere et kunstig grunnlag for unntak.
Aktivitet for offentlige myndigheter som verken eier eller kontrollerer rettssubjektet, er tredjepartsaktivitet – også når den er offentligrettslig pålagt, jf. C-553/15 Cogesa . Grensen går altså ved kontrollforholdet, ikke ved skillet mellom offentlig og privat sektor.
I konsernstrukturer kan vurderingen ikke begrenses til morselskapets isolerte omsetning; konsolidert omsetning kan være et egnet mål, jf. C-692/23 . Eldre norsk praksis som KOFA 2009/246, som tok utgangspunkt i den enkelte juridiske person alene, må brukes med klar varsomhet etter denne avklaringen.
Relaterte rettskilder Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) - Regjeringen - 2026-04-05 2023/0147 - KOFA 2023/0147 – Bedriftssystemer AS - KOFA - 2023-10-16 Case C-553/15 - EU C-553/15 - EU-domstolen - 2016-12-08 Sag C-692/23 - EU C-692/23 - EU-domstolen - 2026-01-15 Case C-328/19 - EU C-328/19 - EU-domstolen - 2020-06-18 Case C-295/05 - EU C-295/05 - EU-domstolen - 2007-04-19 Note 5: Utvidet intern aktivitetskrets – kontrollerte søsterenheter Utvidet intern aktivitetskrets – kontrollerte søsterenheter
Uttrykket utvider den interne aktivitetskretsen ved beregningen av 80-prosentkravet. Også aktivitet for andre enheter innenfor oppdragsgivernes kontrollsfære kan medregnes. Den klare kjernen er aktivitet for rettssubjekter som oppdragsgiverne i fellesskap kontrollerer – altså felleskontrollerte søsterenheter.
DFØs veileder til § 3-2 legger uttrykkelig til grunn at slik aktivitet «skal tas med i beregningen». Om aktivitet for enheter som bare én eller noen av oppdragsgiverne kontrollerer, også kan medregnes, er et vanskeligere spørsmål. DFØ antar at dette «trolig» er tilfelle, men rettskildegrunnlaget er svakere og spørsmålet bør behandles som ikke sikkert avklart.
C-553/15 Cogesa er relevant som negativ avgrensning: Aktivitet for offentlige myndigheter som verken eier eller kontrollerer rettssubjektet, er tredjepartsaktivitet – uavhengig av om mottakeren er offentlig. Dommen viser at grensen ikke går mellom offentlig og privat sektor, men ved kontrollforholdet.
Oppdragsgiver bør kunne dokumentere kontrollforholdene for hver mottakerenhet det påberopes intern aktivitet overfor. Er det tvil om mottakeren ligger innenfor kontrollkretsen, bør det vurderes om 80-prosentkravet er oppfylt også uten disse postene.
Relaterte rettskilder Case C-553/15 - EU C-553/15 - EU-domstolen - 2016-12-08 dfo-veileder-4.3.5-2 - DFØ Veileder – 4.3.5 Utvidet egenregi ved felles kontroll (del 2/4) - DFØ - 2026-04-26 Note 6: Fravær av direkte private eierandeler Fravær av direkte private eierandeler
Bokstav c oppstiller et selvstendig og kumulativt negativt vilkår: det kan ikke være direkte private eierandeler i det kontrollerte rettssubjektet. Vilkåret fungerer som en klar avgrensning mot blandede offentlig-private selskaper.
I C-26/03 Stadt Halle fastslo EU-domstolen at in house-unntaket ikke kan anvendes når det foreligger privat kapital i kontraktsparten, selv om den private eierandelen er minoritær. Begrunnelsen er todelt: privat kapital innebærer private interesser, og direkte tildeling til et blandet selskap ville gi den private deltakeren en konkurransefordel. C-215/09 (Mehiläinen) og C-337/05 (Agusta) bekrefter den strenge linjen.
Anti-omgåelse. I C-29/04 Mödling ble en kontraktstildeling til et heleid kommunalt selskap – med etterfølgende aksjesalg til en privat aktør – vurdert samlet som én transaksjon. Oppdragsgiver kan altså ikke bygge på at det formelt ikke foreligger private eierandeler på tildelingstidspunktet dersom privat inntreden er en integrert del av transaksjonsopplegget.
Direkte vs. indirekte eierskap. Ordlyden retter seg mot direkte private eierandeler i det kontrollerte rettssubjektet. Fortale premiss 32 til anskaffelsesdirektivet presiserer at det er den direkte private kapitalinteressen i den kontrollerte juridiske personen som er avgjørende. Indirekte private eierandeler via den kontrollerende oppdragsgiveren utelukker ikke egenregi. Uttrykket «private eierandeler» bør forstås bredt: også ideelle og ikke-kontrollerende andeler omfattes.
Vilkåret må være oppfylt løpende gjennom kontraktsperioden. Senere innslag av privat kapital kan utgjøre en vesentlig endring som krever ny anskaffelse.
Relaterte rettskilder Case C-26/03 - EU C-26/03 - EU-domstolen - 2005-01-11 Case C-215/09 - EU C-215/09 - EU-domstolen - 2010-12-22 Case C-29/04 - EU C-29/04 - EU-domstolen - 2005-11-10 dfo-veileder-4.3.3-1 - DFØ Veileder – 4.3.3 Private eierandeler - DFØ - 2026-04-26 Note 7: Legaldefinisjon med kumulative vilkår Legaldefinisjon med kumulative vilkår
Innledningen i annet ledd er en legaldefinisjon av når kontrollvilkåret i første ledd bokstav a skal anses oppfylt. Ordlyden «er oppfylt når» viser at bokstav a–c i annet ledd ikke er momenter i en fri helhetsvurdering, men kumulative vilkår som alle må være oppfylt. Annet ledd er dermed ikke et selvstendig unntak, men en operasjonalisering av hva felles kontroll minst forutsetter.
Det er viktig å skille mellom «felles» og «parallell» kontroll: det er ikke tilstrekkelig at flere oppdragsgivere hver for seg har enkelte eierbeføyelser. Styringsmodellen må sikre at oppdragsgiverne i fellesskap kan påvirke rettssubjektets overordnede kurs, jf. C-324/07 Coditel Brabant . Selv om kontrollvilkåret er oppfylt etter annet ledd, faller tildelingen utenfor unntaket dersom aktivitetskravet i første ledd bokstav b eller kravet om fravær av direkte private eierandeler i første ledd bokstav c ikke er oppfylt.
Relaterte rettskilder Case C-324/07 - EU C-324/07 - Generaladvokat - 2008-11-13 Note 8: Representasjonskravet – direkte representasjon i styrende organer Representasjonskravet – direkte representasjon i styrende organer
Bokstav a oppstiller et selvstendig representasjonskrav: alle kontrollerende oppdragsgivere må være representert i det kontrollerte rettssubjektets styrende organer. Annet punktum presiserer at én representant kan representere flere av eller alle oppdragsgiverne – kravet er altså ikke at hver oppdragsgiver må ha et eget styremedlem, men at ingen kan være helt uten representasjonsforankring.
C-383/21 Sambre & Biesme er den mest sentrale kilden. Saken gjaldt et belgisk boligselskap som hadde kjøpt en andel i et interkommunalt selskap (Igretecs) for å tildele kontrakter dit. Boligselskapet hadde ingen egen representant i Igretecs' styre, men eierkommunen Farciennes' styrerepresentant satt også i boligselskapets styre. EU-domstolen avviste at denne personelle overlappingen var tilstrekkelig: representasjonskravet er et selvstendig vilkår og krever at representanten opptrer i den kontrollerte enhetens organer i egenskap av å representere den aktuelle oppdragsgiveren . Ren personell overlapping mellom styrer er ikke nok.
Dommen avklarer samtidig at flerrepresentasjon er lovlig : samme person kan representere flere eller alle oppdragsgiverne, men det må være formelt og funksjonelt forankret – gjennom vedtekter, eieravtale, valg- eller oppnevningsvedtak. Er grunnlaget uklart, øker risikoen for at ordningen bedømmes som utilstrekkelig representasjon.
C-182/11 Econord understreker at representasjon i styrende organer ikke er et formalkrav løsrevet fra realiteten, men et uttrykk for faktisk deltakelse i kontrollen. C-719/20 Comune di Lerici viser at kravet må være oppfylt også etter omorganiseringer.
Hva er «styrende organer»? Vurderingen kan ikke låses til én organbetegnelse; det avgjørende er om oppdragsgiverne gjennom representasjon i disse organene faktisk er koblet inn i beslutningssystemet. I aksjeselskaper vil generalforsamlingen og styret typisk være sentrale; i interkommunale selskaper representantskapet. KOFA 2023/755 illustrerer at representasjon i generalforsamlingen som velger styret, kombinert med kvalifiserte flertallskrav, kan være tilstrekkelig.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-4.3.5-1 - DFØ Veileder – 4.3.5 Utvidet egenregi ved felles kontroll (del 1/4) - DFØ - 2026-04-26 Case C-383/21 - EU C-383/21 - EU-domstolen - 2022-12-22 Case C-182/11 - EU C-182/11 - EU-domstolen - 2012-11-29 2023/755 - KOFA 2023/755 Tjeldsund kommune dfo-veileder-4.3.5-3 - DFØ Veileder – 4.3.5 Utvidet egenregi ved felles kontroll (del 3/4) - DFØ - 2026-04-26 Case C-719/20 - EU C-719/20 - EU-domstolen - 2022-05-12 Note 9: Bestemmende innflytelse over strategiske mål og viktige beslutninger Bestemmende innflytelse over strategiske mål og viktige beslutninger
Bokstav b angir det materielle kjernekravet for felles kontroll. Ordlyden må leses samlet: «I fellesskap» viser at kontrollen kan være kollektiv. «Utøver» peker mot faktisk og virksom kontroll, ikke bare en sovende kompetanse. «Bestemmende innflytelse» markerer at ordinær eier- eller aksjonærinnflytelse ikke er tilstrekkelig. «Over både» knytter kravet til to beslutningsnivåer som begge må dekkes.
C-182/11 Econord er hovedkilden: kontrollen må være «reell, effektiv, strukturell og funksjonell». En rent formell minoritetsposisjon er ikke nok dersom majoritetseieren i realiteten styrer alene. Lovteksten kodifiserer i stor grad den målestokken Econord-dommen oppstiller.
C-324/07 Coditel Brabant presiserer at felles kontroll kan utøves gjennom kollegiale organer og flertallsbeslutninger – det kreves ikke at alle oppdragsgivere hver for seg kan instruere rettssubjektet.
C-15/13 Datenlotsen avgrenser negativt: kontroll som bare gjelder et avgrenset saksområde , er ikke tilstrekkelig. Oppdragsgiverne må ha innflytelse over rettssubjektets overordnede styring. Formuleringen «over både» understøtter at kontrollen må omfatte spennvidden fra strategiske mål til sentrale løpende beslutninger.
«Viktige beslutninger» retter seg mot selskapets eller enhetens egne sentrale disposisjoner – ikke bare et avgrenset funksjonsområde. C-458/03 Parking Brixen viser at styrets vide fullmakter og selskapets selvstendige stilling kan tale mot at kontrollkravet er oppfylt. Det kreves ikke løpende detaljstyring, men at de kontrollerende oppdragsgiverne samlet har reell styring med vesentlige virksomhetsbeslutninger.
C-719/20 Comune di Lerici viser at kravet gjelder løpende , ikke bare på tildelingstidspunktet.
KOFA 2023/755 konkretiserer praktisk: Det avgjørende var ikke eierandelens størrelse, men styringsmekanismene – alle eierkommuner var representert i generalforsamlingen, styret ble valgt derfra, og aksjonæravtalen oppstilte 85 prosents flertallskrav for en rekke sentrale beslutninger. Strategisk beslutningsmyndighet var dessuten flyttet fra styret til generalforsamlingen.
Sentrale vurderingstemaer er kompetanseplassering (budsjett, større investeringer, organisatoriske endringer, nøkkelledelse), stemmeregler, kvalifiserte flertallskrav og faktisk styreautonomi.
Relaterte rettskilder Case C-15/13 - EU C-15/13 - Generaladvokat - 2014-05-08 Case C-182/11 - EU C-182/11 - EU-domstolen - 2012-11-29 Case C-324/07 - EU C-324/07 - Generaladvokat - 2008-11-13 2023/755 - KOFA 2023/755 Tjeldsund kommune Case C-719/20 - EU C-719/20 - EU-domstolen - 2022-05-12 Case C-458/03 - EU C-458/03 - EU-domstolen - 2005-10-13 Note 10: Interessefellesskap – fravær av motstridende interesser Interessefellesskap – fravær av motstridende interesser
Bokstav c stiller et selvstendig, negativt avgrenset tilleggsvilkår: Det kontrollerte rettssubjektet må ikke forfølge interesser i strid med de kontrollerende oppdragsgivernes. Ordlyden «forfølger» peker mot en realitetsvurdering av virksomhetens interesser og målsettinger, mens terskelen «i strid med» tilsier at det er motstridende, konkurrerende eller selvstendige interesser som er problemet – ikke enhver nyanseforskjell.
Bokstav c fungerer som en materiell kontrollsikring : Selv om oppdragsgiverne er representert og formelt kan utøve innflytelse (bokstav a og b), foreligger det ikke felles kontroll dersom rettssubjektet i realiteten er innrettet mot andre interesser. Vilkåret er kvalitativt og skiller seg fra det kvantitative aktivitetskriteriet i første ledd bokstav b.
Kildesituasjonen. Det tilgjengelige kildematerialet inneholder ikke EU-domstolspraksis som uttrykkelig tolker dette delvilkåret i en felles kontroll-sammenheng etter artikkel 12 nr. 3 i direktiv 2014/24/EU. Et kontrollert databasesøk rettet mot dette spørsmålet ga heller ingen relevante treff. Vilkåret må derfor tolkes primært ut fra ordlyden, systematikken og de mer generelle kildene som belyser kontrollvurderingen.
DFØs veileder punkt 4.3.5 fremhever at det ved vurderingen kan være relevant å se hen til vedtekter eller lignende der rettssubjektets formål er fastlagt. Veilederen om leverandørens markedsorientering (punkt 4.3.1.3) peker på relevante indikatorer: virksomhetens formål etter vedtekter, oppgaver utover tradisjonelle offentlige oppgaver, aktivitet utenfor eiernes territorium, adgang til å kontrahere med private aktører, og eventuelle privatiseringsplaner. Disse momentene passer godt under bokstav c fordi de sier noe om hvorvidt rettssubjektet utvikler en egeninteresse som ikke er sammenfallende med eiernes offentlige interesser.
Vurderingen er helhetlig: At rettssubjektet utfører enkelte oppgaver for andre, er ikke i seg selv avgjørende. Spørsmålet er om slike trekk uttrykker interesser som står i motsetning til de kontrollerende oppdragsgivernes. Veilederne er sekundærkilder og kan ikke utvide eller innsnevre forskriftsteksten, men gir nyttige praktiske holdepunkter i fraværet av direkte EU-rettslig praksis.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-4.3.1.3-1 - DFØ Veileder – 4.3.1.3 Leverandørens markedsorientering - DFØ - 2026-04-26 dfo-veileder-4.3.5-2 - DFØ Veileder – 4.3.5 Utvidet egenregi ved felles kontroll (del 2/4) - DFØ - 2026-04-26
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 3-2 - Felles kontroll
§ 3-2 – Generell paragrafkommentar: Utvidet egenregi ved felles kontroll
Bestemmelsens funksjon
§ 3-2 regulerer utvidet egenregi ved felles kontroll og gjennomfører direktiv 2014/24/EU artikkel 12 nr. 3. Bestemmelsen gir unntak fra anskaffelsesregelverket når flere oppdragsgivere i fellesskap kontrollerer et annet rettssubjekt og bruker dette som en felles intern enhet. Bestemmelsen supplerer § 3-1: den får selvstendig funksjon når den enkelte oppdragsgiver ikke alene oppfyller kontrollvilkåret, men kontrollen kan etableres kollektivt – typisk i interkommunale selskapsstrukturer.
Vilkårsstruktur
Første ledd oppstiller tre kumulative ytre vilkår: felles kontroll som svarer til kontroll over egen virksomhet (bokstav a), aktivitetskrav på mer enn 80 prosent (bokstav b), og fravær av direkte private eierandeler (bokstav c). Alle vilkårene må være oppfylt samtidig og løpende gjennom kontraktsperioden.
Annet ledd konkretiserer bare første ledd bokstav a gjennom tre kumulative delvilkår: representasjon i styrende organer (bokstav a), felles bestemmende innflytelse over strategiske mål og viktige beslutninger (bokstav b), og at rettssubjektet ikke forfølger motstridende interesser (bokstav c). Annet ledd er altså en legaldefinisjon av kontrollkravet, ikke et selvstendig unntak.
EU-rettslig bakgrunn
Det overordnede utgangspunktet er C-107/98 Teckal, som etablerte grunnvilkårene for egenregi. Disse ble utviklet for felles kontroll gjennom særlig C-324/07 Coditel Brabant (felles kontroll gjennom kollegiale organer er tilstrekkelig) og C-182/11 Econord (kontrollen må være reell, effektiv, strukturell og funksjonell – ren formell minoritetsposisjon er ikke nok). C-383/21 Sambre & Biesme er den mest sentrale dommen for tolkningen av annet ledd og avklarer at representasjonskravet i bokstav a er et selvstendig vilkår som krever direkte representasjon.
Avgrensning
Bestemmelsen må avgrenses i to retninger. Mot intern offentlig omorganisering: reelle kompetanseoverføringer faller utenfor allerede før egenregivurderingen, jf. C-51/15 Remondis. Mot offentlig-offentlig samarbeid: mangler kontrollstrukturen, er spørsmålet om vilkårene for horisontalt samarbeid etter § 3-3 er oppfylt, jf. C-480/06 Stadtreinigung Hamburg.
Norsk praksis
KOFA 2023/755 (Tjeldsund kommune) er den viktigste norske anvendelsen. Nemnda godtok felles kontroll ved bare 0,81 prosent eierandel, basert på at aksjonæravtalens krav om 85 prosent flertall for sentrale beslutninger ga minoritetsaksjonærene reell deltakelse i kontrollen.
Beregning og sekundærkilder
Aktivitetskravet beregnes etter § 3-4. KOFA 2023/0147 aksepterte kostnadsbasert metode der denne ga et mer dekkende bilde enn omsetning. C-692/23 avklarer at konsernstrukturer krever konsolidert vurdering. DFØs veileder punkt 4.3.5 gir en samlet praktisk fremstilling, men er en sekundærkilde som ikke kan bære tolkningen alene.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap3_7_opus46_v2_pass2_klar_2026-06-20).