Leverandørens markedsorientering

Leverandørens markedsorientering, altså i den grad leverandøren forfølger kommersielle snarere enn allmenne formål, er også et moment som oppdragsgiver må ta i betraktning ved vurderingen av oppdragsgivers muligheter til å kontrollere leverandøren. EU-domstolen har slått fast at selv om oppdragsgiver er sterkt representert i leverandørens virksomhet og således har sikret seg kontrollbeføyelser som begrenser leverandørens selvstendighet, så vil en utstrakt markedsorientering hos leverandøren kunne undergrave den kontrollen som oppdragsgiver derved har sikret seg. Dette er en annen vurdering enn vurdering av aktivitetskriteriet som omtales nedenfor. Vurderingen her knytter seg til om oppdragsgiver har tilstrekkelig kontroll.

Når EU-domstolen vurderer om leverandøren er «markedsorientert», tar den utgangspunkt i det formål leverandørselskapet forfølger. Virksomhetens formål kan for eksempel fremgå av det lovverket og de vedtekter som regulerer selskapets virksomhet. Momenter som inngår i denne vurderingen, er blant annet om leverandøren utfører oppgaver utover mer tradisjonelle offentlige oppgaver, om leverandøren driver virksomhet utenfor oppdragsgivers territorium, leverandørens mulighet til å kontrahere med tredjepersoner - særlig private aktører - og om det foreligger planer om å privatisere leverandørens virksomhet.