Rettslig kjerne
Dommen avklarer skillet mellom selskapsrettslig organisering og anskaffelsesplikt. EU-domstolen slo fast at opprettelsen av et offentlig-privat fellesforetak som sådan ikke er regulert av direktiv 2004/18. Dette utelukker likevel ikke at en tilknyttet forpliktelse til å kjøpe tjenester fra foretaket kan være en offentlig tjenestekontrakt. Dersom en blandet ordning består av elementer som er uadskillelig forbundet, må den vurderes samlet. Den rettslige kvalifikasjonen beror da på kontraktens hovedformål eller fremherskende element. En oppdragsgiver kan ikke omgå anskaffelsesreglene ved å innarbeide et tjenestekjøp i en kapitaltransaksjon eller i etableringen av et fellesforetak. Domstolen fremhevet også at Teckal-unntaket ikke kan anvendes når et privat foretak deltar i kapitalen til enheten, selv ved minoritetsandel. For tjenester i vedlegg II B gjelder ikke direktivets fulle prosedyresett, men de grunnleggende prinsippene og de særskilte bestemmelsene i direktivet kan likevel få betydning avhengig av kontraktens karakter og interesse over landegrensene.
Faktum
Oulun kaupunki besluttet å etablere et aksjeselskap sammen med den private virksomheten ODL Terveys Oy. Partene skulle eie halvparten hver og utøve felles styring. Formålet var å levere tjenester innen helse og trivsel på arbeidsplassen, med sikte på både offentlige og private kunder. Samtidig forpliktet kommunen seg til i en overgangsperiode på fire år å kjøpe bedriftshelsetjenester til egne ansatte fra det nye fellesforetaket. Verdien av disse tjenestene var anslått til om lag 18 millioner euro, mens fellesforetakets samlede forventede omsetning i perioden var om lag 90 millioner euro. Kommunen og den private partneren skulle også skyte inn hver sine eksisterende virksomhetsenheter som tingsinnskudd. Valget av privat partner ble ikke foretatt etter konkurranse, og kommunen gjennomførte heller ingen anskaffelsesprosedyre for tjenestekjøpet i overgangsperioden. Konkurrerende tilbydere angrep ordningen for markkinaoikeus.
Domstolens vurdering
Domstolen tok utgangspunkt i at Oulun kaupunki var en offentlig oppdragsgiver, at de aktuelle ytelsene var helsetjenester etter vedlegg II B til direktiv 2004/18, og at den anslåtte kontraktsverdien oversteg terskelverdien. Kommunens forpliktelse til å kjøpe tjenestene fra fellesforetaket innebar derfor i utgangspunktet en gjensidig bebyrdende avtale om tjenester.
Deretter presiserte Domstolen at direktivet ikke skiller mellom kontrakter som gjelder oppdragsgiverens allmennrettede oppgaver og kontrakter som gjelder behov knyttet til oppdragsgiverens rolle som arbeidsgiver. At tjenestene skulle leveres til kommunens ansatte, tok derfor ikke forholdet ut av anskaffelsesregelverket.
Domstolen fremhevet videre at en offentlig myndighet står fritt til å utføre oppgaver med egne ressurser eller i samarbeid med andre offentlige myndigheter, men at Teckal-unntaket ikke kommer til anvendelse når et privat foretak deltar i den kontraherende enhetens kapital. Privat eierskap utelukker kontroll tilsvarende den oppdragsgiveren utøver over egne tjenestegrener.
Når det gjaldt den konkrete ordningen, slo Domstolen fast at etableringen av et offentlig-privat fellesforetak i seg selv ikke omfattes av direktiv 2004/18. Likevel må det kontrolleres om en kapitaltransaksjon i realiteten skjuler tildeling av en offentlig kontrakt til den private partneren eller til det offentlig-private foretaket. Anskaffelsesreglene kan ikke settes til side bare fordi kontrakten er integrert i en bredere samarbeids- eller selskapsstruktur.
For blandede kontrakter gjentok Domstolen at dersom elementene er uadskillelig forbundet og danner en udelelig helhet, skal ordningen bedømmes samlet på grunnlag av hovedformålet eller det fremherskende elementet. Den nasjonale domstolen måtte derfor undersøke om kommunens forpliktelse til å kjøpe bedriftshelsetjenester kunne skilles ut fra opprettelsen av fellesforetaket, eller om den var en økonomisk og funksjonell forutsetning for etableringen. Ved denne vurderingen måtte det ses på objektive omstendigheter, ikke bare partenes erklærte hensikter. Dersom tjenestekjøpet var et uadskillelig og fremherskende element, måtte direktivets regler anvendes på hele ordningen. Dersom det derimot var tale om et reelt selskapsopprettelsesgrep der tjenesteelementet ikke var hovedformålet, falt etableringen som sådan utenfor direktivet. Den endelige subsumsjonen ble overlatt til markkinaoikeus.
Konklusjon
EU-domstolen konkluderte ikke med om Oulun kaupunkis ordning faktisk var en offentlig tjenestekontrakt, men ga tolkningsrammen. Opprettelse av et offentlig-privat fellesforetak er ikke i seg selv omfattet av direktiv 2004/18. Dersom oppdragsgiverens forpliktelse til å kjøpe tjenester fra foretaket er en uadskillelig del av ordningen og utgjør hovedformålet eller et fremherskende element, må ordningen likevel behandles etter anskaffelsesreglene. Den nasjonale domstolen måtte avgjøre dette på grunnlag av en samlet og objektiv vurdering.
Praktisk betydning
Dommen er viktig for oppdragsgivere som organiserer tjenesteproduksjon gjennom offentlig-private samarbeidsmodeller, selskapsdannelser eller virksomhetsoverdragelser. Den viser at anskaffelsesplikten ikke kan omgås ved å pakke et tjenestekjøp inn i etableringen av et fellesforetak. Ved blandede transaksjoner må oppdragsgiver analysere om tjenesteelementet er selvstendig, uadskillelig eller det fremherskende elementet. Dommen er særlig relevant ved etablering av selskaper for helse-, velferds- og andre tjenester der oppdragsgiver samtidig forplikter seg til avtak eller kjøp i en overgangsperiode. Den minner også om at in-house-unntaket ikke er tilgjengelig når en privat aktør deltar i kapitalen.