Rettslig kjerne
Dommen etablerer to sentrale rettssetninger. For det første må medlemsstatene sikre effektive og raske klagemuligheter også mot beslutninger som treffes før en formell anskaffelsesprosedyre er innledet, herunder beslutningen om at en kontrakt ikke skal konkurranseutsettes eller antas å falle utenfor anskaffelsesregelverket. Klagemuligheten kan ikke gjøres avhengig av at prosedyren har nådd et bestemt formelt stadium. For det andre presiserer dommen grensene for in-house-unntaket i Teckal-praksisen: Dersom kontrakten skal inngås med et rettslig atskilt selskap hvor det også finnes privat kapital, kan oppdragsgiver ikke anses å utøve kontroll tilsvarende den over egne avdelinger. Tilstedeværelsen av privat kapital, også som minoritetsandel, utelukker derfor bruk av in-house-unntaket. Følgen er at de ordinære prosedyrene etter tjenestedirektivet må anvendes når kontrakten ellers faller innenfor direktivets personelle og materielle virkeområde.
Faktum
Stadt Halle besluttet uten kunngjort konkurranse å tildele RPL Recyclingpark Lochau GmbH en kontrakt om planlegging av forbehandling, gjenvinning og avhending av avfall, og å innlede forhandlinger med sikte på en senere kontrakt om håndtering av restavfall. RPL Lochau var et aksjeselskap hvor 75,1 % av kapitalen indirekte var offentlig eid gjennom kommunale selskaper, mens 24,9 % var eid av et privat selskap. TREA Leuna, som også ønsket å levere de aktuelle tjenestene, angrep fremgangsmåten og anførte at kontrakten skulle vært konkurranseutsatt. Byen Halle gjorde gjeldende at saken ikke kunne prøves fordi ingen formell tildelingsprosedyre var startet, og at forholdet uansett var intern egenregi. Den nasjonale domstolen forela derfor spørsmål om både klageadgangens rekkevidde og om blandet offentlig-privat eierskap er forenlig med in-house-unntaket.
Domstolens vurdering
EU-domstolen tok først stilling til håndhevelsesdirektivet 89/665. Domstolen la vekt på direktivets formål om effektive og hurtige rettsmidler for å sikre reell gjennomføring av anskaffelsesreglene og beskyttelse av gjennomsiktighet og ikke-diskriminering. Uttrykket «beslutninger truffet av oppdragsgiverne» i artikkel 1 nr. 1 ble tolket vidt. Det omfatter ikke bare beslutninger i en allerede igangsatt konkurranse, men enhver beslutning som faller inn under anskaffelsesretten og som kan krenke den. Dette inkluderer beslutninger forut for en formell kunngjøring, som vurderingen av om en kontrakt er omfattet av direktivet eller om anskaffelsen kan unntas. Klagemulighet skal foreligge fra det tidspunkt oppdragsgiveren har gitt uttrykk for sin vilje på en måte som er egnet til å ha rettsvirkning. Medlemsstatene kan derfor ikke knytte klageadgangen til at et bestemt formelt stadium er nådd.
Deretter behandlet Domstolen spørsmålet om direkte tildeling til et halvoffentlig selskap. Den tok utgangspunkt i at anskaffelsesdirektivene skal åpne offentlige kontrakter for konkurranse, og at unntak må tolkes strengt. Etter Teckal-praksisen kan det i visse tilfeller foreligge et in-house-forhold når oppdragsgiver utøver kontroll over den rettslig adskilte enheten tilsvarende kontrollen over egne avdelinger, og enheten utfører hoveddelen av sin virksomhet for den eller de kontrollerende myndighetene. Domstolen presiserte imidlertid at denne logikken ikke kan anvendes når et privat foretak deltar i kapitalen til selskapet som skal motta kontrakten. Privat kapital innebærer at selskapet også forfølger private interesser, som skiller seg fra hensynene som styrer oppdragsgiverens egne avdelinger. Videre ville direkte tildeling til et slikt blandet selskap uten konkurranse gi det private medeierforetaket en fordel fremfor konkurrenter og undergrave fri og uforvridd konkurranse samt likebehandling. På denne bakgrunn fastslo Domstolen at tilstedeværelsen av privat kapital, selv som minoritetsandel, under enhver omstendighet utelukker at kontrollkriteriet for in-house kan anses oppfylt. Følgelig måtte de ordinære prosedyrene etter direktiv 92/50 anvendes.
Konklusjon
Domstolen svarte at håndhevelsesdirektivet krever prøvingsadgang også for beslutninger som treffes før en formell anskaffelsesprosedyre er innledet, herunder beslutningen om å unnlate konkurranse. Klagemulighet skal finnes fra det tidspunkt oppdragsgiveren uttrykker en vilje som kan ha rettsvirkning. Videre fastslo Domstolen at en oppdragsgiver ikke kan tildele en kontrakt direkte som in-house når mottakeren er et rettslig atskilt selskap med både offentlig og privat eierskap. Selv en minoritetsandel privat kapital utelukker dette unntaket.
Praktisk betydning
Dommen er grunnleggende for to deler av anskaffelsesretten. Den styrker håndhevelsen ved å klargjøre at en oppdragsgiver ikke kan unndra seg prøving ved å unnlate å starte en formell konkurranse. I tillegg trekker den en klar grense for egenregi/in-house: Dersom det finnes privat kapital i selskapet som skal motta kontrakten, må oppdragsgiver som utgangspunkt konkurranseutsette kontrakten når regelverket ellers kommer til anvendelse. For offentlige oppdragsgivere betyr dette at organisering gjennom blandede selskaper ikke gir adgang til å omgå kunngjørings- og konkurranseplikten. Dommen har derfor stor betydning ved selskapsorganisering, avfallssektoren og vurderingen av direkteanskaffelser.