Noter
Note 1: Vilkåret «kan skilles fra hverandre på en objektiv måte» Vilkåret «kan skilles fra hverandre på en objektiv måte»
Innhold og funksjon
Vilkåret om at ytelsene «kan skilles fra hverandre på en objektiv måte» er det styrende inngangsvilkåret i første ledd. Det avgjør om oppdragsgiver har valgfrihet mellom separate kontrakter og én blandet kontrakt (første ledd), eller er henvist til hovedelementregelen (annet ledd). Uttrykket «objektiv» tilsier at vurderingen skal være etterprøvbar og forankret i ytelsenes art og innbyrdes sammenheng, ikke i oppdragsgivers preferanser.
DFØs veileder punkt 6.2.3.1 presiserer at det ikke er tilstrekkelig at oppdragsgiver viser til et ønske om samlet kontrakt; det må påvises objektive forhold – typisk tekniske eller økonomiske grunner – som gjør en samlet kontrakt nødvendig. DFØ veileder punkt 6.5.1 viser til KOFA 2021/369 som eksempel: skoleskyss og bestillingstrafikk på den ene siden og opsjon på enerett for drosjetransport på den andre ble ansett som ytelser som kunne skilles fra hverandre på en objektiv måte.
Vurderingsmomenter
Momenter som taler for at ytelsene kan skilles, er at delytelsen er identifiserbar, skjer mot eget vederlag og faktisk kan anskaffes separat. I KOFA 2012/113 (Lenvik kommune) ble prosjektledelsesdelen ansett som en selvstendig tjenesteanskaffelse nettopp fordi den var identifiserbar, levert mot vederlag og faktisk ble kjøpt eksternt. Momenter som taler mot skillbarhet er funksjonell avhengighet, at én leverandør i realiteten må levere hele ytelsen, og at den ene delen bare er en nødvendig følge av den andre. I EU-domstolens dom C-145/08 (Club Hotel Loutraki) ble elementene ansett som «gjensidig forbundet, uadskillelig knyttet til hverandre», slik at oppdeling ikke var reell.
EU-domstolens dom C-769/23 bekrefter det generelle prinsippet: der delene objektivt kan skilles, kan oppdragsgiver velge separate kontrakter eller én samlet kontrakt, forutsatt at sammensetningen ikke brukes til å omgå regelverket. Administrativ bekvemmelighet alene er ikke tilstrekkelig.
Praktisk konsekvens
Dersom ytelsene kan skilles, har oppdragsgiver valgfriheten i første ledd. Dersom de ikke kan skilles, gjelder annet ledds pliktregel om hovedelementet. Oppdragsgiver bør dokumentere vurderingen, da valget mellom første og annet ledd har direkte konsekvenser for hvilket regelsett som gjelder.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-6.5.1-1 - DFØ Veileder – 6.5.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte - DFØ - 2026-04-26 Sag C-769/23 - EU C-769/23 - EU-domstolen - 2025-12-18 Case C-145/08 - EU C-145/08 - EU-domstolen - 2010-05-06 dfo-veileder-6.2.3.1-1 - DFØ Veileder – 6.2.3.1 Når kan en ytelse skilles fra en annen på en objektiv måte? - DFØ - 2026-04-26 2012/113 - 2012/113 Lenvik kommune - KOFA - 2013-12-09 Note 2: Konsesjonsbegrepet og valgretten i første ledd Konsesjonsbegrepet og valgretten i første ledd
Konsesjonsbegrepet som inngangsvilkår
Før oppdragsgiver kan benytte valgretten i første ledd, må det avklares at én del av anskaffelsen faktisk er en konsesjon. Uttrykket «delvis innebærer en konsesjon» sikter til en materiell klassifisering etter EU/EØS-rettslige kriterier, ikke til partenes betegnelse. To kumulative vilkår må være oppfylt: (1) leverandørens vederlag består helt eller delvis i retten til å utnytte tjenesten eller bygge- og anleggsarbeidet, og (2) leverandøren overtar en reell driftsrisiko.
C-274/09 (Privater Rettungsdienst) er den sentrale EU-rettslige kilden. Domstolen fastslo at risikoen ikke behøver å være stor; også en begrenset, men faktisk, driftsrisiko er tilstrekkelig. Risiko som bare skyldes dårlig ledelse er ikke relevant. C-382/05 presiserer at direkte betaling fra oppdragsgiver og stabiliserende mekanismer (minimumsvolum, prisjustering) trekker mot ordinær kontrakt, ikke konsesjon. E-08/23 (Trannel International) avgrenser konsesjonsbegrepet nedover: rene tillatelser eller lisenser uten kontraktskarakter faller utenfor.
I norsk praksis er KOFA 2022/158 (Tysvær kommune) og KOFA 2022/5 (KODE) illustrerende for tilfeller der konsesjon ikke forelå fordi driftsrisikoen ikke var reelt overført. KOFA 2021/369 (Ferder Taxi) er det sentrale eksempelet på at konsesjon forelå : eneretten for drosjetransport var en konsesjon fordi leverandøren bar driftsrisikoen og ikke mottok vederlag fra oppdragsgiver.
Valgretten
Når inngangsvilkårene er oppfylt, gir første ledd oppdragsgiver en valgrett : enten separate kontrakter (bokstav a) eller én blandet kontrakt etter forskriften (bokstav b). Valgretten gjelder kontraktsstrukturen , ikke frihet til å velge regelsett. Ved én blandet kontrakt kan terskelverdikorreksjonen i første ledd annet punktum likevel føre til at konsesjonskontraktforskriften skal gjelde (se egne noter).
Valgretten forutsetter korrekt klassifisering. Den oppstår ikke dersom den påståtte konsesjonsdelen i realiteten er en ordinær kontrakt, en tillatelse eller en enerettsordning.
Bred praksis om konsesjonsbegrepet
Den brede gjennomgangen av EU-domstolens og KOFAs praksis om konsesjonsbegrepet – herunder eldre praksis som C-324/98 (Telaustria), C-458/03 (Parking Brixen), KOFA 2005/86, KOFA 2009/119 m.fl. – er behandlet i kapittelbok om konsesjonsbegrepet. Disse kildene gir viktig bakgrunn, men gjelder ikke blandede anskaffelser direkte og er for omfangsrike for en frontnote.
Relaterte rettskilder 2021/369 - KOFA 2021/369 – Ferder Taxi AS - KOFA - 2021-07-02 Case C-274/09 - EU C-274/09 - EU-domstolen - 2011-03-10 Case C-382/05 - EU C-382/05 - EU-domstolen - 2007-07-18 2022/158 - 2022/1582 Tysvær kommune - KOFA 2022/5 - 2022/50 KODE Kunstmuseer og Komponisthjem - KOFA E-08/23 - E-8/23 - Trannel International Limited v Staten v/Kultur- og likestillingsdepartementet - EFTA-domstolen - 2024-05-13 Note 3: Separate kontrakter – bokstav a Separate kontrakter – bokstav a
Oppdelingsmodellen
Bokstav a gir oppdragsgiver adgang til å strukturere en objektivt delbar anskaffelse som flere selvstendige kontrakter, der hvert kontraktsforhold vurderes etter sitt eget regelsett. I § 6-4-sammenheng betyr dette at anskaffelsesforskriften anvendes på den ordinære anskaffelsesdelen, mens konsesjonskontraktforskriften anvendes på konsesjonsdelen.
Bokstav a er ikke et snevert unntak, men et ordinært strukturalternativ. NOU 2023:26 § 5-4 foreslår en regel med samme grunnstruktur og bekrefter at valgfriheten er et bærende trekk ved reguleringen. EU-domstolens dom i C-769/23 anerkjenner valgfriheten som et generelt EU-rettslig utgangspunkt ved objektivt delbare blandede kontrakter, men presiserer at valget ikke må være motivert av et ønske om å omgå det relevante direktivet.
Omgåelsesforbud
Oppdelingen kan ikke benyttes for å unndra deler av anskaffelsen fra det regelsettet som ellers ville gjelde. DFØ-veilederen punkt 6.6.1.1 fremhever at et valg om ikke å skille ytelsene må være objektivt begrunnet.
Terskelverdiregelen gjelder ikke
Terskelverdikorreksjonen i første ledd annet punktum gjelder bare når oppdragsgiver velger én blandet kontrakt etter bokstav b, ikke ved separate kontrakter etter bokstav a.
Relaterte rettskilder Sag C-769/23 - EU C-769/23 - EU-domstolen - 2025-12-18 dfo-veileder-6.6.1.1-1 - DFØ Veileder – 6.6.1.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte - DFØ - 2026-04-26 NOU 2023:26 - NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser - første delutredning - Anskaffelsesutvalget - 2023-11-10 Note 4: Blandet kontrakt etter forskriften – bokstav b Blandet kontrakt etter forskriften – bokstav b
Innhold
Når oppdragsgiver velger én blandet kontrakt etter bokstav b, innebærer det at anskaffelsesforskriftens prosedyreregler, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og øvrige bestemmelser gjelder for hele den samlede kontrakten – også for den delen som isolert sett ville vært en konsesjon.
KOFA 2021/369 – sentral kilde
KOFA 2021/369 (Ferder Taxi) er den sentrale kilden. Nemnda aksepterte at skoleskyss (FOA-ytelse) og opsjon på enerett for drosjetransport (konsesjon) ble gjennomført som én blandet kontrakt etter § 6-4 første ledd bokstav b. Avgjørelsen bekrefter at bestemmelsen gir en faktisk adgang til å samle ytelsene, og belyser også terskelverdikorreksjonen i praksis: fordi tjenestedelens verdi oversteg EØS-terskelverdien i § 5-3, kom ikke unntaket til anvendelse.
Terskelverdikorreksjonen
Valgfriheten er ikke ubetinget. Siste punktum i første ledd oppstiller en uttrykkelig korreksjonsregel: dersom FOA-delen ikke overstiger EØS-terskelverdiene i § 5-3, mens konsesjonsdelen overstiger terskelverdien i konsesjonskontraktforskriften § 5-1, skal konsesjonskontraktforskriften gjelde for den samlede kontrakten. Formålet er å hindre at oppdragsgiver omgår konsesjonskontraktdirektivets kunngjøringsplikt ved å legge til et lite anskaffelseselement.
Forholdet til annet ledd
Dersom ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte, er det ikke bokstav b som regulerer situasjonen, men annet ledd.
Relaterte rettskilder 2021/369 - KOFA 2021/369 – Ferder Taxi AS - KOFA - 2021-07-02 dfo-veileder-6.5.1-1 - DFØ Veileder – 6.5.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte - DFØ - 2026-04-26 Note 5: Terskelverdiunntaket Terskelverdiunntaket
Kumulative vilkår
Formuleringen «gjelder likevel» markerer et unntak fra hovedregelen i bokstav b. Ordlyden oppstiller to kumulative vilkår: (1) FOA-delen må ikke overstige EØS-terskelverdiene i § 5-3, og (2) konsesjonsdelen må overstige EØS-terskelverdiene i konsesjonskontraktforskriften § 5-1. Begge vilkårene må være oppfylt samtidig. Dersom FOA-delen overstiger terskelverdien, faller unntaket bort.
Verdivurdering del for del
Vurderingen foretas del for del, ikke ut fra samlet kontraktsverdi. Oppdragsgiver må dokumentere en forsvarlig forhåndsberegning for hver del. For konsesjonsdelen må verdiberegningen knyttes til leverandørens forventede samlede omsetning fra utnyttelsen gjennom hele kontraktsperioden, jf. KOFA 2024/1958. DFØ veileder 6.5.1 kommenterer bestemmelsen direkte og viser til KOFA 2021/369 som illustrasjon: unntaket kom der ikke til anvendelse fordi FOA-delen oversteg terskelverdien i § 5-3.
Formål
Regelen sikrer at den mest inngripende EØS-rettslige forpliktelsen – kunngjøringsplikten for konsesjoner over terskelverdi – ikke omgås gjennom kontraktssammenslåing.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-6.5.1-1 - DFØ Veileder – 6.5.1 Når ytelsene kan skilles fra hverandre på en objektiv måte - DFØ - 2026-04-26 2021/369 - KOFA 2021/369 – Ferder Taxi AS - KOFA - 2021-07-02 2024/1958 - KOFA 2024/1958 – Jon Martin Singsdal - KOFA - 2025-03-06 Note 6: Uskillbare ytelser – annet ledd Uskillbare ytelser – annet ledd
Terskel for uskillbarhet
Annet ledd gjelder den snevrere kategorien der oppdeling ikke er et reelt alternativ. Spørsmålet er ikke om oppdragsgiver foretrekker én samlet kontrakt, men om ytelsene etter sin art, funksjon og kontraktsstruktur reelt lar seg isolere. Ordlyden «objektiv» peker mot en etterprøvbar vurdering; oppdragsgiver kan ikke ensidig definere kontrakten som udelelig av rene hensiktsmessighetsgrunner.
I C-145/08 (Club Hotel Loutraki) fastslo EU-domstolen at kontraktens deler var «gjensidig forbundet, uadskillelig knyttet til hverandre» og måtte inngås med én og samme kontraktspart, slik at de utgjorde én udelelig helhet. C-333/20 (Berlin-saken) bekrefter at når elementer i en transaksjon er «uløselig forbundet», kan de ikke vurderes isolert; transaksjonen må bedømmes samlet.
I norsk praksis belyser KOFA 2010/215 (Hitra kommune) metoden: de øvrige arbeidene gikk ikke lenger enn det som var «naturlige og nødvendige følger» av masseuttaket, og hele avtalen ble vurdert samlet. KOFA 2013/110 (Rennesøy kommune) illustrerer tilsvarende at når ytelsen fremstår som én integrert leveranse som ikke lar seg dele uten å miste sin funksjon, er vilkåret oppfylt.
Momenter
Funksjonell avhengighet: Forutsetter delene hverandre?Leverandøridentitet: Må én og samme leverandør i realiteten levere hele ytelsen?Nødvendig følge: Er den ene delen bare en integrert følge av den andre?Reell versus formell oppdeling: Ville oppdeling bare være formell?Administrativ bekvemmelighet alene er ikke tilstrekkelig.
Relaterte rettskilder Case C-145/08 - EU C-145/08 - EU-domstolen - 2010-05-06 Case C-333/20 - EU C-332/20 - EU-domstolen - 2022-08-01 2010/215 - 2010/215 Hitra kommune - KOFA - 2011-04-04 2013/110 - 2013/110 Rennesøy kommune - KOFA - 2014-11-26 Note 8: Hovedelementsvurderingen Hovedelementsvurderingen
Metode
Uttrykket «kontraktens hovedelement» innebærer at hele den udelelige kontrakten kvalifiseres samlet. Spørsmålet er hvilket regelsett – anskaffelsesforskriften eller konsesjonskontraktforskriften – som skal gjelde for helheten. I C-145/08 (Club Hotel Loutraki) la EU-domstolen til grunn at en blandet transaksjon med uadskillelige elementer skal kvalifiseres etter hovedformålet eller det fremherskende elementet . C-215/09 (Mehiläinen Oy) presiserte at vurderingen må bygge på objektive omstendigheter , og at anskaffelsesreglene ikke kan omgås ved å innarbeide et anskaffelseselement i en bredere transaksjon. C-213/13 (Pizzarotti) bekrefter at kontraktens rettslige kvalifikasjon er et unionsrettslig spørsmål som beror på hovedformålet.
Grensen mot konsesjon: driftsrisiko som moment
Ved grensen mot konsesjon er spørsmålet om driftsrisiko sentralt. I C-486/21 behandlet EU-domstolen en blandet anskaffelse av elektriske delekjøretøy der spørsmålet var om kontrakten var en tjenestekonsesjon eller en offentlig varekontrakt. Domstolen understreket at klassifikasjonen må bero på kontraktens objektive hovedgjenstand , og at oppdragsgivers betegnelse eller CPV-kode ikke er avgjørende. Dommen viste direkte til konsesjonsdirektivet artikkel 20 nr. 4, som regulerer blandede kontrakter med elementer av konsesjoner og offentlige kontrakter, og presiserte at det sentrale kjennetegnet på en konsesjon er overføring av reell driftsrisiko – en risiko som må innebære «en reell eksponering for markedsvolatilitet, slik at et eventuelt estimert tap for konsesjonæren ikke bare er nominelt eller ubetydelig» (jf. direktivets artikkel 5 nr. 1 bokstav b siste avsnitt). For § 6-4 annet ledd betyr dette at spørsmålet om hva som er «hovedelementet» ikke kan løses ut fra kontraktsteknikk eller etiketter. Dersom kontraktens reelle tyngdepunkt er at leverandøren skal utnytte en tjeneste for egen regning og risiko, trekker det mot at konsesjonselementet er det dominerende.
Momenter
KOFA 2019/668 (Skeie Seating) fremhevet at verdi bare er ett moment ; også kontraktens formål, hvilke ytelser som faktisk karakteriserer kontrakten, og tekniske krav ble tillagt vekt. KOFA 2010/215 (Hitra kommune) viste at man må spørre om den ene delen bare er et middel for å realisere den andre.
DFØs veileder 6.5.2 gir samme hovedlinje: den blandede kontrakten skal følge reglene for hovedelementet. NOU 2023:26 § 5-6 viderefører kriteriet under betegnelsen «hovedgjenstand».
Sammenfatning
«Kontraktens hovedelement» må forstås som den ytelsen som etter en objektiv, helhetlig og funksjonell vurdering gir kontrakten dens rettslige og økonomiske hovedpreg.
Relaterte rettskilder Case C-145/08 - EU C-145/08 - EU-domstolen - 2010-05-06 dfo-veileder-6.5.2-1 - DFØ Veileder – 6.5.2 Når ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte - DFØ - 2026-04-26 Case C-486/21 - EU C-486/21 - EU-domstolen - 2022-11-10 2019/668 - KOFA 2019/668 – Skeie Seating AS - KOFA - 2020-08-11 Case C-213/13 - EU C-213/13 - EU-domstolen - 2014-07-10 2010/215 - 2010/215 Hitra kommune - KOFA - 2011-04-04 Case C-215/09 - EU C-215/09 - EU-domstolen - 2010-12-22 NOU 2023:26 - NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser - første delutredning - Anskaffelsesutvalget - 2023-11-10 Note 9: Inngangsvilkåret: en del av ytelsen er omfattet av forskriften Inngangsvilkåret: en del av ytelsen er omfattet av forskriften
Materiell klassifikasjon
Uttrykket forutsetter at den sammensatte anskaffelsen inneholder minst én delytelse som etter sitt materielle innhold er en vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakt regulert av anskaffelsesforskriften. Systematisk kommer dette klassifikasjonsspørsmålet før vurderingen av skillbarhet og hovedelement.
I C-264/03 (Kommisjonen mot Frankrike) avviste EU-domstolen at en avtale om delegert byggherrefunksjon falt utenfor direktivet bare fordi oppdragstakeren handlet i oppdragsgiverens navn; det avgjørende var avtalens materielle kjennetegn. I C-271/08 (Kommisjonen mot Tyskland) fastslo domstolen at sosiale formål eller tariffrettslig forankring ikke i seg selv tar en kontrakt ut av regelverket.
Dersom ingen del etter sitt innhold er en offentlig kontrakt omfattet av forskriften, er § 6-4 ikke anvendelig. Feilklassifisering på dette trinnet kan føre til at oppdragsgiver anvender feil regelsett for hele kontrakten.
Relaterte rettskilder Case C-264/03 - EU C-264/03 - EU-domstolen - 2005-10-20 Note 10: Tredje ledd – fortrengning til § 6-5 Tredje ledd – fortrengning til § 6-5
Fortrengningsnorm
Tredje ledd er en avgrensnings- og regelvalgsnorm. Formuleringen «i stedet» viser at § 6-5 fortrenger § 6-4 når kontrakten delvis inneholder forsvars- eller sikkerhetselementer. Ordlyden «delvis inneholder» er vid: det stilles ikke krav om at forsvars-/sikkerhetsdelen er dominerende. Selv et mindre slikt element utløser tredje ledd.
Bestemmelsen definerer ikke selv hva som kvalifiserer som et «forsvars- eller sikkerhetselement». Den avgrensningen må foretas etter § 6-5 og det underliggende regelverket, herunder FOSA og EØS-avtalen artikkel 123.
EU-domstolens avklaring i C-769/23
EU-domstolens dom i C-769/23 (avsagt 18. desember 2025) gir betydelig tolkningsstøtte. Domstolen la til grunn at lovvalget for slike blandede kontrakter skal avgjøres etter artikkel 16 i direktiv 2014/24, som er den regelen § 6-5 gjennomfører i norsk rett. Dommen underbygger dermed direkte tredje ledds fortrengningsvirkning. Domstolen fremhever også at kontraktssammensetningen ikke kan brukes til å omgå regelverket.
Praktisk konsekvens
Dersom oppdragsgiver i en situasjon etter første ledd velger separate kontrakter, er det etter ordlyden ikke lenger tale om «en blandet kontrakt» som tredje ledd retter seg mot. Tredje ledd retter seg mot lovvalget for den samlede kontrakten. DFØs veileder punkt 6.6.2.2 gir systematisk støtte ved å illustrere at forsvars- og sikkerhetselementer skal håndteres etter et eget normsett.
Relaterte rettskilder Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) - Regjeringen - 2026-04-05 Sag C-769/23 - EU C-769/23 - EU-domstolen - 2025-12-18 dfo-veileder-6.6.2.2-1 - DFØ Veileder – 6.6.2.2 Når ytelsene ikke kan skilles fra hverandre på en objektiv måte - DFØ - 2026-04-26
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 6-4 - Blandede anskaffelser som delvis er omfattet av forskriften og delvis innebærer en konsesjon
Paragrafkommentar til § 6-4
Bestemmelsens funksjon og systematikk
§ 6-4 er regelvalgsbestemmelsen for blandede anskaffelser som befinner seg i grenselandet mellom anskaffelsesforskriften og konsesjonskontraktforskriften. Bestemmelsen regulerer situasjonen der én og samme anskaffelse består av ytelser som dels er omfattet av anskaffelsesforskriften, dels innebærer en konsesjon. DFØs veileder til § 6-4 beskriver bestemmelsen nettopp slik (DFØ veileder 6.5-1).
Bestemmelsen følger det gjennomgående mønsteret i kapittel 6: først skilles det mellom ytelser som kan skilles fra hverandre på en objektiv måte (første ledd) og ytelser som ikke kan det (annet ledd). For skillbare ytelser gis oppdragsgiver valgfrihet mellom separate kontrakter og én blandet kontrakt, med en særskilt terskelverdikoordinering i første ledd annet punktum. For ikke-skillbare ytelser skal kontrakten kvalifiseres samlet etter hovedelementet. Tredje ledd skiller ut blandede kontrakter med forsvars- eller sikkerhetselementer til § 6-5.
Trinnvis metode
§ 6-4 forutsetter en trinnvis tilnærming:
Avgrensning mot nabobestemmelser
§ 6-4 må holdes atskilt fra § 6-2, som gjelder der den andre delen av kontrakten er unntatt fra anskaffelsesregelverket, og fra § 6-3, som gjelder blandede anskaffelser som delvis faller utenfor anskaffelsesregelverket. § 6-4 gjelder bare der den ene delen er regulert av anskaffelsesforskriften og den andre av konsesjonskontraktforskriften.
Den mest direkte norske kilden
KOFA 2021/369 (Ferder Taxi) er den mest direkte norske kilden til bestemmelsen. Saken gjaldt en konkurranse der skoleskyss ble kombinert med opsjon på enerett for drosjetransport. KOFA aksepterte at oppdragsgiver gjennomførte dette som én blandet kontrakt etter § 6-4 første ledd bokstav b, og belyste dermed både valgfriheten, konsesjonsklassifikasjonen og terskelverdiregelen i praksis.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap3_7_opus46_v2_pass2_klar_2026-06-20).