Rettslig kjerne
EU-domstolen presiserte at en blandet kontrakt med uadskillelige elementer skal kvalifiseres samlet etter det dominerende elementet. Når hovedformålet er erverv av 49 % av kapitalen i en offentlig virksomhet som ledd i privatisering, faller kontrakten samlet utenfor anskaffelsesdirektivene, selv om den også inneholder underordnede elementer om tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Dommen avklarer videre at direktiv 89/665 bare gjelder oppdragsgiverens beslutninger og unnlatelser, ikke vedtak fra andre offentlige myndigheter som deltar i prosessen etter nasjonal rett. Likevel kan slike vedtak påvirke konkurransens forløp eller utfall, og da krever EU-rettens alminnelige prinsipp om effektiv domstolsbeskyttelse at nasjonale prosessregler ikke gjør det umulig eller uforholdsmessig vanskelig å håndheve EU-rettslige rettigheter. Dette innebærer at medlemmer av et konsortium ikke kan avskjæres fra individuelt å kreve erstatning for egen skade som følge av et slikt vedtak.
Faktum
Sak C-145/08 gjaldt en gresk prosess om privatisering av selskapet Elliniko Kazino Parnithas AE. Den aktuelle kontrakten omfattet salg av 49 % av aksjene til en valgt tilbyder, overføring av retten til å utpeke flertallet i styret, drift av kasinoet i en tidsbegrenset periode og gjennomføring av en moderniserings- og utviklingsplan for kasinoet, hoteller og uteområder. Før kontrakten kunne undertegnes, skulle det nasjonale kringkastingsrådet (ESR) kontrollere om det forelå lovbestemt uforenlighet for eier- eller ledelsespersoner. Et tapt konsortium anfektet ESRs attest om at vinneren ikke var inhabil. Sak C-149/08 gjaldt en bygge- og anleggskonkurranse om rådhus i Thessaloniki, der ESR nektet å utstede nødvendig attest for ett konsortiumsmedlem. Spørsmålene oppsto fordi gresk prosessrett, slik den ble tolket, kunne kreve at alle konsortiemedlemmer måtte opptre samlet for å reise søksmål.
Domstolens vurdering
Domstolen tok først stilling til kontrakten i C-145/08. Den viste til fast praksis om at når en blandet kontrakt består av uadskillelige deler som utgjør en udelelig helhet, skal hele operasjonen bedømmes samlet etter kontraktens hovedformål eller fremherskende element. Denne metoden gjelder også når hovedformålet i seg selv ikke omfattes av anskaffelsesdirektivene. Etter domstolens vurdering var aksjesalget, driftsordningen og bygge- og anleggsforpliktelsene gjensidig forbundet og måtte inngås med én og samme kontraktspart. Hovedformålet var erverv av 49 % av aksjene i kasinoselskapet som ledd i en delvis privatisering. De øvrige elementene var underordnede. Siden avståelse av aksjer i forbindelse med privatisering ikke omfattes av anskaffelsesdirektivene, falt den samlede kontrakten utenfor direktivene. Dermed kom direktiv 89/665 heller ikke til anvendelse på denne kontrakten som sådan.
For C-149/08 presiserte domstolen at klagedirektiv 89/665 etter ordlyd og system gjelder oppdragsgiverens beslutninger eller unnlatelser. En avgjørelse fra ESR, som var en annen myndighet enn oppdragsgiveren, falt derfor ikke inn under direktivets klageordning. Dette utelukket likevel ikke EU-rettslige krav til domstolsbeskyttelse. Domstolen fremhevet at slike vedtak kan ha direkte betydning for konkurransens gang og til og med føre til utelukkelse av en tilbyder eller konsesjonshaver. Når unionsretten ikke fastsetter særskilte prosessregler for slike tvister, er det opp til medlemsstatene å fastsette kompetente domstoler og prosessregler, men underlagt ekvivalens- og effektivitetsprinsippet. Nasjonale regler kan derfor ikke tolkes slik at medlemmer av et bydende konsortium blir fratatt muligheten til individuelt å anlegge erstatningssøksmål for den skade de selv har lidt som følge av en slik beslutning fra en annen offentlig myndighet. Domstolen la særlig vekt på at individuell skade og individuell interesse i erstatning kan variere mellom konsortiemedlemmene. Den besvarte ikke de øvrige spørsmålene som ikke lenger var nødvendige.
Konklusjon
Domstolen fastslo at en blandet kontrakt om delvis privatisering, der aksjesalget er hovedformålet og tjeneste- og byggeelementene er underordnede og uadskillelig knyttet til dette, ikke omfattes av anskaffelsesdirektivene. Videre slo den fast at direktiv 89/665 bare gjelder oppdragsgiverens beslutninger og ikke vedtak fra andre offentlige myndigheter som deltar i prosessen. Likevel er EU-retten til hinder for nasjonale regler som avskjærer enkeltmedlemmer i et konsortium fra individuelt å kreve erstatning for egen skade som følge av slike vedtak.
Praktisk betydning
Dommen er viktig ved kvalifikasjon av blandede transaksjoner som kombinerer privatisering og anskaffelseslignende ytelser. Den bekrefter at vurderingen skal skje ut fra kontraktens dominerende element, ikke ved å isolere underordnede deler. For offentlige anskaffelser betyr dette at rene eller dominerende kapitaltransaksjoner som ledd i privatisering normalt faller utenfor anskaffelsesdirektivene. Samtidig klargjør dommen at prosessuelle garantier etter håndhevelsesdirektivet ikke automatisk gjelder for vedtak truffet av andre myndigheter enn oppdragsgiveren. Slike vedtak må likevel kunne prøves gjennom nasjonale ordninger som oppfyller kravene til effektiv domstolsbeskyttelse, særlig der de påvirker deltakelse, utelukkelse eller kontraktstildeling.