Noter
Note 1: Plikten til å utarbeide konkurransegrunnlag Plikten til å utarbeide konkurransegrunnlag
Hovedregelen er ubetinget: oppdragsgiver skal utarbeide et konkurransegrunnlag ved anskaffelser etter del III. «Konkurransegrunnlag» er definert i § 4-2 bokstav a som alle dokumenter oppdragsgiver utformer eller henviser til for å beskrive eller fastlegge anskaffelsen eller konkurransen, med unntak for kunngjøringen og ESPD-skjemaet. Plikten gjelder uavhengig av prosedyre, kontraktstype og om kontrakten er over eller under et bestemt beløp innenfor del III.
Formålet er at leverandørene skal ha et samlet informasjonsgrunnlag for å vurdere om de vil delta og for å utarbeide forespørsel eller tilbud. DFØs veiledning til § 14-1 (punkt 19.1 og 11.2.1) forklarer at dokumentene skal sette leverandørene i stand til å forstå hva oppdragsgiver etterspør, på hvilke vilkår og etter hvilke konkurranseregler.
Plikten innebærer også at dokumentene normalt må foreligge ferdig ved kunngjøring, jf. annet ledd. DFØ (punkt 34.2.3) fremhever at oppdragsgiver «ikke kan utsette utforming av konkurransegrunnlaget til senere i konkurransen».
Relaterte rettskilder dfo-veileder-19.1-1 - DFØ Veileder – 19.1 Hva er konkurransegrunnlaget? - DFØ - 2026-04-26 dfo-veileder-34.2.3-1 - DFØ Veileder – 34.2.3 Kunngjøring - DFØ - 2026-04-26 Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) - Regjeringen - 2026-04-05 Note 2: Unntaket – kunngjøringen erstatter konkurransegrunnlaget Unntaket – kunngjøringen erstatter konkurransegrunnlaget
Unntaket forutsetter at kunngjøringen faktisk inneholder opplysningene etter tredje og fjerde ledd. Formuleringen «med mindre» markerer at dette er et snevert og innholdsstyrt unntak, ikke en fri adgang til å velge mellom kunngjøring og konkurransegrunnlag.
En tittel, CPV-kode, kort omtale eller overordnet behovsbeskrivelse er normalt ikke tilstrekkelig. DFØs veileder (punkt 11.2.2) legger til grunn at oppdragsgiver alltid skal gjøre en «selvstendig vurdering av hvilke konkrete opplysninger som vil være av betydning». Tilstrekkeligheten må vurderes materielt – fra leverandørperspektivet.
KOFA 2021/351 (Stord Taxi) viser at kunngjøring og konkurransegrunnlag kan leses i sammenheng, slik at opplysninger ikke nødvendigvis må gjentas. Samtidig fant nemnda at manglende estimert verdi per delkontrakt var et brudd når opplysningen ikke fremgikk noe sted. KOFA 2015/108 presiserer at det ikke er tilstrekkelig at informasjonen finnes via lenke til konkurransedokumentene – den må være beskrevet i selve kunngjøringen.
Konsistens er også et krav. Motstrid mellom kunngjøring og konkurransegrunnlag om sentrale forhold, for eksempel prosedyrevalg, utelukker normalt at opplysningen kan anses «tilstrekkelig beskrevet», jf. KOFA 2010/233 og KOFA 2013/43.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-11.2.2-1 - DFØ Veileder – 11.2.2 Konkurransegrunnlagets innhold (del 1/3) - DFØ - 2026-04-26 2013/43 - 2013/43 Porsanger kommune - KOFA - 2014-10-30 2021/351 - KOFA 2021/351 – Stord Taxi SA - KOFA - 2021-04-16 2010/233 - 2010/233 Tjøme kommune - KOFA - 2010-09-20 2015/108 - 2015/108 Universitetssykehuset Nord-Norge HF - KOFA - 2016-01-11 Note 3: Tidspunktet for tilgjengeliggjøring Tidspunktet for tilgjengeliggjøring
Annet ledd oppstiller et krav om samtidighet: konkurransegrunnlaget skal gjøres tilgjengelig fra den dagen konkurransen kunngjøres i TED eller invitasjonen sendes. DFØs veileder (punkt 19.4) beskriver dette som «et absolutt krav» og fastslår at oppdragsgiver «ikke har mulighet til å utsette planlegging og utforming av konkurransegrunnlaget til senere i konkurransen».
Bestemmelsen innebærer at kravspesifikasjon, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier, kontraktsvilkår og andre sentrale dokumenter som utgangspunkt må være avklart før kunngjøring. For åpen anbudskonkurranse, der tilbudene i utgangspunktet er endelige, er dette særlig viktig, men poenget gjelder som et alminnelig utslag av forutberegnelighet.
For totrinnsprosedyrer åpner § 23-2 fjerde ledd for at enkelte opplysninger kan gis senere – for eksempel frist og adresse for tilbudsmottak og detaljer om dialog. DFØ (punkt 19.4) presiserer at dette er et snevert unntak; kjernen i konkurransen må være beskrevet ved kunngjøringen.
Henvisningen til § 14-3 knytter tidskravet til tilgangsmåten. Utgangspunktet er gratis, direkte og ubegrenset elektronisk tilgang, jf. § 14-3 første ledd. Der deler av konkurransegrunnlaget ikke kan gis slik tilgang, skal kunngjøringen eller invitasjonen angi alternativ tilgangsmetode, og fristen skal som hovedregel forlenges med fem dager.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-19.4-1 - DFØ Veileder – 19.4 Når skal konkurransegrunnlaget gjøres tilgjengelig? (del 1/3) - DFØ - 2026-04-26 dfo-veileder-34.2.3-1 - DFØ Veileder – 34.2.3 Kunngjøring - DFØ - 2026-04-26 dfo-veileder-34.3.3-1 - DFØ Veileder – 34.3.3 Kunngjøring - DFØ - 2026-04-26 Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) - Regjeringen - 2026-04-05 Note 4: TED-kunngjøring som skjæringstidspunkt TED-kunngjøring som skjæringstidspunkt
Det er kunngjøringen i TED (Tenders Electronic Daily ) som er det rettslig avgjørende tidspunktet i den ordinære modellen. I praksis kunngjør oppdragsgiver via Doffin, som videresender til TED (DFØ Veileder 44.3.4.1). Selv om oppdragsgiver forholder seg til Doffin som innleveringskanal, er det TED-publiseringen forskriften knytter tilgjengeliggjøringsplikten til.
Ordlyden «fra den dagen» peker mot et krav om samtidighet på dagsnivå. Oppdragsgiver bør planlegge slik at konkurransegrunnlaget faktisk er publisert elektronisk – typisk via en lenke i kunngjøringen – senest når kunngjøringen publiseres i TED.
Kontrasten med del II er vesentlig: DFØ (punkt 11.2.3) fremhever at del II ikke inneholder en tilsvarende eksplisitt frist. Tidskravet i § 14-1 annet ledd er dermed et bevisst og uttrykkelig krav i del III.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-11.2.3-1 - DFØ Veileder – 11.2.3 Når skal konkurransegrunnlaget gjøres tilgjengelig - DFØ - 2026-04-26 Note 5: Forhåndskunngjøring – alternativt skjæringstidspunkt Forhåndskunngjøring – alternativt skjæringstidspunkt
Alternativet gjelder den særskilte situasjonen der konkurransen er kunngjort ved forhåndskunngjøring etter § 21-2 annet ledd. Oppdragsgiver sender da en skriftlig invitasjon til leverandører som har meldt interesse, om å bekrefte interessen. Det er utsendelsen av denne invitasjonen som utløser tilgjengeliggjøringsplikten.
DFØ (punkt 19.4.2) presiserer at konkurransegrunnlaget «skal være tilgjengelig når oppdragsgiver sender ut invitasjonen», at invitasjonen skal inneholde internettadressen, og at for øvrig gjelder de samme reglene for tilgang som i konkurranser uten forhåndskunngjøring.
Siden en forhåndskunngjøring normalt har lavere opplysningsnivå enn en alminnelig kunngjøring, blir konkurransegrunnlagets rolle desto viktigere i disse tilfellene. Frister for å inngi forespørsel eller tilbud løper fra utsendelsen av invitasjonen, slik at for sen tilgjengeliggjøring reelt kan forkorte leverandørenes tid.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-19.4.2-1 - DFØ Veileder – 19.4.2 Særlig om tilgang til konkurransegrunnlaget ved bruk av forhåndskunngjøring - DFØ - 2026-04-26 dfo-veileder-34.3.3-1 - DFØ Veileder – 34.3.3 Kunngjøring - DFØ - 2026-04-26 Note 6: Krav til tilstrekkelighet Krav til tilstrekkelighet
Vilkåret «tilstrekkelig beskrevet» er materielt, ikke formelt. Opplysningene kan plasseres i kunngjøringen i stedet for å gjentas, men bare dersom beskrivelsen er så klar og dekkende at en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør kan forstå det aktuelle konkurranseelementet og innrette forespørsel eller tilbud.
For enkle opplysninger – som at konkurransen gjelder rammeavtale eller hvilken prosedyre som er valgt – kan en presis angivelse i kunngjøringen være nok. For mer komplekse forhold, som kravspesifikasjoner, kontraktsvilkår eller detaljerte tilbudsinstrukser, skal det mer til.
Ren henvisning, lenke eller indirekte tilgjengelighet er normalt ikke nok, jf. KOFA 2015/108 der manglende utfylling av estimert verdi i kunngjøringsskjemaet ikke ble avhjulpet av at informasjonen var tilgjengelig i konkurransedokumentene via lenke. Motstrid mellom kunngjøring og konkurransegrunnlag utelukker normalt at opplysningen kan anses tilstrekkelig beskrevet.
I tvilstilfeller bør opplysningen gjentas i konkurransegrunnlaget. Oppdragsgiver har risikoen for uklarheter etter femte ledd.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-11.2.2-1 - DFØ Veileder – 11.2.2 Konkurransegrunnlagets innhold (del 1/3) - DFØ - 2026-04-26 2021/351 - KOFA 2021/351 – Stord Taxi SA - KOFA - 2021-04-16 2015/108 - 2015/108 Universitetssykehuset Nord-Norge HF - KOFA - 2016-01-11 Note 7: Ytelsesbeskrivelse og kravspesifikasjoner Ytelsesbeskrivelse og kravspesifikasjoner
Bokstav a krever at konkurransegrunnlaget beskriver ytelsens art, omfang og egenskaper. Beskrivelsen kan være funksjonsbasert, behovsbasert eller teknisk, men må være klar nok til at leverandørene forstår hva som etterspørres og kan utforme sammenlignbare tilbud.
Henvisningen til kapittel 15 viser at § 14-1 regulerer at opplysningene skal fremgå, mens kapittel 15 regulerer hvordan kravspesifikasjoner lovlig kan utformes. EU-domstolens dom i C-368/10 (Kommisjonen mot Nederland) fastslo at oppdragsgiver ikke kan kreve et bestemt merke som sådan i tekniske spesifikasjoner; det er de underliggende egenskapene som kan etterspørres. KOFA 2013/148 (Fylkesmannen i Troms) konkretiserer dette i norsk kontekst: åpning for «tilsvarende» produkter uten å angi hvilke egenskaper som er avgjørende, brøt forutberegnelighetskravet.
Beskrivelsen omfatter også leveransens reelle omfang. KOFA 2012/195 (Modum kommune) viser at uklar angivelse av avropskrets og volum i en rammeavtale gjør det umulig for leverandørene å prise forsvarlig, og utløser avlysningsplikt.
Ved rammeavtaler setter beskrivelsen rammene for hva som senere lovlig kan avroperes; avrop som ikke kan forankres i kontraktsvilkårene, kan utgjøre ulovlig direkteanskaffelse (DFØ Veileder 38.2).
Relaterte rettskilder dfo-veileder-38.2-1 - DFØ Veileder – 38.2 Rammeavtalens anvendelsesområde - DFØ - 2026-04-26 2013/148 - 2013/148 Fylkesmannen i Troms - KOFA - 2014-01-24 2012/195 - 2012/195 Modum kommune - KOFA - 2012-10-29 Case C-368/10 - EU C-368/10 - EU-domstolen - 2012-05-10 Note 8: Absolutte krav – minstekrav til ytelsen Absolutte krav – minstekrav til ytelsen
«Absolutte krav» er ubetingede minstekrav til den etterspurte ytelsen. Tilbud som ikke oppfyller dem, kan ikke velges – uavhengig av øvrig score. Begrepet må holdes adskilt fra kvalifikasjonskrav (bokstav d nr. 3, som gjelder leverandørens egnethet) og tildelingskriterier (bokstav d nr. 4, som gjelder gradert evaluering av tilbudets kvalitet).
Kravene bør identifiseres tydelig, typisk gjennom klare «skal»- eller «må»-formuleringer. Uklarhet om et krav er absolutt eller bare evalueringsrelevant, øker risikoen for tvist, jf. femte ledd.
EU-domstolens dom i C-561/12 (Nordecon) fastslo at oppdragsgiver ikke kan forhandle om tilbud som ikke oppfyller obligatoriske tekniske spesifikasjoner. Når et krav er oppstilt som absolutt, binder det altså den videre håndteringen – forhandlingsadgangen kan ikke brukes til å reparere manglende oppfyllelse.
KOFA 2021/351 (Stord Taxi) bekrefter at absolutte krav kan klargjøres gjennom spørsmålsrunden, men presiserer at normen er objektiv – kravet tolkes slik en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør ville forstå det. Svar i spørsmålsrunden kan ikke brukes til å innføre nye minstekrav etter kunngjøring.
Det bør også angis hvordan oppfyllelse skal dokumenteres i tilbudet, slik at manglende besvarelse ikke skaper tvil om bedømmelsen.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-9.3.3-2 - DFØ Veileder – 9.3.3 Prinsippet om forutberegnelighet (del 2/3) - DFØ - 2026-04-26 2021/351 - KOFA 2021/351 – Stord Taxi SA - KOFA - 2021-04-16 Case C-561/12 - EU C-561/12 - EU-domstolen - 2013-12-05 Note 9: Kontraktsvilkår Kontraktsvilkår
Bokstav b krever at leverandørene får tilgang til det samlede kontraktsrettslige rammeverket de skal prise og innrette tilbudet etter. Det er ikke tilstrekkelig å angi at kontrakt senere vil bli utarbeidet. DFØ (punkt 27.6) forklarer at kontraktsvilkårene enten må fremgå av kunngjøringen eller av konkurransegrunnlaget.
KOFA 2013/43 (Porsanger kommune) fant brudd fordi konkurransegrunnlaget la opp til at kontrakten skulle utarbeides etterpå. KOFA 2022/1584 (Consto Midt-Norge) presiserte at det ikke er tilstrekkelig å vise til en standardkontrakt (NS 8407) dersom særvilkår og avvik holdes tilbake – det avgjørende er om leverandørene får tilgang til de faktiske vilkårene i den konkrete kontrakten.
EU-domstolens dom i C-82/24 (Veolia Water Technologies) trekker i samme retning: vilkår og forpliktelser som kan påvirke pris og risiko, må være klare, presise og forutsigbare for en rimelig opplyst tilbyder. Oppdragsgiver kan ikke under kontraktsgjennomføringen bygge på forpliktelser som ikke fremgikk uttrykkelig av konkurransedokumentene. Dommen gjaldt forsyningsdirektivet og eldre direktiver, men de generelle prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet har overføringsverdi.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-27.6-1 - DFØ Veileder – 27.6 Kontraktsvilkårene skal fremgå av anskaffelsesdokumentene - DFØ - 2026-04-26 Case C-82/24 - EU C-82/24 - EU-domstolen - 2025-06-05 2022/1584 - KOFA 2022/1584 – Consto Midt-Norge AS - KOFA - 2023-01-10 2013/43 - 2013/43 Porsanger kommune - KOFA - 2014-10-30 Note 10: Opplysning om kontrakts- eller ordningstype Opplysning om kontrakts- eller ordningstype
Bokstav c krever at konkurransegrunnlaget utvetydig opplyser om konkurransen gjelder rammeavtale, innovasjonspartnerskap eller dynamisk innkjøpsordning. Uttrykket «hvorvidt» peker på et binært opplysningskrav – leverandørene skal ikke behøve å utlede kontraktstypen fra dokumentene.
Opplysningen er grunnleggende fordi kontraktstypen har direkte betydning for pris, kapasitet og deltakelsesbeslutning. Ved rammeavtaler må opplysningen følges opp med beskrivelse av hva som kan anskaffes og hvem som kan foreta avrop – uklar avropskrets og volum kan utløse avlysningsplikt, jf. KOFA 2012/195. DFØ (punkt 38.2) presiserer at beskrivelsen i anskaffelsesdokumentene setter rammene for senere avrop.
Ved innovasjonspartnerskap utløser opplysningen tilleggskravene i fjerde ledd. Ved dynamisk innkjøpsordning viser henvisningen til kapittel 26 at opplysningen ikke bare er en etikett, men markerer et annet prosessuelt regime med løpende opptak og særlige regler for kvalifisering og invitasjon.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-38.2-1 - DFØ Veileder – 38.2 Rammeavtalens anvendelsesområde - DFØ - 2026-04-26 2012/195 - 2012/195 Modum kommune - KOFA - 2012-10-29 Note 11: Prosessuelle spilleregler – samleformulering Prosessuelle spilleregler – samleformulering
Bokstav d er samleformuleringen for konkurransens prosessuelle rammer. Nr. 1–6 angir minimumskategorier (prosedyre, frister, kvalifikasjon, tildeling, kommunikasjon, e-verktøy), men «inkludert» viser at listen ikke er uttømmende – også andre sentrale prosessvalg må opplyses.
Opplysningene må være konsistente på tvers av kunngjøring, konkurransegrunnlag, vedlegg og konkurransegjennomføringsverktøy (KGV). Motstrid om prosedyre er typisk alvorlig fordi det direkte påvirker leverandørenes tilbudsstrategi.
Når oppdragsgiver først har opplyst et prosessvalg i konkurransegrunnlaget – for eksempel en evalueringsmodell – er oppdragsgiver normalt bundet av dette. I KOFA 2022/881 (Sporveien) la nemnda til grunn at oppdragsgiver ikke kunne endre evalueringsmodell etter tilbudsåpning; konsekvensen var i stedet avlysningsplikt. Saken gjaldt forsyningsforskriften, men det underliggende prinsippet gjelder generelt.
DFØs veileder om forutberegnelighet (punkt 9.3.3) fremhever det doble formålet: opplysningene skal gjøre konkurransen forståelig på forhånd, og de virker normerende for oppdragsgivers handlingsrom under gjennomføringen.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-9.3.3-2 - DFØ Veileder – 9.3.3 Prinsippet om forutberegnelighet (del 2/3) - DFØ - 2026-04-26 2022/1584 - KOFA 2022/1584 – Consto Midt-Norge AS - KOFA - 2023-01-10 2022/881 - KOFA 2022/881 Sporveien AS Note 12: Krav om å opplyse prosedyrevalg Krav om å opplyse prosedyrevalg
Prosedyrevalget er plassert som første underpunkt og er systembærende – frister, forhandlingsadgang, kvalifikasjon og tildeling varierer med prosedyren. Oppdragsgiver må angi klart og konsekvent hvilken prosedyre som er valgt, ikke bare bruke en generell betegnelse.
Motstrid om prosedyre er typisk alvorlig. KOFA 2022/1584 (Consto Midt-Norge) fant at kunngjøring, KGV og konkurransegrunnlag sendte ulike signaler om prosedyre, og at dette – sammen med andre feil – medførte avlysningsplikt. KOFA 2011/177 (Vestre Viken) la til grunn at motstrid internt i konkurransegrunnlaget om prosedyrevalg var «helt avgjørende» for leverandørenes innrettelse.
Ikke enhver inkonsistens leder til avlysning. KOFA 2020/116 (Perpetuum Miljø) nyanserer: dokumentene leses samlet, og det må vurderes om uklarheten reelt kunne påvirke deltakelse eller tilbudsutforming. Uklarhet om forhandlingsadgang er likevel normalt særlig sensitiv fordi det direkte påvirker leverandørens pris- og tilbudsstrategi.
Relaterte rettskilder 2022/1584 - KOFA 2022/1584 – Consto Midt-Norge AS - KOFA - 2023-01-10 2011/177 - 2011/177 Vestre Viken HF - KOFA - 2011-07-12 2020/116 - KOFA 2020/116 – Perpetuum Miljø AS - KOFA - 2020-08-20 Note 13: Tildelingskriterier Tildelingskriterier
Tildelingskriteriene skal opplyses med tilstrekkelig presisjon til at leverandørene kan innrette sine tilbud. Det er kriteriene som må fremgå – det foreligger ikke en generell plikt til alltid å opplyse hele evalueringsmodellen.
Borgarting lagmannsretts dom i LB-2021-084478 (Consto Anlegg Øst) bekrefter dette: oppdragsgiver har vid skjønnsfrihet ved valg av evalueringsmodell, og kravet til å opplyse tildelingskriterier innebærer ikke automatisk plikt til å angi den konkrete formelen. Men dersom oppdragsgiver selv beskriver en bestemt modell i konkurransegrunnlaget, er oppdragsgiver bundet av denne.
Skillet mellom kvalifikasjonskrav (nr. 3) og tildelingskriterier (nr. 4) må opprettholdes. I C-601/13 (Ambisig) godtok EU-domstolen at kvalifikasjonene til det konkrete teamet i en intellektuell tjenestekontrakt kunne brukes som tildelingskriterium, men generell leverandørerfaring hører hjemme i kvalifikasjonsvurderingen.
Miljømessige og sosiale tildelingskriterier kan benyttes, men de må konkretiseres tilstrekkelig i konkurransegrunnlaget slik at leverandørene forstår hva de konkurrerer på, jf. C-368/10.
Relaterte rettskilder 20-084478ASD-BORG - Borgarting Lagmannsrett – 20-084478ASD-BORG – dom - Borgarting Lagmannsrett - 2021-01-11 Case C-601/13 - EU C-601/13 - EU-domstolen - 2015-03-26 Case C-368/10 - EU C-368/10 - EU-domstolen - 2012-05-10 Note 14: Krav til forespørsel eller tilbud Krav til forespørsel eller tilbud
Bokstav e gjelder krav til hva forespørselen eller tilbudet skal inneholde og hvordan materialet skal presenteres. Det omfatter ikke bare ren formalia, men også innholdsmessige og omfangsmessige bindinger – for eksempel antallsbegrensninger for CV-er, sidebegrensninger, krav til bestemte vedlegg og dokumentasjon.
KOFA 2025/1465 (Simonsen Vogt Wiig) behandlet et krav om maksimalt to CV-er som et bindende krav til tilbudets innhold. Valgt leverandør hadde levert tre CV-er, og nemnda fant at oppdragsgiver ikke forsvarlig hadde håndtert overskridelsen. Avgjørelsen viser at omfangsbegrensninger faller inn under bokstav e og at uklare regler om konsekvensene av overskridelse rammer oppdragsgiver, jf. femte ledd.
Kravene kan fremgå av konkurransegrunnlaget samlet, inkludert vedlegg og avklarende spørsmål og svar, men bare dersom dette samlet gir leverandørene et tilstrekkelig klart bilde. Bestemmelsen gjelder både forespørsel om å delta (i prosedyrer med prekvalifisering) og tilbud.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-19.3-4 - DFØ Veileder – 19.3 Konkurransegrunnlagets innhold (del 4/4) - DFØ - 2026-04-26 2025/1465 - KOFA 2025/1465 – Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS - KOFA - 2025-12-16 Note 15: Andre opplysninger av betydning Andre opplysninger av betydning
Bokstav f er en oppsamlingskategori som sikrer at konkurransegrunnlaget dekker alle opplysninger som har reell betydning for leverandørenes arbeid med forespørsel eller tilbud, selv om de ikke passer inn under bokstav a–e. Oppregningen i tredje ledd er altså en minstestandard, ikke en maksimalgrense.
Det avgjørende vurderingstemaet er om opplysningen påvirker leverandørens kalkyle, løsning, kapasitetsvurdering eller deltakelsesbeslutning. Typiske eksempler er forventet volum og avropsmønster, teknisk eller kommersielt handlingsrom, og forutsetninger for prisutfylling.
Dersom enkelte leverandører har relevant informasjon fra tidligere kontrakt eller markedsdialog, må oppdragsgiver vurdere om tilsvarende informasjon må deles med øvrige leverandører.
EU-domstolens dom i C-531/16 (Specializuotas transportas) avviste at oppdragsgiver kunne håndheve uskrevne opplysningsplikter overfor tilbydere; deltakelsesvilkår og forventninger må kommuniseres uttrykkelig på forhånd. Overført til bokstav f innebærer dette at forutsetninger som skal ha betydning for tilbudsutformingen, ikke kan holdes tilbake.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-11.2.2-1 - DFØ Veileder – 11.2.2 Konkurransegrunnlagets innhold (del 1/3) - DFØ - 2026-04-26 2012/195 - 2012/195 Modum kommune - KOFA - 2012-10-29 Case C-531/16 - EU C-531/16 - EU-domstolen - 2018-05-17 Note 16: Tilleggskrav ved innovasjonspartnerskap Tilleggskrav ved innovasjonspartnerskap
Fjerde ledd stiller to tilleggskrav som bare gjelder ved innovasjonspartnerskap. For det første skal konkurransegrunnlaget inneholde en beskrivelse av behovet for den innovative ytelsen. Det kreves ikke at den ferdige løsningen beskrives detaljert, men behov, mål og rammer må være tilstrekkelig klare til at leverandørene kan vurdere deltakelse og utviklingsrisiko.
For det andre skal det opplyses om ordningene for immaterielle rettigheter . Det praktiske formålet er at leverandørene skal kunne vurdere eierskap, bruksrett, videreutvikling og kommersialisering av resultater som utvikles i partnerskapet.
Kildedekningen for denne bestemmelsen er begrenset – det foreligger ikke KOFA-praksis eller domstolsavgjørelser som direkte utdyper fjerde ledd. Tolkningen må derfor forankres i ordlyden og bestemmelsens sammenheng med bokstav c og kapittel 26.
Relaterte rettskilder Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) - Regjeringen - 2026-04-05 Note 17: Oppdragsgivers uklarhetsrisiko Oppdragsgivers uklarhetsrisiko
Femte ledd kodifiserer en risikoplasseringsregel: det er oppdragsgiver, ikke leverandørene, som bærer følgene av at konkurransegrunnlaget er uklart. Vurderingen er objektiv – dokumentene tolkes slik en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør ville forstå dem.
«Uklarheter» omfatter mer enn ren språklig tvetydighet. KOFA-praksis viser at begrepet dekker motstridende opplysninger (KOFA 2022/1584), intern motstrid mellom dokumentdeler (KOFA 2011/249), uklare terskler og vurderingstemaer (KOFA 2013/148) og feilaktige opplysninger (KOFA 2008/25).
Dersom dokumentene etter objektiv tolkning gir en noenlunde klar løsning, er den avgjørende – femte ledd er ikke en fullmakt til å lese enhver senere uenighet som «uklarhet», jf. LG-2022-45561.
Risikoplasseringen avgjør hvem uklarheten belastes, men ikke alene sanksjonsspørsmålet. KOFA 2025/0556 (Tre Tommer) fant at en presisering skapte uklarhet, men at feilen ikke hadde påvirket konkurransen, slik at avlysningsplikt ikke forelå. Konsekvensene kan variere fra leverandørnær tolkning, via rettingsplikt, til avlysning – avhengig av feilens art og innvirkning.
Relaterte rettskilder 2025/0556 - KOFA 2025/0556 – Tre Tommer AS - KOFA - 2025-06-23 LG-2022-45561 – Gulating lagmannsrett – Dom - Gulating lagmannsrett - 2023-05-30 2022/1584 - KOFA 2022/1584 – Consto Midt-Norge AS - KOFA - 2023-01-10 2013/148 - 2013/148 Fylkesmannen i Troms - KOFA - 2014-01-24 2011/249 - 2011/249 Nordfjord Miljøverk IKS - KOFA - 2011-10-24 2008/25 - 2008/25 Reindriftsforvaltningen i Alta - KOFA - 2008-04-14
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 14-1 - Konkurransegrunnlag
§ 14-1 er den sentrale bestemmelsen om konkurransegrunnlaget i del III. Den regulerer tre hovedspørsmål: plikten til å utarbeide et konkurransegrunnlag (første ledd), tidspunktet for tilgjengeliggjøring (annet ledd), og innholdet i dokumentet (tredje til fjerde ledd). Femte ledd plasserer risikoen for uklarheter hos oppdragsgiver.
Første ledd oppstiller en ubetinget hovedregel: oppdragsgiver skal utarbeide et konkurransegrunnlag. Unntaket er snevert og materiellt – det gjelder bare der kunngjøringen faktisk inneholder de opplysningene som tredje og fjerde ledd krever. Unntaket forutsetter altså en reell innholdsvurdering, ikke bare formell dokumentbetegnelse.
Annet ledd fastsetter et tidskrav med to alternative skjæringstidspunkter: konkurransegrunnlaget skal gjøres tilgjengelig fra den dagen konkurransen kunngjøres i TED, eller – ved forhåndskunngjøring – fra den dagen invitasjonen til å bekrefte interessen sendes. Bestemmelsen forutsetter at de sentrale konkuransevalgene er tatt før kunngjøring. Henvisningen til § 14-3 knytter tidskravet til tilgangsmåten – som hovedregel gratis, direkte og ubegrenset elektronisk tilgang.
Tredje ledd angir en bindende minimumskatalog over opplysninger konkurransegrunnlaget skal inneholde: hva som skal anskaffes og absolutte krav (bokstav a), kontraktsvilkår (bokstav b), kontrakts-/ordningstype (bokstav c), gjennomføringsregler inkludert prosedyre, frister, kvalifikasjon, tildeling, kommunikasjon og e-verktøy (bokstav d nr. 1–6), krav til forespørsel/tilbud (bokstav e), og en oppsamlingskategori for andre opplysninger av betydning (bokstav f). Innledningsvis åpnes det for at opplysninger kan utelates fra konkurransegrunnlaget dersom de allerede er «tilstrekkelig beskrevet i kunngjøringen» – men dette er et materielt vilkår som krever at kunngjøringen faktisk bærer informasjonen.
Fjerde ledd oppstiller tilleggskrav ved innovasjonspartnerskap: beskrivelse av behovet for den innovative ytelsen og ordninger for immaterielle rettigheter.
Femte ledd kodifiserer en risikoplasseringsregel: oppdragsgiver bærer risikoen for uklarheter i konkurransegrunnlaget. Vurderingen er objektiv – dokumentene tolkes slik en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør ville forstå dem. Regelen avgjør risikoplasseringen, men ikke alene sanksjonsspørsmålet; konsekvensene spenner fra leverandørnær tolkning til avlysningsplikt, avhengig av feilens art og innvirkning.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass1_klar_2026-06-20).