Dommen i sin helhet
Samling av avgjørelser
DOMSTOLENS DOM (Første avdeling)
5. juni 2025*
«Prejudisiell foreleleggelse – offentlige kontrakter – direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF – likebehandlingsprinsippet – gjennomsiktighetsplikten – offentlig bygge- og anleggskontrakt – analog anvendelse på en offentlig bygge- og anleggskontrakt i henhold til en rettslig fortolkning av regler om garantier i forbindelse med salgsavtaler»
I sak C-82/24, angående en anmodning om prejudisiell avgjørelse i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Sąd Okręgowy w Warszawie (regional domstol i Warszawa, Polen) ved avgjørelse av 21. desember 2023, innkommet til Domstolen 1. februar 2024, i saken
Miejskie Przedsiębiorstwo Wodociągów i Kanalizacji w m.st. Warszawie S.A.
mot
Veolia Water Technologies sp. z o.o., Krüger A/S, OTV France, Haarslev Industries GmbH, Warbud S.A., har
DOMSTOLEN (Første avdeling), sammensatt av avdelingsleder F. Biltgen, Domstolens visepresident T. von Danwitz, som fungerende dommer i Første avdeling, og dommerne A. Kumin, I. Ziemele og S. Gervasoni (refererende dommer), generaladvokat: M. Campos Sánchez-Bordona, justissekretær: A. Calot Escobar, på grunnlag av den skriftlige forhandlingen,
* Prosessspråk: polsk.
etter at det er avgitt innlegg av:
- Miejskie Przedsiębiorstwo Wodociągów i Kanalizacji w m.st. Warszawie S.A. ved adwokaci P.
Celiński og Ł. Matyjas,
- Veolia Water Technologies sp. z o.o., Krüger A/S, OTV France, Haarslev Industries GmbH og
Warbud S.A. ved radca prawny A. Bolecki og adwokat S. Drozd,
- den polske regjering ved B. Majczyna og D. Lutostańska, som befullmektigede,
- Europa-Kommisjonen ved L. Malferrari, M. Owsiany-Hornung og G. Wils, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremlagt forslag til avgjørelse i rettsmøtet 6. februar 2025, avsagt følgende
Dom
1Anmodningen om prejudisiell avgjørelse gjelder fortolkningen av artikkel 2 i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT 2004, L 134, s. 114).
2Denne anmodningen er blitt inngitt i forbindelse med en tvist mellom Miejskie Przedsiębiorstwo
Wodociągów i Kanalizacji w m.st. Warszawie S.A. (heretter «oppdragsgiveren») og Veolia Water Technologies sp. z o.o. (heretter «Veolia»), Krüger A/S, OTV France, Haarslev Industries GmbH og Warbud S.A. (heretter samlet «virksomhetskonsortiet») vedrørende betaling av konvensjonalbot og et betalingskrav for manglende oppfyllelse av en offentlig bygge- og anleggskontrakt om modernisering og utvidelse av renseanlegget i Czajka (Polen).
Rettslige bestemmelser
EU-retten
Direktiv 2004/17/EF
3Artikkel 4 med overskriften «Vann» i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av
31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester («forsyningsdirektivet») (EUT 2004, L 134, s. 1) har følgende ordlyd:
«1. Dette direktiv gjelder også for følgende former for virksomhet:
a) tilgjengeliggjøring eller drift av faste nett til betjening av allmennheten i forbindelse med produksjon, transport eller distribusjon av drikkevann, eller
2ECLI:EU:C:2025:396 b) forsyning av disse nettene med drikkevann.
2. Dette direktiv gjelder også for kontrakter eller plankonkurranser som inngås eller avholdes av oppdragsgivere som utøver en av de former for virksomhet som er omhandlet i nr. 1, og som:
a) gjelder vannbyggingsprosjekter, kunstig vanning eller drenering, forutsatt at den mengde vann som er bestemt til drikkevannsforsyning, utgjør mer enn 20 % av den samlede mengde vann som stilles til rådighet ved hjelp av de nevnte prosjektene eller vannings- og dreneringsanleggene, eller b) gjelder bortledning eller rensing av avløpsvann.
3. Når en oppdragsgiver som ikke er en offentlig oppdragsgiver, forsyner nett som skal betjene allmennheten, med drikkevann, anses dette ikke som en form for virksomhet som omhandlet i nr. 1, når:
a) den aktuelle oppdragsgiverens produksjon av drikkevann finner sted fordi forbruket av dette er nødvendig for utøvelsen av en annen form for virksomhet enn dem som er omhandlet i artiklene 3–7, og b) forsyningen av det offentlige nettet bare avhenger av oppdragsgiverens eget forbruk og ikke har oversteget 30 % av dennes samlede drikkevannsproduksjon beregnet som et gjennomsnitt over de siste tre år, herunder det løpende år.»
4Dette direktivets artikkel 10 med overskriften «Prinsipper for tildeling av kontrakter» fastsetter følgende:
«Oppdragsgiverne overholder prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av virksomheter og handler på en gjennomsiktig måte.»
5Det nevnte direktivets artikkel 38 med overskriften «Betingelser vedrørende kontraktens gjennomføring» har følgende ordlyd:
«Oppdragsgiverne kan fastsette særlige betingelser vedrørende kontraktens gjennomføring, forutsatt at disse betingelsene er i samsvar med fellesskapsretten og er nevnt i kunngjøringen som benyttes til iverksetting av konkurransen eller i konkurransegrunnlaget. Betingelsene vedrørende kontraktens gjennomføring kan særlig gjelde sosiale hensyn eller miljøhensyn.»
Direktiv 2004/18
6Artikkel 2 i direktiv 2004/18 med overskriften «Prinsipper for inngåelse av kontrakter» har følgende ordlyd:
«De offentlige oppdragsgiverne overholder prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører og handler på en gjennomsiktig måte.»
7Dette direktivets artikkel 12 med overskriften «Kontrakter innen sektorene vannforsyning, energiforsyning, transport og posttjenester» lyder slik:
«Dette direktiv gjelder ikke for offentlige kontrakter som faller inn under [direktiv 2004/17], og som inngås av offentlige oppdragsgivere som utfører en eller flere av de aktivitetene som er omhandlet i artiklene 3–7 i nevnte direktiv, og som gjelder slike aktiviteter; det gjelder heller ikke for offentlige kontrakter som faller utenfor nevnte direktivs virkeområde i henhold til artikkel 5 nr. 2 og artiklene 19, 26 og 30 i nevnte direktiv.
Dette direktiv gjelder likevel fortsatt for offentlige kontrakter som inngås av offentlige oppdragsgivere som utøver en eller flere av de aktivitetene som er oppført i artikkel 6 i direktiv [2004/17], og som inngås i forbindelse med disse aktivitetene, når den aktuelle medlemsstaten benytter seg av muligheten i nevnte direktivs artikkel 71 annet ledd til å utsette anvendelsen.»
8Artikkel 26 i direktiv 2004/18 med overskriften «Betingelser vedrørende kontraktens gjennomføring» er utformet slik:
«De offentlige oppdragsgiverne kan fastsette særlige betingelser vedrørende kontraktens gjennomføring, forutsatt at disse er forenelige med fellesskapsretten og er nevnt i kunngjøringen om konkurransen eller i konkurransegrunnlaget. Betingelsene vedrørende kontraktens gjennomføring kan særlig gjelde sosiale hensyn eller miljøhensyn.»
Polsk rett
Den sivile lovboken
9Artikkel 3531 i ustawa – Kodeks cywilny (den sivile lovboken) av 23. april 1964 (Dz. U. nr. 16, pos. 93) bestemmer i den utforming som får anvendelse på tvisten i hovedsaken (heretter «den sivile lovboken»), følgende:
«Avtalepartene kan fritt utforme sitt rettsforhold, forutsatt at dets innhold eller formål ikke er i strid med forholdets egenart (natur), loven eller samfunnets prinsipper.»
10Den sivile lovbokens artikkel 581 nr. 1, som er plassert i et avsnitt om salgsavtaler, har følgende ordlyd:
«Dersom garantistilleren, under oppfyllelsen av sine forpliktelser, har byttet ut den mangelfulle gjenstanden og har levert en feilfri vare til garantihaveren eller foretatt vesentlige reparasjoner på den av garantien omfattede gjenstanden, løper garantiperioden på nytt fra tidspunktet for levering av den feilfrie varen eller tilbakelevering av den reparerte varen. Dersom garantistilleren har skiftet ut en del av gjenstanden, gjelder ovennevnte bestemmelse tilsvarende for den utskiftede delen.»
Lov om offentlige anskaffelser
11Artikkel 29 nr. 1 i ustawa Prawo zamówień publicznych (lov om offentlige anskaffelser) av
29. januar 2004 (Dz. U. av 2007, nr. 223, pos. 1655) fastsetter følgende i den utforming som får anvendelse på tvisten i hovedsaken:
«Kontraktens gjenstand beskrives på en entydig og uttømmende måte ved bruk av tilstrekkelig presise og forståelige definisjoner, under hensyntaken til alle krav og omstendigheter som kan påvirke utarbeidelsen av et tilbud.»
4ECLI:EU:C:2025:396
12Følgende fremgår av denne lovens artikkel 36 nr. 1 punkt 16 i den utforming som får anvendelse på tvisten i hovedsaken:
«Konkurransegrunnlaget skal som minimum inneholde opplysninger om: [...] 16) de vilkår som er av vesentlig betydning for partene, kontraktens alminnelige vilkår og betingelser eller kontraktsmalen, dersom oppdragsgiveren krever at leverandøren inngår en kontrakt om offentlige anskaffelser med vedkommende på slike betingelser.»
Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmålet
13Den 1. august 2008 inngikk oppdragsgiveren på grunnlag av en prosedyre for tildeling av en offentlig kontrakt ved åpen anbudskonkurranse en kontrakt med et virksomhetskonsortium med sete i ulike medlemsstater, ledet av Veolia med sete i Warszawa (Polen), om modernisering og utvidelse av renseanlegget i Czajka. Denne kontrakten omfattet i det vesentlige oppføring av et avløpsrenseanlegg med termisk rensing, bestående av to rekuperatorer på to uavhengige forbrenningslinjer. Den endelige ferdigstillelsesdatoen, som opprinnelig var satt til 30. oktober 2010, ble senere forskjøvet til 30. november 2012.
14Den nevnte kontrakten inneholdt et dokument med overskriften «Kvalitetsgaranti» (heretter «garantikortet»), hvoretter garantiperioden begynte å løpe, med en varighet på 36 måneder, fra datoen for utstedelse av sertifikatet for utførelse av arbeidet, og garantiperioden skulle utløpe senest 30. april 2015, med mindre igangsetting av avsluttende prøver og garantiovertakelsestesten ikke var mulig på grunn av omstendigheter som entreprenøren var ansvarlig for.
15Punkt 6.1 i garantikortet fastsatte at «[f]or forhold som ikke er regulert av dette garantikortet, gjelder de relevante bestemmelsene i polsk lovgivning tilsvarende, særlig den sivile lovboken». Det var ikke presisert noe vedrørende spørsmålet om denne henvisningen til polsk lovgivning omfattet bestemmelsene i den sivile lovboken om garantier i forbindelse med salgsavtaler.
16Sertifikatet for utførelse av arbeidet ble utstedt 21. mars 2013.
17Den 26. september 2014 meldte oppdragsgiveren en feil på en av de to omhandlede rekuperatorene til virksomhetskonsortiet. Denne rekuperatoren ble byttet ut i henhold til garantikortet, og det nye utstyret ble satt i drift 22. februar 2016.
18Den 3. mars 2015 meldte denne oppdragsgiveren enda en feil til virksomhetskonsortiet vedrørende den andre rekuperatoren. Denne rekuperatoren ble likeledes byttet ut i henhold til garantikortet, og det nye utstyret ble satt i drift 28. april 2016.
19Den 27. november 2018 underrettet oppdragsgiveren virksomhetskonsortiet om en ny feil, denne gangen vedrørende begge rekuperatorene. Virksomhetskonsortiet avviste å reparere eller bytte ut dette utstyret, med henvisning til at garantiperioden etter konsortiets oppfatning var utløpt.
20Denne uenigheten har gitt opphav til en sak for Sąd Okręgowy w Warszawie (regional domstol i
Warszawa, Polen), den foreleleggende retten, som særlig gjelder virksomhetskonsortiets betaling av konvensjonalbot og erstatning.
21Forholdet mellom partene er etter den nevnte rettens oppfatning regulert av en analog anvendelse av den sivile lovbokens artikkel 581 nr. 1 om garantier i forbindelse med salgsavtaler, hvoretter garantiperioden løper på nytt fra tidspunktet for levering av den feilfrie varen eller tilbakelevering av den reparerte varen, slik at rekuperatorene den 27. november 2018 fortsatt var dekket av garantien, hvis frist hadde begynt å løpe henholdsvis 22. februar og 28. april 2016. Dette spørsmålet gir imidlertid opphav til diskusjoner både i de nasjonale domstolenes rettspraksis og i den juridiske litteraturen.
22Den nevnte retten har likeledes anført at virksomhetskonsortiet har bestridt anvendelsen av den sivile lovbokens artikkel 581 nr. 1, med henvisning til at denne bestemmelsen kun gjelder salgsavtaler, og at det ikke på noe tidspunkt ble avtalt at den aktuelle bestemmelsen analogt skulle regulere garantien i forbindelse med den aktuelle bygge- og anleggskontrakten. Anvendelsen av den nevnte bestemmelsen er ifølge dette virksomhetskonsortiet i strid med gjennomsiktighetsprinsippet, likebehandlingsprinsippet og konkurranseprinsippet inntatt i direktiv 2004/18 og nå medtatt i Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2014/24/EU av 26. februar 2014 om offentlige innkjøp og om oppheving av direktiv 2004/18/EF (EUT 2014, L 94, s. 65), ettersom den innebærer at konsortiet kan ilegges krav som ikke klart fremgår av konkurransegrunnlaget eller gjeldende bestemmelser i nasjonal rett, men bare av en kontroversiell fortolkning av den sivile lovboken.
23Den foreleleggende retten er i denne sammenheng i tvil om rekkevidden av likebehandlingsprinsippet og prinsippet om ikke-diskriminering i Domstolens praksis, og nærmere bestemt spørsmålet om vurderingene i dom av 2. juni 2016, Pizzo (C-27/15, EU:C:2016:404), kan overføres til de garantier som gjelder i forbindelse med den i hovedsaken omhandlede bygge- og anleggskontrakten. Den har særlig anført at kjennskap til nasjonal rett er en forutsetning for at de berørte aktørene kan fastsette sine priser korrekt, og fremhevet at en analog anvendelse av bestemmelsene i den sivile lovboken om garantier i forbindelse med salgsavtaler ville kunne stille økonomiske aktører med sete i andre medlemsstater dårligere enn nasjonale økonomiske aktører.
24På denne bakgrunn har Sąd Okręgowy w Warszawie (regional domstol i Warszawa) besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål:
«Skal prinsippene om gjennomsiktighet, likebehandling og ikke-diskriminering som omhandlet i artikkel 2 i [direktiv 2004/18 (nå artikkel 18 nr. 1 i direktiv 2014/24)] fortolkes slik at de utelukker en fortolkning av nasjonal lovgivning som gjør det mulig å fastlegge innholdet av en kontrakt om offentlige anskaffelser inngått med et konsortium sammensatt av enheter fra ulike EU- medlemsstater, [ved at det i] kontrakten [tas] en forpliktelse [i betraktning], som indirekte [kan] påvirke fastsettelsen av den prisen som er angitt i [konsortiets] tilbud, men hvilken forpliktelse ikke uttrykkelig er fastsatt i [den nevnte kontraktens innhold] eller i konkurransegrunnlaget, men som følger av en bestemmelse i nasjonal rett som ikke gjelder direkte for denne [samme] kontrakten, men som anvendes analogt?» 6 ECLI:EU:C:2025:396
Det prejudisielle spørsmålet
25Det skal i likhet med det Europa-Kommisjonen har anført, innledningsvis bemerkes at det, sett hen til gjenstanden for den i hovedsaken omhandlede bygge- og anleggskontrakten om oppføring av et avløpsrenseanlegg med termisk rensing, kan reises tvil om hvorvidt tvisten i hovedsaken er omfattet av virkeområdet for direktiv 2004/18, som det er henvist til i anmodningen om prejudisiell avgjørelse, eller direktiv 2004/17.
26Artikkel 12 i direktiv 2004/18 fastsetter således at direktivet ikke gjelder for «offentlige kontrakter som faller inn under [direktiv 2004/17], og som inngås av offentlige oppdragsgivere som utfører en eller flere av de aktivitetene som er omhandlet i artiklene 3–7 i [sistnevnte] direktiv, og som gjelder slike aktiviteter». Det fremgår bl.a. av artikkel 4 i direktiv 2004/17 at dette direktivet gjelder for kontrakter som gjelder tilgjengeliggjøring eller drift av faste nett til betjening av allmennheten i forbindelse med produksjon, transport eller distribusjon av drikkevann.
27Selv om tvisten i hovedsaken, sett hen til gjenstanden for den aktuelle bygge- og anleggskontrakten, synes å være omfattet av virkeområdet for direktiv 2004/17 fremfor virkeområdet for direktiv 2004/18, tilkommer det likevel den foreleleggende retten å etterprøve dette under hensyntaken til alle kjennetegn ved den i hovedsaken omhandlede kontrakten og den aktiviteten som utøves av oppdragsgiveren.
28Under disse omstendighetene skal det med sikte på å gi den foreleleggende retten et hensiktsmessig svar, legges til grunn at det forelagte spørsmålet gjelder fortolkningen av artikkel 10 i direktiv 2004/17, hvis ordlyd er identisk med ordlyden av artikkel 2 i direktiv
29Sett hen til det ovenstående legges det til grunn at den foreleleggende retten med spørsmålet nærmere bestemt ønsker opplyst om likebehandlingsprinsippet og gjennomsiktighetsplikten som omhandlet i artikkel 10 i direktiv 2004/17 skal fortolkes slik at dette prinsippet og denne plikten er til hinder for at bestemmelser i nasjonal rett som regulerer garantier i forbindelse med salgsavtaler, i henhold til en rettslig fortolkning finner analog anvendelse på en bygge- og anleggskontrakt, ved at innholdet av disse bestemmelsene i nasjonal rett ikke er uttrykkelig presisert verken i konkurransedokumentene eller i denne bygge- og anleggskontrakten.
30Det skal innledningsvis bemerkes at likebehandlingsprinsippet, som er et av de grunnleggende prinsippene i EU-retten, krever at ensartede situasjoner ikke behandles ulikt og ulike situasjoner ikke behandles likt, med mindre forskjellsbehandlingen er objektivt begrunnet (dom av 6.10.2021, Conacee, C-598/19, EU:C:2021:810, avsnitt 36 og den der nevnte rettspraksis).
31Særlig på området for EU-reglene om offentlige anskaffelser innebærer likebehandlingsprinsippet, som utgjør grunnlaget for EU-reglene om offentlige anbudskonkurranser, særlig at tilbudsgiverne skal behandles likt når de utarbeider sine tilbud, og nevnte prinsipp har til formål å fremme utviklingen av en sunn og effektiv konkurranse mellom virksomhetene som deltar i en prosedyre vedrørende inngåelse av en offentlig kontrakt (dom av 6.10.2021, Conacee, C-598/19, EU:C:2021:810, avsnitt 37 og den der nevnte rettspraksis).
32Det følger således av dette prinsippet at tilbudsgiverne gis like muligheter i forbindelse med utformingen av sine tilbud, og det innebærer dermed at disse tilbudene er underlagt de samme betingelsene for alle tilbudsgivere (dom av 29.4.2004, Kommisjonen mot CAS Succhi di Frutta, C-496/99 P, EU:C:2004:236, avsnitt 110, og av 2.6.2016, Pizzo, C-27/15, EU:C:2016:404, avsnitt 36 og den der nevnte rettspraksis).
33Ifølge fast rettspraksis utgjør gjennomsiktighetsplikten, som har til formål å sikre at det ikke er risiko for favorisering og vilkårlighet fra oppdragsgiverens side, en logisk følge av likebehandlingsprinsippet. Gjennomsiktighetsplikten innebærer at alle betingelser og bestemmelser i forbindelse med tildelingsprosedyren skal formuleres klart, presist og utvetydig i kunngjøringen om konkurransen eller i konkurransegrunnlaget, for det første slik at alle rimelig velinformerte og normalt omhyggelige tilbudsgivere kan forstå deres nøyaktige innhold og fortolke dem på samme måte, og for det andre slik at oppdragsgiveren på behørig vis kan kontrollere om tilbudsgivernes tilbud oppfyller kriteriene for den aktuelle kontrakten (jf. i denne retning dom av 29.4.2004, Kommisjonen mot CAS Succhi di Frutta, C-496/99 P, EU:C:2004:236, avsnitt 111, av 2.6.2016, Pizzo, C-27/15, EU:C:2016:404, avsnitt 36, og av 4.4.2019, Allianz Vorsorgekasse, C-699/17, EU:C:2019:290, avsnitt 62 og den der nevnte rettspraksis).
34Det skal i denne forbindelse fremheves at Domstolen likeledes har fastslått at likebehandlingsprinsippet og gjennomsiktighetsplikten, som gjelder for alle offentlige anbudskonkurranser, krever at de materielle og prosessuelle betingelsene vedrørende deltakelse i en konkurranse skal være klart definert på forhånd og offentliggjort, særlig de forpliktelsene som påhviler tilbudsgiverne, for at disse skal ha nøyaktig kjennskap til prosedyrens krav og være sikret at de samme kravene gjelder for alle konkurrenter (dom av 2.6.2016, Pizzo, C-27/15, EU:C:2016:404, avsnitt 37 og den der nevnte rettspraksis).
35Artikkel 10 i direktiv 2004/17 inneholder disse kravene ved uttrykkelig å fastsette at oppdragsgiverne overholder prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering av økonomiske aktører og handler på en gjennomsiktig måte.
36Selv om likebehandlingsprinsippet og gjennomsiktighetsplikten, slik det fremgår av selve ordlyden av denne bestemmelsen, regulerer offentlige anbudskonkurranser, skal dette prinsippet og denne plikten for å sikre deres effektive virkning samt oppfylle sine mål likeledes overholdes av oppdragsgiveren i forbindelse med oppfyllelsen av den aktuelle kontrakten.
37Domstolen har således allerede fastslått at oppdragsgiveren er forpliktet til strengt å overholde de kriteriene som den selv har fastsatt, ikke bare i løpet av fasen med inngivelse av tilbud som sådan, men også generelt frem til avslutningen av fasen for den aktuelle kontraktens oppfyllelse. Oppdragsgiveren er således ikke berettiget til å endre den alminnelige oppbygningen av en konkurranse ved i ettertid ensidig å endre en av de vesentlige betingelsene i denne, og særlig ikke en bestemmelse som, dersom den hadde vært tatt med i kunngjøringen om konkurransen, ville ha ført til at tilbudsgiverne avgav et vesentlig annet tilbud (jf. i denne retning dom av 29.4.2004, Kommisjonen mot CAS Succhi di Frutta, C-496/99 P, EU:C:2004:236, avsnitt 115 og 116). 8 ECLI:EU:C:2025:396
38Dersom oppdragsgiveren i løpet av fasen for en kontrakts oppfyllelse etter eget forgodtbefinnende kunne endre selve konkurransegrunnlaget uten å ha fått uttrykkelig hjemmel til dette, ville de opprinnelig avtalte reglene for tildeling av denne kontrakten bli omgått (jf. i denne retning dom av 29.4.2004, Kommisjonen mot CAS Succhi di Frutta, C-496/99 P, EU:C:2004:236, avsnitt bestemmelser i nasjonal rett som regulerer garantier i forbindelse med salgsavtaler, i henhold til en rettslig tolkning finner analog anvendelse på en bygge- og anleggskontrakt, hvorved innholdet av disse bestemmelsene i nasjonal rett ikke er uttrykkelig presisert verken i konkurransedokumentene eller i denne bygge- og anleggskontrakten, når anvendeligheten av slike bestemmelser ikke er tilstrekkelig klar og forutsigbar for en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder.
Sakskostnader
51Ettersom behandlingen av saken for hovedsakens parter utgjør et ledd i saken som verserer for den forelagte retten, tilkommer det denne å treffe avgjørelse om sakskostnadene. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgifter som er påløpt i forbindelse med innlegg for Domstolen, ikke erstattes.
På grunnlag av disse premisser fastslår Domstolen (Første avdeling):
Likebehandlingsprinsippet og gjennomsiktighetsplikten som omhandlet i artikkel 10 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter innen vann- og energiforsyning, transport samt posttjenester skal tolkes slik at dette prinsippet og denne plikten er til hinder for at bestemmelser i nasjonal rett som regulerer garantier i forbindelse med salgsavtaler, i henhold til en rettslig tolkning finner analog anvendelse på en bygge- og anleggskontrakt, hvorved innholdet av disse bestemmelsene i nasjonal rett ikke er uttrykkelig presisert verken i konkurransedokumentene eller i denne bygge- og anleggskontrakten, når anvendeligheten av slike bestemmelser ikke er tilstrekkelig klar og forutsigbar for en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder.