Fulltekst Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov 6 eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn 4 .
Føresegnene i forvaltningsloven om teieplikt gir sjølvstendige rettssubjekt som er nemnde i § 2 første ledd bokstav c eller d i lova her, høve til å gjere unntak for dokument og opplysningar i same omfang som dei gir forvaltningsorgan det. 2
Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt 3 , og denne plikta fell bort dersom den som har krav på tystnad samtykkjer 1 , skal innsynskravet saman med ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein høveleg frist til å svare 7 . Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke 8 .
Noter
Note 0: note 0 § 13 er den sentrale bestemmelsen om taushetsplikt i offentleglova. Bestemmelsen fastsetter ikke selv hvilke opplysninger som er taushetsbelagte. Den gjør i stedet taushetsplikt som følger av annen lov, eller av regler gitt med hjemmel i lov, til et obligatorisk unntak fra innsyn.
Arbeidsmåten er derfor todelt. Først må organet identifisere den konkrete taushetsplikthjemmelen, for eksempel forvaltningsloven § 13 eller en taushetspliktbestemmelse i særlovgivningen. Deretter må organet vurdere om de konkrete opplysningene i dokumentet faktisk faller inn under den bestemmelsen. Det er ikke nok at dokumentet gjelder et sensitivt tema, at noen ønsker konfidensialitet, eller at opplysningene kan være uheldige å få ut.
Unntaket etter § 13 gjelder opplysninger, ikke dokumenter som sådan. Hvis et dokument inneholder både taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte opplysninger, skal de taushetsbelagte opplysningene skjermes, mens resten av dokumentet må vurderes for innsyn. Skal også resten av dokumentet holdes tilbake fordi de taushetsbelagte delene ikke kan skilles ut på en forsvarlig måte, må det normalt vurderes etter § 12 eller en annen relevant hjemmel.
Når taushetsplikt foreligger, er organet bundet: Det kan ikke gi merinnsyn i de taushetsbelagte opplysningene. Samtidig rekker § 13 ikke lenger enn den underliggende taushetsplikten. Dersom taushetsplikten er bortfalt, for eksempel fordi opplysningene ikke lenger er vernet etter den aktuelle taushetspliktregelen, kan § 13 ikke brukes som selvstendig grunnlag for avslag.
Tredje ledd regulerer samtykke. Dersom taushetsplikten kan falle bort ved samtykke, skal innsynskravet som utgangspunkt legges frem for den som har krav på taushet. Manglende svar regnes som avslag på samtykke, ikke som stilltiende samtykke.
Relaterte rettskilder § 12 - Spørsmål om tolkinga av offentleglova § 12 bokstav b med meir - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2012-03-08 § 13 - 1.1 Flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia – innsynskrav fra pressen - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2005-03-04 Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen - Taushetspliktregler i forvaltningsloven - Justis- og beredskapsdepartementet - 2024-02-27 § 4 - Spørsmål om utlevering av opplysningar frå Det sentrale motorvognregisteret - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2010-11-09 § 13 - Innsyn i rapporter fra Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG-rapporter) – spørsmål om taushetsplikt m.m. - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2019-09-06 § 13 første ledd nr. 2 - Tidsfrister i forvaltningsvedtak – spørsmål om det foreligger taushetsplikt - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2020-02-27 §§ 5 a og 9 - Tilsynsutvalget for dommere - henvendelse vedrørende offentlighet - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2002-11-28 § 12 - Klage på avslag om innsyn vedrørende trafikksaker - spørsmål om vurdering - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2016-01-07 §§ 13 og 13 b - Offentleglova og revisors taushetsplikt etter kommuneloven - vurdering - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2014-04-15 § 13 - Klage på avslag om innsyn vedrørende trafikksaker - spørsmål om vurdering - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2016-01-07 §§ 4, 13 og 13 a - Sluttinnberetning og sluttregnskap for konkursbo - spørsmål om unntak fra offentlighet - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 1998-06-16 § 13 - Innsyn i kundelister fra kommunikasjonsbransjen - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2013-11-07 § 2 - Innsyn i sak om konvensjonsalbot for brudd på karantene eller saksforbud - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2010-04-23 § 13 - Vurdering av spørsmål om unntak fra innsyn i saker om offentlege innkjøp - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2011-01-20 § 23 - Vurdering av spørsmål om unntak fra innsyn i saker om offentlege innkjøp - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2011-03-08 §§ 13 b og 19 - Innsyn i sak om konvensjonalbot for brudd på karantene eller saksforbud - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2010-06-23 § 24 - Offentleglova § 24 andre ledd - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2011-02-25 §§ 3 og 6 - Vurdering av innsynsrett i informasjon fra helseregister - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2011-01-05 § 13 - Tilsynsutvalget for dommere - henvendelse vedrørende offentlighet - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2002-11-28 2023/4731 - Brudd på taushetsplikten under et Nav-kontors innhenting av opplysninger fra lege - Sivilombudet - 2024-03-20 Note 2: Føresegnene i forvaltningsloven om teieplikt gir sjølvstendige rettssubjekt som er nemnde i § 2 første ledd bokstav c eller d i lova her, høve til å gjere unntak for dokument og opplysningar i same omfang som dei gir forvaltningsorgan det. Andre ledd er en koblingsregel for selvstendige rettssubjekter som er omfattet av offentleglova etter § 2 første ledd bokstav c eller d. Slike rettssubjekter er ikke nødvendigvis forvaltningsorgan, og forvaltningsloven gjelder ikke alltid direkte for dem. Likevel kan de bruke forvaltningslovens regler om taushetsplikt som grunnlag for å nekte innsyn etter offentleglova.
Regelen gir en adgang til å gjøre unntak, ikke nødvendigvis en selvstendig taushetsplikt som pliktnorm. Poenget er at opplysninger som ville vært skjermet hos et forvaltningsorgan, ikke mister vern bare fordi virksomheten er organisert som et eget rettssubjekt.
Uttrykket «i same omfang» betyr at rettssubjektet må bruke de samme materielle grensene som et forvaltningsorgan. Det kan ikke skjerme mer enn det forvaltningslovens taushetspliktregler åpner for, men kan også nekte innsyn der et forvaltningsorgan ville hatt grunnlag for det. Vurderingen må knyttes til konkrete opplysninger, ikke til dokumenttypen eller virksomheten som sådan.
Forvaltningslovens avgrensninger og unntak fra taushetsplikt må også tas med i vurderingen. Dersom en opplysning etter forvaltningslovens system ikke lenger er taushetsbelagt, eller kan utleveres etter en relevant utleveringshjemmel, rekker heller ikke unntaksadgangen etter andre ledd lenger.
Relaterte rettskilder § 13 - Innsyn etter offentleglova hos bompengeselskaper - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2009-02-20 §§ 12, 13 og 26 - Innsyn etter offentleglova hos bompengeselskaper - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2009-02-20 §§ 5, 13, 15, 20, 23 og 24: Unntaksreglar i offentleglova som omfattar dokument som gjeld formuesforvaltning - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2010-06-23 § 13 d - Statistikkloven § 2-5 og forvaltningsloven § 13 d - adgangen til utlevering av taushetsbelagte opplysninger - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2015-01-13 Note 3: Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt Dette er inngangsvilkåret for samtykkeprosedyren i tredje ledd. Før organet skal legge innsynskravet frem for den som har krav på taushet, må dokumentet faktisk inneholde opplysninger som er underlagt taushetsplikt.
Formuleringen viser samtidig et viktig skille: Det er opplysningene som kan være taushetsbelagte, ikke nødvendigvis hele dokumentet. Et dokument kan inneholde både taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte opplysninger. De taushetsbelagte opplysningene skal da skjermes, typisk ved sladding, mens resten av dokumentet må vurderes etter de vanlige innsynsreglene.
Organet må derfor identifisere hvilke konkrete opplysninger som er taushetsbelagte. Det er ikke nok å vise til at dokumentet gjelder et sensitivt tema, en bestemt bransje eller en bestemt dokumenttype. Vurderingen må gjøres opplysning for opplysning.
Dersom taushetsbelagte opplysninger kan sladdes slik at resten av dokumentet ikke røper det taushetsbelagte forholdet, er det bare de aktuelle opplysningene som skal unntas etter § 13. Organet må også vurdere om tilsynelatende nøytrale restopplysninger likevel kan identifisere personen eller virksomheten opplysningene gjelder, alene eller sammen med andre opplysninger.
Relaterte rettskilder Rettleiar til offentleglova - Unntak frå innsyn - generelle spørsmål - Justis- og politidepartementet - 2010-01-11 § 13 - Spørsmål om teieplikt og aktiv offentleggjering - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2010-11-25 §§ 2, 5 a og 6 - Begjæring om utlevering av utenlandsk dom (Souhaila Andrawes) - offentlighetsloven - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 1998-08-28 Note 4: i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn Uttrykket har to sider. For det første må taushetsplikten ha hjemmel i lov eller i regler gitt med hjemmel i lov. For det andre er virkningen obligatorisk: Opplysninger som er taushetsbelagte med slikt rettsgrunnlag, skal unntas fra innsyn.
«I medhald av lov» betyr at taushetsplikten kan følge av forskrift eller annet regelverk under lovnivå, men bare dersom det finnes tilstrekkelig lovhjemmel. En intern instruks, en avtale om konfidensialitet, en merking som «fortrolig» eller et ønske om hemmelighold er ikke nok i seg selv. Organet må kunne peke på den konkrete lov- eller forskriftshjemmelen som gjør opplysningen taushetsbelagt.
«Er unnatekne frå innsyn» betyr at organet ikke har et fritt skjønn når taushetsplikten først gjelder. Dette skiller § 13 fra de vanlige kan-unntakene i offentleglova. Det skal ikke gis merinnsyn i selve de taushetsbelagte opplysningene, fordi taushetsplikten sperrer for utlevering.
Samtidig gjelder unntaket bare så langt taushetsplikten rekker. Ikke-taushetsbelagte deler av dokumentet må vurderes for innsyn, og det kan være nødvendig med sladding eller delvis innsyn. § 13 er altså ikke en generell hjemmel for å holde tilbake hele dokumenter bare fordi de inneholder enkelte taushetsbelagte opplysninger.
Relaterte rettskilder Innsynsguiden 2026 - Taushetsplikten - Sivilombudet - 2026-05-05 § 13, § 15 andre ledd og § 32 - Spørsmål om innsyn etter offentleglova i dokument frå advokatar - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2016-07-01 Rettleiar til offentleglova - Unntak frå innsyn - generelle spørsmål - Justis- og politidepartementet - 2010-01-11 § 3 og 4 - Henvendelse om innsyn i lydlogg - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2012-10-11 Note 6: Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov Første ledd gjelder bare opplysninger som faktisk er underlagt taushetsplikt i lov. § 13 skaper ikke taushetsplikten selv. Den gjør lovbestemt taushetsplikt til et innsynshinder.
I praksis er forvaltningsloven § 13 en av de viktigste hjemlene. Den gjelder blant annet «noens personlige forhold» og visse «drifts- eller forretningsforhold». Men ikke alle personopplysninger eller næringsopplysninger er taushetsbelagte. Organet må vurdere om den konkrete opplysningen faller innenfor taushetspliktregelen.
For personopplysninger er det ofte avgjørende om opplysningen røper noe privat eller sensitivt. Navn, adresse og telefonnummer er vanligvis ikke taushetsbelagt alene, men kan bli det dersom sammenhengen avslører et beskyttet forhold, for eksempel institusjonsopphold, skjult adresse eller annen sårbar situasjon. Helseopplysninger og opplysninger om alvorlige personlige forhold vil normalt ligge nær kjernen av taushetsplikten.
For drifts- og forretningsforhold er det ikke nok at opplysningen gjelder en virksomhet eller kan være kommersielt interessant. Det må være tale om opplysninger som det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde.
Vurderingen er konkret og opplysningsbasert. Et dokument, en rapport eller en sakstype er ikke taushetsbelagt som kategori. Bare de opplysningene som dekkes av en lovfestet taushetsplikt, skal unntas etter § 13.
Relaterte rettskilder § 12 - Klage på avslag om innsyn vedrørende trafikksaker - spørsmål om vurdering - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2016-01-07 § 13 - Klage på avslag om innsyn vedrørende trafikksaker - spørsmål om vurdering - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2016-01-07 § 13 - Innsyn etter offentleglova - spørsmål om teieplikt - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2011-03-18 §§ 13 og 13 b - Offentleglova og revisors taushetsplikt etter kommuneloven - vurdering - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2014-04-15 § 13 - Offentleglova og innsyn i elevlister ved offentlige skoler - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2009-06-26 § 13 - 1.1 Flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia – innsynskrav fra pressen - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2005-03-04 § 12 - Spørsmål om tolkinga av offentleglova § 12 bokstav b med meir - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2012-03-08 §§ 4, 13 og 13 a - Sluttinnberetning og sluttregnskap for konkursbo - spørsmål om unntak fra offentlighet - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 1998-06-16 § 13 - Innsyn i kundelister fra kommunikasjonsbransjen - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2013-11-07 § 13 - Vurdering av spørsmål om unntak fra innsyn i saker om offentlege innkjøp - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2011-01-20 §§ 3, 4, 13 og 14 - Offentleglova og innsyn i elevlister ved offentlige skoler - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2009-06-26 §§ 5 a og 9 - Tilsynsutvalget for dommere - henvendelse vedrørende offentlighet - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2002-11-28 § 2 - Innsyn i sak om konvensjonsalbot for brudd på karantene eller saksforbud - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2010-04-23 §§ 3 og 6 - Vurdering av innsynsrett i informasjon fra helseregister - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2011-01-05 §§ 4, 14 og 24 - Lydloggar hjå DSS - tilhøvet til offentleglova - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2014-01-23 § 23 - Vurdering av spørsmål om unntak fra innsyn i saker om offentlege innkjøp - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2011-03-08 § 13 - Innsyn i rapporter fra Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG-rapporter) – spørsmål om taushetsplikt m.m. - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2019-09-06 § 13 - Tilsynsutvalget for dommere - henvendelse vedrørende offentlighet - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2002-11-28 § 13 første ledd nr. 2 - Tidsfrister i forvaltningsvedtak – spørsmål om det foreligger taushetsplikt - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2020-02-27 § 4 - Spørsmål om utlevering av opplysningar frå Det sentrale motorvognregisteret - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2010-11-09 §§ 13 b og 19 - Innsyn i sak om konvensjonalbot for brudd på karantene eller saksforbud - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2010-06-23 § 2 - Forespørsel vedrørende utlevering av opplysninger - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 1999-05-04 2015/3400 - Statens helsetilsyns behandling av tilsynssak – taushetsplikt mv. - Sivilombudet - 2016-12-15 § 5 a - Vedrørende begjæring om innsyn i telefaks fra Kværner ASA - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2003-10-14 § 24 - Offentleglova § 24 andre ledd - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2011-02-25 Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen - Taushetspliktregler i forvaltningsloven - Justis- og beredskapsdepartementet - 2024-02-27 2023/4731 - Brudd på taushetsplikten under et Nav-kontors innhenting av opplysninger fra lege - Sivilombudet - 2024-03-20 § 25 - Innsyn i lederlønnskontrakter - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2009-02-26 § 6 - Habilitetsvurdering - statsråd Sylvi Listhaug - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2014-01-14 2010/2411 - Ansattes adgang til å hente ut taushetsbelagt informasjon - Sivilombudet - 2011-01-24 Note 8: Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke Hvis den som har krav på taushet ikke svarer innen fristen, skal organet behandle dette som nekting av samtykke. Passivitet er altså ikke stilltiende samtykke.
Regelen henger sammen med at samtykke må være et aktivt og reelt grunnlag for å oppheve taushetsplikten. Manglende svar gir ikke organet noen sikkerhet for at vedkommende har forstått forespørselen, vurdert konsekvensene og ønsket utlevering. Derfor skal taushetsplikten fortsatt legges til grunn.
Rettsvirkningen forutsetter at organet faktisk har lagt innsynskravet frem på en forsvarlig måte og gitt en passende frist. Forespørselen bør være så klar at vedkommende forstår hvilke opplysninger det gjelder, hvem som ber om innsyn, og hva et samtykke kan innebære. Organet bør også kunne dokumentere når forespørselen ble sendt og hvilken frist som ble gitt.
Når fristen er ute uten svar, skal innsynskravet avgjøres som om samtykke er nektet. Organet skal likevel fortsatt gjøre sin egen vurdering av om opplysningene faktisk er taushetsbelagte. Nekting av samtykke avgjør bare samtykkespørsmålet; det gjør ikke i seg selv opplysninger taushetsbelagte.
Relaterte rettskilder Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen - Når det ikke foreligger taushetsplikt - Justis- og beredskapsdepartementet - 2024-02-27
Paragrafkommentar
§ 13 er den sentrale bestemmelsen om taushetsplikt i offentleglova. Bestemmelsen fastsetter ikke selv hvilke opplysninger som er taushetsbelagte. Den gjør i stedet taushetsplikt som følger av annen lov, eller av regler gitt med hjemmel i lov, til et obligatorisk unntak fra innsyn.
Arbeidsmåten er derfor todelt. Først må organet identifisere den konkrete taushetsplikthjemmelen, for eksempel forvaltningsloven § 13 eller en taushetspliktbestemmelse i særlovgivningen. Deretter må organet vurdere om de konkrete opplysningene i dokumentet faktisk faller inn under den bestemmelsen. Det er ikke nok at dokumentet gjelder et sensitivt tema, at noen ønsker konfidensialitet, eller at opplysningene kan være uheldige å få ut.
Unntaket etter § 13 gjelder opplysninger, ikke dokumenter som sådan. Hvis et dokument inneholder både taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte opplysninger, skal de taushetsbelagte opplysningene skjermes, mens resten av dokumentet må vurderes for innsyn. Skal også resten av dokumentet holdes tilbake fordi de taushetsbelagte delene ikke kan skilles ut på en forsvarlig måte, må det normalt vurderes etter § 12 eller en annen relevant hjemmel.
Når taushetsplikt foreligger, er organet bundet: Det kan ikke gi merinnsyn i de taushetsbelagte opplysningene. Samtidig rekker § 13 ikke lenger enn den underliggende taushetsplikten. Dersom taushetsplikten er bortfalt, for eksempel fordi opplysningene ikke lenger er vernet etter den aktuelle taushetspliktregelen, kan § 13 ikke brukes som selvstendig grunnlag for avslag.
Tredje ledd regulerer samtykke. Dersom taushetsplikten kan falle bort ved samtykke, skal innsynskravet som utgangspunkt legges frem for den som har krav på taushet. Manglende svar regnes som avslag på samtykke, ikke som stilltiende samtykke.