Lovavdelingen la til grunn at opplysninger om at bestemte personer har tatt livet sitt i trafikken, eller at det foreligger mistanke om dette, er taushetsbelagte personlige forhold. Det kan likevel ikke avgjøres generelt om hele ulykkesrapporter kan unntas; det må vurderes konkret om de taushetsbelagte opplysningene utgjør den vesentligste delen av dokumentet.
Hva saken gjaldt
Samferdselsdepartementet ba om en vurdering i forbindelse med klagebehandling av to avslag på innsyn i ulykkesrapporter om trafikksaker. Spørsmålet gjaldt både om enkelte opplysninger i rapportene var omfattet av taushetsplikt, og om det kunne gjøres unntak for hele rapportene.
Lovavdelingen tok særlig stilling til opplysninger som viste at bestemte personer hadde tatt sitt eget liv i trafikken, eller at det forelå mistanke om dette. Det ble også reist spørsmål om EMK artikkel 10 kunne gi et annet resultat, og om det kunne være grunnlag for unntak etter offentleglova § 12 bokstav c.
Det ble dessuten vist til at taushetsplikten kan falle bort dersom opplysningene allerede er offentlig kjent, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 3.
Rettslig vurdering
Lovavdelingen sluttet seg i hovedsak til vurderingen fra Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet om at slike opplysninger er opplysninger om «personlige forhold». De er derfor omfattet av taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1, og det skal gjøres unntak fra innsyn etter offentleglova § 13 første ledd, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1.
Lovavdelingen kunne heller ikke se at EMK artikkel 10 førte til noe annet resultat for disse opplysningene. Samtidig måtte det vurderes om det forelå forhold som gjorde at taushetsplikten likevel ikke var til hinder for utlevering, for eksempel om opplysningene allerede var alminnelig kjent.
Når det gjaldt hele rapportene etter offentleglova § 12 bokstav c, kunne dette ikke avgjøres generelt. Hver rapport måtte vurderes konkret ut fra om de unntatte opplysningene utgjorde «den vesentligste delen av dokumentet», hvor både omfanget og hvor sentrale opplysningene var, måtte vektlegges. Selv om mye var taushetsbelagt, kunne det fortsatt ligge selvstendig informasjonsverdi i resten av rapporten. Hvis bare formalia eller annen uvesentlig informasjon sto igjen, eller resten ga lite eller ingen selvstendig mening, talte det for unntak for hele rapporten.
Uttalelsen i fulltekst
Vi viser til brev 16. november 2015, der Samferdselsdepartementet ber om ei vurdering frå Lovavdelinga i samband med klagehandsaming av to avslag på krav om innsyn i ulukkesrapportar.
Vi kan i all hovudsak slutte oss til vurderinga frå Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet om at opplysningar som viser at bestemte personar har teke livet sitt i trafikken, eller at det ligg føre mistanke om dette, er å rekne som opplysingar om «personlige forhold». Slike opplysningar er såleis omfatta av teieplikt etter forvaltningslova § 13 fyrste ledd nr. 1, og det skal gjerast unntak frå innsyn for dei etter offentleglova § 13 fyrste ledd jf. forvaltningslova § 13 fyrste ledd nr. 1.
Vidare kan heller ikkje vi sjå at EMK artikkel 10 kan føre til noko anna resultat når det gjeld desse opplysningane.
Det må i denne samanhengen vurderast om det ligg føre omstende som gjer at teieplikt ikkje er til hinder for likevel å gje ut opplysningane, til dømes om dei alt er offentleg kjende, jf. forvaltningslova § 13 a nr. 3.
Når det gjeld spørsmålet om det kan gjerast unntak for heile rapportane i medhald av offentleglova § 12 bokstav c, kan ikkje dette avgjerast eller svarast på generelt. Kvar enkelt rapport må vurderast ut frå om dei opplysningane som det er gjort unntak for, utgjer «den vesentlegaste delen av dokumentet». Det må her leggjast vekt både på omfanget av dei opplysningane det er gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er. Sjølv om relativt mykje av rapportane er omfatta av teieplikt, kan det liggje sjølvstendig informasjonsverdi i det som står att, og mottakaren kan ha nytte av informasjonen.
Dersom berre formalia og liknande uvesentleg informasjon står att, vil det typisk vera høve til å gjera unntak for resten av rapporten etter § 12 bokstav c. Det same gjeld dersom informasjonen som står att, gjev lite eller inga sjølvstendig meining, og opplysningane det er gjort unntak for, difor utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet.