Innsynsguiden 2026 - Taushetsplikten

Taushetsplikten

Enkelte unntaksbestemmelser I Sivilombudets praksis er det tre unntaksbestemmelser som går igjen.

• unntak for taushetsbelagte opplysninger (§ 13)

• unntak for organinterne dokumenter (§ 14) og

• unntak for dokumenter som er innhentet utenfra for den interne saksforberedelsen (§ 15)

Taushetsplikten Offentleglova § 13 Opplysninger som etter lov – eller forskrift/instruks fastsatt i medhold av lov – er underlagt taushetsplikt, skal forvaltningsorganet ikke gi innsyn i. Fordi unntaket fra innsyn gjelder opplysninger, og ikke dokumenter i sin helhet, må forvaltningsorganet sladde de taushetsbelagte opplysningene. Regler om taushetsplikt går frem av generelle og spesielle bestemmelser i lover og forskrifter. Her omtales kun den generelle taushetsplikten som følger av forvaltningsloven § 13 som sier at forvaltningsorganene har taushetsplikt om personlige forhold og visse næringsopplysninger. Taushetsplikt om personlige forhold Hva som regnes som noens personlige forhold må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Som et hjelpemiddel blir personlige forhold gjerne omtalt som «opplysninger som det er vanlig å ville holde for seg selv».44 I dette ligger det også at hva som oppfattes som personlige forhold kan endre seg med tiden som går. Forarbeidene peker på at det er relevant å se om opplysningene kan bidra til å skade eller utlevere en person, om opplysningene er gitt i noe som minner om et betroelsesforhold og om utlevering av opplysningene kan skade tillitsforholdet til den offentlige forvaltningen. 44 NOU 2003: 30 s. 229 Typiske opplysninger om personlige forhold:

• slektskaps-, familie- og hjemforhold

• fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv

• seksuell legning

• religiøse og politiske holdninger

• gjeld for mislighold av husleie, bidragsplikt og lignende

• sosial stønad

• i noen tilfeller straffbare handlinger eller andre lovbrudd45

• i mange tilfeller økonomisk situasjon og klientforhold46 Opplysninger fra næringsvirksomhet vil kun være omfattet dersom opplysningene sier noe om noens private forhold. Taushetsplikten for personlige forhold gjelder også for offentlige ansatte, men taushetsplikten er snevrere når opplysningene relaterer seg til offentlig ansattes arbeid og utførelse av dette.47 45 SOM-2024-5638 og SOM-2022-5891 46 Ot.prp. nr. 3 (1976–77) s. 15 47 Justis- og beredskapsdepartementets Rettleiar til offentleglova, G-2009-419, s. 82 og for eksempel SOM-2021-3904, SOM-20191513, SOM-2019-1297 og SOM-2011-1374 Opplysninger som er underlagt taushetsplikt skal det ikke gis innsyn i.

30 INNSYNSGUIDEN Om opplysninger fra næringsvirksomhet karakteriserte noens personlige forhold Opplysninger om tilleggsskatt og om uregelmessigheter i et foretak, kunne være egnet til å karakterisere en fysisk person i foretaket. Opplysningene var derfor omfattet av taushetsplikten om noens personlige forhold.

 SOM-2014-3510 Opplysningen om hvilke fiskere som deltok i en frikjøpsordning knyttet til seismikkskyting var ikke egnet til å si noe om fiskernes personlige forhold, og var derfor ikke taushetsbelagt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1.

 SOM-2009-2220 Innsyn i forliks- og sluttavtaler

Saken gjaldt spørsmålet om opplysningene i en forliksavtale mellom en arbeidstaker og et helseforetak skulle unntas offentlighet som taushetsbelagt. Sivilombudet viste til at forliksavtaler om arbeidsforhold i det offentlige i utgangspunktet er åpne for allmennheten. Ombudet kunne ut fra sakens opplysninger ikke se at vilkårene for å unnta forliksavtalen var oppfylt.

 SOM-2018-3722 I flere saker hadde Helse- og omsorgsdepartementet kommet til at det var riktig å bare gi anonymisert innsyn i sluttavtaler blant annet fordi dette var et forhold arbeidstakeren vil kunne ønske å holde for seg selv og når det ikke sto noe om bakgrunnen for inngåelsen av avtalen kunne det føre til spekulasjoner. Sivilombudet uttalte at opplysningen om at en arbeidstaker har inngått en sluttavtale med det offentlige ikke er opplysninger om noens personlige forhold og derfor ikke taushetsbelagt.

 SOM-2024-1887, SOM-2024-1956 Etter forvaltningsloven og gjennom praksis er det enkelte opplysninger som i utgangspunktet ikke karakteriseres som personlige forhold og derfor ikke er taushetsbelagte. Det er viktig å merke seg at opplysningene nevnt nedenfor likevel kan regnes som personlige forhold dersom de røper klientforhold eller andre forhold som regnes som personlige. Opplysninger som typisk ikke vil være taushetsbelagte:48

• fødested

• fødselsdato og personnummer49

• statsborgerforhold

• sivilstand

• bopel

• hvem som eier/har bruksrett til eiendom

• eierandel i selskaper

• lite sensitive opplysninger om

økonomiske forhold

• økonomiske forhold knyttet til næringsvirksomheten til enkeltpersoner

• utdanning, avlagte eksamener, gjennomførte kurs og eksamener fra høyere utdanning50

• yrke, arbeidstid, stilling og arbeidssted (både nåværende og tidligere)

• lønn og godtgjørelse mottatt fra

offentlige instanser

• lønn og inntekt som går frem av for eksempel skattelister

• mistet løyve til å drive en bestemt virksomhet, for eksempel mistet advokatløyve Taushetsplikt om næringsopplysninger – særlig om anbudsdokumenter Innsyn i anbudsdokumenter ved offentlige anskaffelser kan by på vanskelige vurderinger av forvaltningsorganets taushetsplikt om næringsopplysninger. Sivilombudet har i flere uttalelser fremhevet betydningen av åpenhet knyttet til avtaler den offentlige forvaltning inngår med private om utføringen av tjenester mv. for det offentlige.51 Borgernes behov for etterprøvbarhet og kontroll er særlig viktig der det offentlige bruker fellesskapets midler for å gjøre innkjøp og avtaler for å yte tjenester for befolkningen. Vurderingen av om opplysninger er taushetsbelagt må være konkret og knytte seg til om det er «konkurransemessig betydning» at opplysningene hemmeligholdes «av hensyn til den opplysningene angår».52 Ofte vil 48 Justis- og beredskapsdepartementets Rettleiar til offentleglova, G-2009-419, s. 80 49 Men se offentleglova § 26 50 Men se offentleglova § 26 51 Se for eksempel Sivilombudets årsmelding for 2007 s. 36 (sak 2006/1833) 52 SOM-2009-1960

det være praktisk for forvaltningsorganet å innhente uttalelse fra næringsvirksomheten som opplysningene gjelder, men forvaltningsorganet må gjøre en selvstendig vurdering av hva som er omfattet av taushetsplikten. Uklart om sladding

Saken gjaldt et krav om innsyn i tilbudsdokumenter til den som vant anbudskonkurransen for levering og servering av lunsj og møtemat. Ombudet mente det ikke fremgikk hvordan hensynet til etterprøvbarhet hadde spilt inn i vurderingen. Det var også vanskelig å se hvordan enkelte sladdede opplysninger skilte seg fra opplysninger som allerede var kjent og enkelte sladdede opplysninger var av generell karakter som ikke beskrev drifts- og forretningsforhold.

 SOM-2018-3891

Kan innsyn skade konkurranseforhold?

Saken gjaldt et krav om innsyn i en anbudskonkurranse om bokhandel på Oslo lufthavn. Ombudet kom til at innsyn i leiepriser ville gi innsikt i tilbydernes prisstrategi på en slik måte at det vil kunne utnyttes i en fremtidig anbudskonkurranse. Innsyn kunne derfor skade konkurranseforholdene, og var derfor underlagt taushetsplikt.

 SOM-2019-3993 Begrensninger i taushetsplikten Det er enkelte unntak fra taushetsplikten. Etter forvaltningsloven § 13 a kan taushetsbelagte opplysninger

• gjøres kjent for dem som de direkte gjelder

• gjøres kjent for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker

• gis ut i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn er sladdet (anonymisering)

• brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel der opplysningene er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder Anonymisering og koblingsfare Ved anonymisering må forvaltningsorganet sladde alle individualiserende kjennetegn. Det innebærer at ikke bare navnet på personen/selskapet skal sladdes, men også opplysninger som indirekte røper hvem opplysningene omhandler. I vurderingen må forvaltningsorganet ta hensyn til både opplysninger i dokumentet og opplysninger som er gjort kjent andre steder (koblingsfare).53 Koblingsfaren må være reell. I enkelte saker vil forvaltningsorganet være kjent med at den som har bedt om innsyn har kunnskap om hvem dokumentene omhandler. Da vil det ikke være mulig å anonymisere opplysninger som i utgangspunktet er taushetsbelagt. Statistikkopplysninger

Saken gjaldt et krav om innsyn i et dokument med opplysninger om antall pasienter innlagt på sykehus med covid-19. Helse- og omsorgsdepartementet avslo kravet begrunnet i at tallene var relativt små, og at innsyn derfor ville utgjøre en risiko for å utgi informasjon om behandlingsforløpet til identifiserbare pasienter. Ombudet kom til at det måtte vurderes konkret for enkelte sykehus, helseforetak og helseregioner om tallene kunne knyttes til identifiserbare personer.

 SOM-2020-1572 Ingen berettiget interesse for hemmelighold Dersom det ikke foreligger en «berettiget interesse som tilsier hemmelighold», kan forvaltningsorganet gi ut opplysningene uten hinder av taushetsplikten. Det kan for eksempel gjelde der opplysningene er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. Forvaltningsorganet må foreta en konkret helhetsvurdering av om det foreligger et beskyttelsesbehov der følgende momenter er blant de relevante:54

• hvor sensitive opplysningene er

• hvor gamle opplysningene er

• om personen som har krav på beskyttelse er i live 53 Se for eksempel SOM-2020-746 og SOM-2020-2197 54 Ot.prp. nr. 3 (1976–77) s. 27-28 og vedlegg 2, s. 147 og 148. Se også SOM-2021-469 og SOM-2021-2527

32 INNSYNSGUIDEN

• om det å gi ut opplysningene vil føre til at forvaltningsorganet aktivt medvirker til at opplysningene får en helt annen omtale og spredning enn de ellers ville ha fått

• om opplysningene er helt eller delvis kjent for dem som har bedt om innsyn Opplysningene regnes som alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder når opplysningene er offentlig publisert, men det vil ikke være tilfelle dersom de bare er kjent i form av et rykte eller bare i et avgrenset miljø.55 Forvaltningsorganet må også her gjøre en konkret vurdering og det kan være hensyn som gjør at organet likevel ikke skal gi ut opplysningene. Taushetsplikten gjelder også etter at personen som har krav på beskyttelse, er død. I noen tilfeller kan det likevel være aktuelt å vurdere om opplysningene likevel kan gis ut til for eksempel nære slektninger fordi det ikke er noen berettiget interesse som tilsier hemmelighold.56 Vil samme vurdering gjelde for alle formater

de taushetsbelagte opplysningene finnes i? Vurderingen av om opplysninger i et dokument er taushetsbelagte, må gjøres konkret for det formatet det er bedt om innsyn i. Det kan for eksempel være tilfellet der det finnes både en lydfil/videofil og en transkripsjon, eller i bilder og i beskrivelser. Sivilombudet har i en konkret sak kommet til at det var riktig å unnta bildemateriale som taushetsbelagt selv om det allerede var gitt innsyn i en skriftlig beskrivelse av hva bildene viste.57