Lovavdelingen kom til at offentlighetsloven ikke gjelder for sluttinnberetning og sluttregnskap i konkursboet, men at forvaltningslovens taushetsplikt likevel gjelder når departementet bare opptrer som kreditor. Innsyn kan derfor bare gis i den grad opplysningene ikke er taushetsbelagte, blant annet dersom de allerede er alminnelig kjent eller tilgjengelig.
Hva saken gjaldt
Finans- og tolldepartementet ba om vurdering av om taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 var til hinder for innsyn i sluttinnberetningen og sluttregnskapet fra Johan L M Rekstens konkursbo.
Dokumentene inngikk i konkursboskiftet som ble behandlet av Midthordland skifterett etter konkursloven. De var opplyst å være mottatt av departementet som kreditor i boet.
Spørsmålet var både om offentlighetsloven ga innsynsrett, og om forvaltningslovens regler om taushetsplikt og unntak fra taushetsplikt ga departementet adgang til å gi innsyn likevel.
Rettslig vurdering
Lovavdelingen la til grunn at offentlighetsloven ikke får anvendelse på saker som behandles etter rettspleielovene, og at dette også gjelder saker etter lover som knytter seg til rettspleielovene. Konkursloven er uttrykkelig nevnt som eksempel. Dokumentene i saken falt derfor utenfor offentlighetsloven, selv om de befant seg hos et forvaltningsorgan.
Konsekvensen var at det ikke forelå noen innsynsrett etter offentlighetsloven. Dersom opplysningene ikke var undergitt taushetsplikt, sto organet likevel fritt til å gi innsyn.
Når det gjaldt forvaltningsloven § 4, fant Lovavdelingen at unntaket for saker organet behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene ikke passet her. Departementet hadde bare en avledet rolle som kreditor, mens skifteretten behandlet og avgjorde skifteoppgjøret. Taushetspliktreglene i forvaltningsloven gjaldt derfor på vanlig måte.
Lovavdelingen uttalte videre at unntaket i § 13 a første ledd nr. 3 bare gjelder dersom ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, for eksempel når opplysningene er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig. At dokumentene var sendt til fordringshaverne, gjorde dem ikke alminnelig kjent eller tilgjengelig. Opplysninger som allerede var kjent fra pressen eller andre massemedier, falt derimot utenfor taushetsplikten. Lovavdelingen understreket at departementet selv burde gjennomgå dokumentene for å vurdere dette, men tok ikke stilling til hvilke konkrete opplysninger som var taushetsbelagte.
Uttalelsen i fulltekst
Vi viser til brev 8 juni 1998 der Finans- og tolldepartementet ber Lovavdelingen vurdere om taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 er til hinder for at det gis innsyn i sluttinnberetningen og sluttregnskapet fra Johan L M Rekstens konkursbo.
Etter offentlighetsloven § 1 tredje ledd er det fastlagt at loven ikke gjelder for saker som behandles etter rettspleielovene. I forskriftene til offentlighetsloven del IV punkt nr 2 er det presisert at unntaket også omfatter saker som behandles etter lover som knytter seg til rettspleielovene. Konkursloven er uttrykkelig nevnt som eksempel på en slik lov. Dokumentene i saken her inngår i konkursboskiftet som behandles av Midthordland skifterett bl a etter konkursloven, og dokumentene er opplyst å være mottatt av Finansdepartementet
som kreditor i boet
. Offentlighetsloven får derfor ikke anvendelse - slike dokumenter omfattes ikke av offentlighetsloven selv om de befinner seg i et forvaltningsorgan. Dersom dokumentene benyttes av departementet i andre forvaltningssaker, f eks for å fastsette nye ligninger for dødsboet, kan imidlertid saken stille seg annerledes, jf uttalelser i Ot prp nr 4 (1981-82) s 46.
Konsekvensen av at offentlighetsloven ikke gjelder, er at det ikke gjelder noen innsynsrett. Hvis ikke opplysningene i dokumentene er undergitt taushetsplikt, står imidlertid forvaltningsorganet fritt til likevel å gi innsyn i dem.
De alminnelige reglene om forvaltningstjenestemenns taushetsplikt finnes i forvaltningsloven § 13 flg. Etter forvaltningsloven § 4 gjelder ikke forvaltningsloven for saker som forvaltningsorganet selv behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene eller lover som benyttes og til disse lovene, herunder konkursloven. Dette unntaket gjelder imidlertid bare der forvaltningsorganet har med saken å gjøre som organ for rettspleien, ikke der det har en mer avledet rolle, f eks som part, (se Ot prp nr 75 (1993-94) s 13 - 14 og s 58).
I saken her vil det være Midthordland skifterett som «behandler og avgjør» skifteoppgjøret - Finans- og tolldepartementets rolle er begrenset til å være kreditor. Unntaket i forvaltningsloven § 4 første ledd bokstav b) får derfor ikke anvendelse, og taushetspliktreglene i forvaltningsloven gjelder på vanlig måte.
Finans- og tolldepartementet reiser spørsmål om unntaket fra taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 a første ledd nr 3 får anvendelse slik at departementet likevel kan gi innsyn i dokumentene.
Ifølge forvaltningsloven § 13 a nr 3 kan det gis innsyn i taushetsbelagte opplysninger dersom ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f eks når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.
I saken her er opplyst at sluttinnberetningen og sluttregnskapet på vanlig måte er sendt til alle fordringshaverne i boet. Så lenge det bare er en så begrenset og klart definert krets av personer som er kjent med og har tilgang til dokumentene, vil ikke dokumentene være «alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig» i lovens forstand. De av opplysningene i rapporten som er alminnelig kjent eller tilgjengelig fra før, f eks fordi de er tatt opp i pressen eller andre massemedia, vil imidlertid ikke være underlagt taushetsplikt. Ettersom Finans- og tolldepartementet gjennom sin kreditorrolle har førstehånds kjennskap til saken, antar vi det er hensiktsmessig at departementet selv - dersom det ønsker å gi innsyn selv om det ikke er noen plikt til dette - går gjennom dokumentene for å vurdere om opplysningene på denne måten er «alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig».
Vi gjør oppmerksom på at vi heller ikke har gjennomgått dokumentene for å vurdere hvilke av opplysningene som er taushetsbelagt.