Lovavdelingen slo fast at opplysninger om at bestemte personer har tatt livet sitt i trafikken, eller at det foreligger mistanke om dette, er taushetsbelagte personlige forhold. Det kan derfor gjøres unntak fra innsyn for disse opplysningene, men spørsmålet om å unnta hele ulykkesrapporter må vurderes konkret etter hvor stor og sentral den taushetsbelagte delen er.
Hva saken gjaldt
Samferdselsdepartementet ba om Lovavdelingens vurdering i forbindelse med klagebehandlingen av to avslag på innsyn i ulykkesrapporter. Spørsmålet gjaldt først om opplysninger i rapportene om at bestemte personer hadde tatt livet sitt i trafikken, eller at det forelå mistanke om dette, kunne unntas fra innsyn.
Det ble også bedt om vurdering av om hele rapportene kunne unntas etter offentleglova § 12 bokstav c, når enkelte opplysninger var taushetsbelagte. Lovavdelingen måtte derfor ta stilling til om de taushetsbelagte opplysningene utgjorde den vesentligste delen av dokumentet.
I tillegg ble det reist spørsmål om EMK artikkel 10 kunne føre til et annet resultat for disse opplysningene, og om det kunne foreligge omstendigheter som gjorde at taushetsplikten ikke var til hinder for utlevering.
Rettslig vurdering
Lovavdelingen sluttet seg i hovedsak til vurderingen fra Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet om at opplysninger om selvmord i trafikken, eller mistanke om dette, er opplysninger om personlige forhold. Slike opplysninger er derfor omfattet av taushetsplikt etter forvaltningslova § 13 første ledd nr. 1, og det skal gjøres unntak fra innsyn etter offentleglova § 13 første ledd jf. forvaltningslova § 13 første ledd nr. 1.
Lovavdelingen kunne heller ikke se at EMK artikkel 10 førte til et annet resultat for disse opplysningene. Samtidig måtte det vurderes om det forelå forhold som gjorde at taushetsplikten likevel ikke var til hinder for å gi ut opplysningene, for eksempel at de allerede var offentlige kjente, jf. forvaltningslova § 13 a nr. 3.
Når det gjaldt unntak for hele rapportene etter offentleglova § 12 bokstav c, understreket Lovavdelingen at dette ikke kunne avgjøres generelt. Hver rapport måtte vurderes konkret ut fra om de taushetsbelagte opplysningene utgjorde den vesentligste delen av dokumentet, sett både i lys av omfanget og hvor sentrale opplysningene var.
Selv om en relativt stor del av rapportene var omfattet av taushetsplikt, kunne det fortsatt ligge selvstendig informasjonsverdi i resten av dokumentet. Dersom bare formalia og annen uvesentlig informasjon sto igjen, eller den gjenværende informasjonen ga lite eller ingen selvstendig mening, ville det typisk være adgang til å unnta resten av rapporten etter § 12 bokstav c.
Uttalelsen i fulltekst
Vi viser til brev 16. november 2015, der Samferdselsdepartementet ber om ei vurdering frå Lovavdelinga i samband med klagehandsaming av to avslag på krav om innsyn i ulukkesrapportar.
Vi kan i all hovudsak slutte oss til vurderinga frå Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet om at opplysningar som viser at bestemte personar har teke livet sitt i trafikken, eller at det ligg føre mistanke om dette, er å rekne som opplysingar om «personlige forhold». Slike opplysningar er såleis omfatta av teieplikt etter forvaltningslova § 13 fyrste ledd nr. 1, og det skal gjerast unntak frå innsyn for dei etter offentleglova § 13 fyrste ledd jf. forvaltningslova § 13 fyrste ledd nr. 1.
Vidare kan heller ikkje vi sjå at EMK artikkel 10 kan føre til noko anna resultat når det gjeld desse opplysningane.
Det må i denne samanhengen vurderast om det ligg føre omstende som gjer at teieplikt ikkje er til hinder for likevel å gje ut opplysningane, til dømes om dei alt er offentleg kjende, jf. forvaltningslova § 13 a nr. 3.
Når det gjeld spørsmålet om det kan gjerast unntak for heile rapportane i medhald av offentleglova § 12 bokstav c, kan ikkje dette avgjerast eller svarast på generelt. Kvar enkelt rapport må vurderast ut frå om dei opplysningane som det er gjort unntak for, utgjer «den vesentlegaste delen av dokumentet». Det må her leggjast vekt både på omfanget av dei opplysningane det er gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er. Sjølv om relativt mykje av rapportane er omfatta av teieplikt, kan det liggje sjølvstendig informasjonsverdi i det som står att, og mottakaren kan ha nytte av informasjonen.
Dersom berre formalia og liknande uvesentleg informasjon står att, vil det typisk vera høve til å gjera unntak for resten av rapporten etter § 12 bokstav c. Det same gjeld dersom informasjonen som står att, gjev lite eller inga sjølvstendig meining, og opplysningane det er gjort unntak for, difor utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet.