§ 2-2 – Unntak for anskaffelser som gjelder sikkerhetsmessige forhold eller som er erklært hemmelige
Fulltekst
(1) Anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke for anskaffelser a. som oppdragsgiveren kan unnta etter EØS-avtalen artikkel 123 , eller b. som er erklært hemmelige eller bare kan utføres under særlige sikkerhetstiltak i henhold til lov, forskrift eller forvaltningsvedtak, og de aktuelle vesentlige interessene ikke kan sikres gjennom mindre inngripende tiltak . (2) Anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke dersom anvendelsen av disse vil forhindre oppdragsgiveren fra å ivareta vesentlige sikkerhetsinteresser . Anskaffelsesloven og forskriften gjelder likevel dersom oppdragsgiveren kan ivareta disse interessene ved mindre inngripende tiltak , for eksempel ved å pålegge leverandørene taushetsplikt .
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 2-2 - Unntak for anskaffelser som gjelder sikkerhetsmessige forhold eller som er erklært hemmelige
Bestemmelsens karakter og funksjon
§ 2-2 er et virkeområdeunntak: når vilkårene er oppfylt, gjelder verken anskaffelsesloven eller anskaffelsesforskriften for den aktuelle anskaffelsen. Bestemmelsen må derfor holdes atskilt fra regler som bare åpner for redusert kunngjøring, særlige prosedyrer eller skjerpede sikkerhetskrav innenfor regelverket. Når unntaket slår inn, faller anskaffelsen også utenfor KOFAs kompetanse, jf. KOFA 2017/34 og KOFA 2014/86.
Bestemmelsens struktur – tre unntaksspor
Bestemmelsen skiller mellom tre nærliggende, men ikke identiske unntaksspor:
Første ledd bokstav a viser til EØS-avtalen artikkel 123 og er en ren henvisningsbestemmelse.
Første ledd bokstav b gjelder anskaffelser som er erklært hemmelige eller bare kan utføres under særlige sikkerhetstiltak i henhold til lov, forskrift eller forvaltningsvedtak, kombinert med et subsidiaritetskrav om at de vesentlige interessene ikke kan sikres gjennom mindre inngripende tiltak.
Annet ledd er funksjonelt formulert og gjelder der selve anvendelsen av lov og forskrift vil forhindre ivaretakelsen av vesentlige sikkerhetsinteresser. Også her er unntaket subsidiært – det gjelder ikke dersom interessene kan ivaretas ved mindre inngripende tiltak, for eksempel taushetsplikt.
En viktig systematisk forskjell er at annet ledd – i motsetning til første ledd bokstav b – ikke krever at sikkerhetstiltakene er forankret i lov, forskrift eller forvaltningsvedtak, jf. DFØ veileder punkt 3.1.5. Begge spor bygger likevel på den samme grunnidéen om at unntaket er subsidiært.
Den EU-rettslige tolkningslinjen
Den gjennomgående EU/EØS-rettslige tolkningslinjen er at sikkerhetsunntak skal tolkes strengt, og at det er oppdragsgiveren som må godtgjøre at vilkårene faktisk er oppfylt. De sentrale EU-dommene er C-601/21 (Kommisjonen mot Polen), C-187/16 (Kommisjonen mot Østerrike), C-615/10 (Insinööritoimisto InsTiimi), C-157/06 (Kommisjonen mot Italia) og C-252/01 (Kommisjonen mot Belgia). Samlet krever disse en konkret, anskaffelsesspesifikk nødvendighetsvurdering, der generelle sikkerhetspåstander ikke er tilstrekkelige.
Den viktigste norske praksiskilden er KOFA 2019/426 (Bekkevold Defence Ltd.), som anvender § 2-2 direkte og viser at taushetsplikt, sikkerhetsklarering og sikkerhetsavtale ofte vil være tilstrekkelige tiltak. Politidistriktenes tolkesakskompleks (KOFA 2020/400–408) bekrefter at selv sikkerhetsnære operative behov normalt må håndteres innenfor regelverket.
Bestemmelsen gir ikke et generelt sektorunntak
En anskaffelse faller ikke utenfor regelverket bare fordi den gjelder et operativt følsomt behov, berører fortrolige opplysninger eller stiller krav til klarering og sikkerhet. Bestemmelsen må også avgrenses mot FOSA og sikkerhetsloven, som kan gi sikkerhetskrav uten at anskaffelsen faller helt utenfor anskaffelsesloven og forskriften.
Forholdet til direktiv 2014/24/EU artikkel 15
FOA § 2-2 gjennomfører direktiv 2014/24/EU artikkel 15. Artikkel 15 nr. 2 gjelder tilfeller der vern av vesentlige sikkerhetsinteresser ikke kan garanteres ved mindre inngripende tiltak, mens artikkel 15 nr. 3 gjelder anskaffelser som er erklært hemmelige eller må ledsages av særlige sikkerhetstiltak. Begge bygger på en proporsjonalitetsvurdering.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap1_2_opus46_v2_klar_2026-06-20).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 2-2 - Unntak for anskaffelser som gjelder sikkerhetsmessige forhold eller som er erklært hemmelige
Bestemmelsens karakter og funksjon
§ 2-2 er et virkeområdeunntak: når vilkårene er oppfylt, gjelder verken anskaffelsesloven eller anskaffelsesforskriften for den aktuelle anskaffelsen. Bestemmelsen må derfor holdes atskilt fra regler som bare åpner for redusert kunngjøring, særlige prosedyrer eller skjerpede sikkerhetskrav innenfor regelverket. Når unntaket slår inn, faller anskaffelsen også utenfor KOFAs kompetanse, jf. KOFA 2017/34 og KOFA 2014/86.
Bestemmelsens struktur – tre unntaksspor
Bestemmelsen skiller mellom tre nærliggende, men ikke identiske unntaksspor:
En viktig systematisk forskjell er at annet ledd – i motsetning til første ledd bokstav b – ikke krever at sikkerhetstiltakene er forankret i lov, forskrift eller forvaltningsvedtak, jf. DFØ veileder punkt 3.1.5. Begge spor bygger likevel på den samme grunnidéen om at unntaket er subsidiært.
Den EU-rettslige tolkningslinjen
Den gjennomgående EU/EØS-rettslige tolkningslinjen er at sikkerhetsunntak skal tolkes strengt, og at det er oppdragsgiveren som må godtgjøre at vilkårene faktisk er oppfylt. De sentrale EU-dommene er C-601/21 (Kommisjonen mot Polen), C-187/16 (Kommisjonen mot Østerrike), C-615/10 (Insinööritoimisto InsTiimi), C-157/06 (Kommisjonen mot Italia) og C-252/01 (Kommisjonen mot Belgia). Samlet krever disse en konkret, anskaffelsesspesifikk nødvendighetsvurdering, der generelle sikkerhetspåstander ikke er tilstrekkelige.
Den viktigste norske praksiskilden er KOFA 2019/426 (Bekkevold Defence Ltd.), som anvender § 2-2 direkte og viser at taushetsplikt, sikkerhetsklarering og sikkerhetsavtale ofte vil være tilstrekkelige tiltak. Politidistriktenes tolkesakskompleks (KOFA 2020/400–408) bekrefter at selv sikkerhetsnære operative behov normalt må håndteres innenfor regelverket.
Bestemmelsen gir ikke et generelt sektorunntak
En anskaffelse faller ikke utenfor regelverket bare fordi den gjelder et operativt følsomt behov, berører fortrolige opplysninger eller stiller krav til klarering og sikkerhet. Bestemmelsen må også avgrenses mot FOSA og sikkerhetsloven, som kan gi sikkerhetskrav uten at anskaffelsen faller helt utenfor anskaffelsesloven og forskriften.
Forholdet til direktiv 2014/24/EU artikkel 15
FOA § 2-2 gjennomfører direktiv 2014/24/EU artikkel 15. Artikkel 15 nr. 2 gjelder tilfeller der vern av vesentlige sikkerhetsinteresser ikke kan garanteres ved mindre inngripende tiltak, mens artikkel 15 nr. 3 gjelder anskaffelser som er erklært hemmelige eller må ledsages av særlige sikkerhetstiltak. Begge bygger på en proporsjonalitetsvurdering.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap1_2_opus46_v2_klar_2026-06-20).