EØS-avtalen artikkel 123

Anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke for anskaffelser som oppdragsgiver kan unnta etter EØS-avtalen artikkel 123, som sier at en oppdragsgiver kan unnta anskaffelser:

som den anser nødvendig for å hindre spredning av opplysninger som er i strid med dens vesentlige sikkerhetsinteresser;som angår produksjon av eller handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell eller andre varer som er uunnværlige for forsvarsformål, eller forskning, utvikling eller produksjon som er uunnværlig for forsvarsformål, såfremt disse tiltak ikke endrer konkurransevilkårene for varer som ikke er bestemt for direkte militære formål;som den anser vesentlig for sin sikkerhet i tilfelle av alvorlig indre uro som truer den offentlige orden, i krigstid eller ved alvorlig internasjonal spenning som innebærer en fare for krig, eller for å oppfylle forpliktelser den har påtatt seg med sikte på å opprettholde fred og internasjonal sikkerhet

Første punkt retter seg mot anskaffelser innen informasjonssikkerhet, mens andre punkt retter seg mot militære forhold, og tredje punkt mot forsyningssikkerhet. Første og tredje punkt kan i teorien omfatte anskaffelser innen både militær og sivil sektor, mens andre punkt er et rent forsvarsspesifikt unntak.

Oppdragsgiver har et visst skjønn til å vurdere egne sikkerhetsinteresser og definere hvilke tiltak som er egnet til å beskytte disse, men terskelen for å unnta anskaffelser fra kunngjøring etter artikkel 123 er imidlertid høy. Unntaket må være proporsjonalt, som innebærer at mindre inngripende tiltak må vurderes før unntak.