C-615/10 InsTiimi: forsvarsunntak krever særskilt militært materiell

Samling av avgjørelser

DOMSTOLENS DOM (Fjerde avdeling)

7. juni 2012 *

«Direktiv 2004/18/EF — offentlige kontrakter på forsvarsområdet — artikkel 10 — artikkel 296 nr. 1 bokstav b) EF — beskyttelse av en medlemsstats vesentlige sikkerhetsinteresser — handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell — utstyr, anskaffet av en oppdragsgiver spesielt til militære formål — eksistensen, for så vidt angår dette utstyr, av en mulighet for en i det vesentlige tilsvarende sivil anvendelse — dreieskive («tiltable turntable») bestemt til å foreta elektromagnetiske målinger — manglende gjennomføring av anbudskonkurranse i henhold til de fremgangsmåter som er fastsatt i direktiv 2004/18»

I sak C-615/10, angående en anmodning om prejudisiell avgjørelse i henhold til artikkel 267 TEUV, inngitt av Korkein hallinto-oikeus (Finland) ved avgjørelse av 13. desember 2010, innkommet til Domstolen den 23. desember 2010, i saken innledet av

Insinööritoimisto InsTiimi Oy prosessdeltaker:

Puolustusvoimat har

DOMSTOLEN (Fjerde avdeling)

sammensatt av avdelingsformann J.-C. Bonichot og dommerne A. Prechal, L. Bay Larsen (refererende dommer), C. Toader og E. Jarašiūnas, generaladvokat: J. Kokott justitssekretær: fullmektig C. Strömholm, på grunnlag av den skriftlige forhandling og etter rettsmøtet den 12. desember 2011, etter at det er avgitt innlegg av:

• Insinööritoimisto InsTiimi Oy ved asianajaja A.-M. Eskola og ved T. Pekkala
• Puolustusvoimat ved J. Matinlassi, som befullmektiget
• den finske regjering ved J. Heliskoski, som befullmektiget

\* Prosessspråk: finsk.

• den tsjekkiske regjering ved J. Očková, T. Müller og M. Smolek, som befullmektigede
• den portugisiske regjering ved L. Inez Fernandes, som befullmektiget
• Europakommisjonen ved E. Paasivirta og C. Zadra, som befullmektigede, og etter at generaladvokaten har fremsatt forslag til avgjørelse i rettsmøtet den 19. januar 2012, avsagt følgende

Dom

1Anmodningen om prejudisiell avgjørelse vedrører fortolkningen av artikkel 10 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter (EUT L 134, s. 114), artikkel 346 nr. 1 bokstav b) TEUV og den liste over våpen, ammunisjon og krigsmateriell som er inntatt i Rådets avgjørelse 255/58 av 15. april 1958 (heretter «Rådets liste av 15. april 1958»), som denne bestemmelsen i EUF-traktaten får anvendelse på.

2Anmodningen er blitt inngitt i forbindelse med en tvist mellom Insinööritoimisto InsTiimi Oy (ingeniørfirma InsTiimi SA, heretter «InsTiimi») og Suomen Puolustusvoimien Teknillinen Tutkimuslaitos (det finske forsvarets tekniske prøveanstalt) vedrørende sistnevntes tildeling – i henhold til en annen fremgangsmåte enn de som er fastsatt i direktiv 2004/18 – av en kontrakt om anskaffelse av et dreieskivesystem («tiltable turntable»), som skulle benyttes som underlag for gjenstander som skulle underkastes elektromagnetiske målinger.

Rettsregler

EU-retten

3Artikkel 10 i direktiv 2004/18, som har overskriften «Kontrakter innenfor forsvarsområdet», og som er inntatt i avdeling 2 i direktivets kapittel II med overskriften «Anvendelsesområde», har følgende ordlyd:

«Dette direktiv får anvendelse på offentlige kontrakter som inngås av oppdragsgivere på forsvarsområdet, jf. dog bestemmelsene i [EF-]traktatens artikkel 296.»

4Nevnte artikkel 296 EF, som fant anvendelse på tidspunktet for de faktiske omstendigheter i hovedsaken, og som etter Lisboa-traktatens ikrafttredelse den 1. desember 2009 ble erstattet med samme ordlyd av artikkel 346 TEUV, hadde følgende ordlyd:

«1. [EF-traktatens] bestemmelser er ikke til hinder for følgende regler:

a) Ingen medlemsstat er forpliktet til å meddele opplysninger dersom utbredelse av disse etter dens oppfatning ville stride mot dens vesentlige sikkerhetsinteresser. b) Enhver medlemsstat kan treffe de tiltak som den anser nødvendige til beskyttelse av sine vesentlige sikkerhetsinteresser, og som vedrører fabrikasjon av eller handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell; disse tiltakene må ikke forringe konkurransevilkårene innenfor fellesmarkedet for varer som ikke er bestemt spesielt til militære formål. 2. Rådet fastsetter enstemmig på forslag av Kommisjonen endringer til den liste det fastsatte den 15. april 1958 over de varer som bestemmelsene i nr. 1 bokstav b) får anvendelse på.»

5Rådets avgjørelse 255/58 av 15. april 1958 fastsetter den liste som er omhandlet i artikkel 296 nr. 2 EF, og noen utdrag av denne er gjengitt i Rådets dokument 14538/4/08 av 26. november 2008. Den foreleggende rett har vist til denne listen, særlig dens punkt 11, 14 og 15, som har følgende ordlyd:

«[EF-t]raktatens artikkel [296] nr. 1 bokstav b) får anvendelse på nedenstående våpen, ammunisjon og krigsmateriell, herunder våpen konstruert for anvendelse av atomenergi: [...]

11militært elektronisk utstyr [...]

14særlige deler og produkter fremstilt av materiale som er oppført på denne listen, dersom de er av militær karakter

15maskiner, utstyr og produkter som utelukkende er designet til undersøkelse, fremstilling, prøving og kontroll av våpen, ammunisjon og utstyr av utelukkende militær karakter som er oppført på denne listen.»

6. Tiende betraktning til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2009/81/EF av 13. juli 2009 om samordning av fremgangsmåtene ved oppdragsgiveres inngåelse av visse bygge- og anleggs-, vareinnkjøps- og tjenestekontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet og om endring av direktiv 2004/17/EF og 2004/18/EF (EUT L 216, s. 76), som medlemsstatene skulle gjennomføre senest den 21. august 2011, har følgende ordlyd:

«I dette direktiv bør det ved «militært materiell» særlig forstås de produkttyper som er oppført på [Rådets liste] av 15. april 1958 […]. Listen omfatter bare materiell som er designet, utviklet og fremstilt til spesifikt militære formål. […] I dette direktiv bør det ved militært materiell videre forstås produkter som opprinnelig har vært beregnet til sivil anvendelse, men siden er blitt tilpasset til militære formål med henblikk på anvendelse som våpen, ammunisjon eller krigsmateriell.»

Finsk rett

7. Direktiv 2004/18 er blitt gjennomført i finsk rett ved lov nr. 348/2007 om offentlige kontrakter (julkisista hankinnoista annettu laki) og ved forskrift nr. 614/2007 om offentlige kontrakter (julkisista hankinnoista annettu asetus).

8. Nevnte lovs § 7 første ledd avgrenser lovens anvendelsesområde på følgende måte:

«Denne lov gjelder ikke for kontrakter,

1) som er fortrolige, eller hvis gjennomføring krever særlige sikkerhetstiltak fastsatt ved lov, eller hvis statens vesentlige sikkerhetsinteresser taler for det

2) hvis gjenstand hovedsakelig tjener militære formål […]

[…]»

9. I medhold av forsvarsministeriets forvaltningsforskrift av 28. mai 2008 skal bl.a. forsvarsministeriets forskrift nr. 76/1995 av 17. mars 1995 midlertidig etterfølges ved inngåelse av kontrakter om anskaffelse av forsvarsutstyr.

10. I § 1 i nevnte forskrift nr. 76/1995 defineres hva som skal forstås med en vare eller tjenesteyting som hovedsakelig er bestemt til militære formål, og som ikke er omfattet av lov nr. 348/2007 om offentlige kontrakter.

11. Det fremgår av nevnte § 1, sammenholdt med punkt M i vedlegget til forskrift nr. 76/1995, at det i det vesentlige er tale om «spesialutstyr til militære aktiviteter og opplæring eller til øvelser for simulering av militære scenarier samt komponenter, tilbehør og utstyr som er utviklet spesielt til dette».

Tvisten i hovedsaken og det prejudisielle spørsmål

12. Uten på forhånd å ha offentliggjort en kunngjøring i Den europeiske unions tidende gjennomførte det finske forsvarets tekniske prøveanstalt i løpet av 2008 en anbudskonkurranse til anskaffelse av et dreieskivesystem til en verdi av 1 650 000 EUR.

13. Den 5. februar 2008 oppfordret prøveanstalten fire virksomheter til å inngi tilbud, herunder InsTiimi.

14. I henhold til en «forhandlingsprosedyre» som ikke oppfyller kravene til noen av de anskaffelsesprosedyrene som er omhandlet i direktiv 2004/18, ble kontrakten den 24. juni 2008 tildelt en annen tilbyder enn InsTiimi. Den 25. juni 2008 ble kontraktens gjenstand og virkemåten for det i hovedsaken omhandlede dreieskivesystem beskrevet i et riksdekkende finsk dagsblad.

15. Idet InsTiimi var av den oppfatning at anbudskonkurransen skulle ha vært gjennomført i samsvar med reglene fastsatt i direktiv 2004/18, anla virksomheten sak for markkinaoikeus (domstol som bl.a. har kompetanse på konkurranseområdet) til prøving av beslutningen om tildeling av den i hovedsaken omhandlede kontrakt.

16Denne domstolen ga ikke InsTiimi medhold, idet den fant det godtgjort at nevnte dreieskivesystem hovedsakelig tjente militære formål, og at oppdragsgiveren utelukkende ønsket å anvende det til slike formål.

17Markkinaoikeus konkluderte derfor med at nevnte kontrakt var omfattet av unntaksbestemmelsen i § 7 første ledd nr. 2 i lov nr. 348/2007 om offentlige kontrakter.

18InsTiimi iverksatte anke over denne avgjørelsen for Korkein hallinto-oikeus (Finlands høyeste forvaltningsdomstol).

19InsTiimi har for denne rett anført at dreieskiven utgjør en teknisk innovasjon i den sivile industri og ikke et militært materiell. Den tekniske gjennomføringen av det i hovedsaken omhandlede dreieskivesystem er basert på en kombinasjon av materialer, komponenter og systemer som er fritt tilgjengelige på markedet, og dreieskivesystemets design skyldes utelukkende det egnede valg og den egnede sammensetting av komponenter med henblikk på å oppfylle konkurransegrunnlaget.

20Puolustusvoimat (forsvaret), representert ved Pääesikunta (generalstaben), har for den foreleggende rett gjort gjeldende at dette dreieskivesystem var blitt anskaffet spesielt til militære formål, og at det særlig var bestemt til simulering av kampsituasjoner. Systemet gjør det mulig å simulere og øve såvel mottiltak mot luftrekognosering fra ulike vinkler som «utpeking» av mål.

21Ifølge Forsvarets argumentasjon utgjør nevnte dreieskivesystem den vesentlige komponenten i en innretning som er tiltenkt å bli oppført i åpent terreng med henblikk på måling, simulering og øvelse i elektronisk krigsføring, og systemet er således designet til militære formål med henblikk på våpenforskning.

22Dreieskivesystemet er ifølge forsvaret et produkt som omhandlet i punkt M i vedlegget til forskrift nr. 76/1995.

23Den foreleggende rett ønsker opplyst om direktiv 2004/18 får anvendelse når det utstyr som er gjenstand for kontrakten, tjener et spesielt militært formål, og det for dette materiellet også foreligger tekniske anvendelsesmuligheter på det sivile marked som i det vesentlige er tilsvarende.

24Korkein hallinto-oikeus har under disse omstendigheter besluttet å utsette saken og forelegge Domstolen følgende prejudisielle spørsmål:

«Skal direktiv [2004/18] under hensyntagen til nevnte direktivs artikkel 10, artikkel [296] nr. 1 bokstav b) [EF] og listen

[…] i Rådets avgjørelse av 15. april 1958 anvendes ved en kontrakt som for øvrig henhører under direktivets anvendelsesområde, og hvor kontraktens gjenstand ifølge oppdragsgiverne har et anvendelsesformål som er utelukkende militært, men det for kontraktens gjenstand også finnes vidtgående tilsvarende tekniske anvendelser på det sivile marked?»

Om formaliteten med hensyn til anmodningen om prejudisiell avgjørelse

25Uten å fremføre noen egentlig formalitetsinnsigelse har den finske regjering i sitt skriftlige innlegg presisert at anmodningen om prejudisiell avgjørelse ikke inneholder opplysninger om de tiltak som oppdragsgiveren anser nødvendige til «beskyttelse av [de] vesentlige sikkerhetsinteresser» i Republikken Finland som omhandlet i artikkel 296 nr. 1 bokstav b) EF, og at denne regjering derfor er av den oppfatning at den ikke kan uttale seg om denne betingelsen for å anvende nevnte bestemmelse.

26I denne forbindelse bemerkes at den omstendighet at den foreleggende rett ikke har anmodet om en fortolkning av denne betingelsen for å anvende artikkel 296 nr. 1 bokstav b) EF, ikke i seg selv kan reise tvil om hvorvidt anmodningen kan tas til realitetsbehandling.

27Innenfor rammene av den prosedyre som er innført ved artikkel 267 TEUV, tilkommer det nemlig utelukkende den nasjonale rett, for hvilken tvisten er innbrakt, og som har ansvaret for den rettsavgjørelse som skal treffes, på grunnlag av omstendighetene i den konkrete sak å vurdere både om en prejudisiell avgjørelse er nødvendig for at den kan avsi dom, og relevansen av de spørsmål den forelegger Domstolen. Når det stilte spørsmål vedrører fortolkningen av EU-retten, er Domstolen derfor i prinsippet forpliktet til å treffe avgjørelse (jf. bl.a. dom av 24.4.2012, sak C-571/10, Kamberaj, avsnitt 40 og den rettspraksis som er nevnt der).

28Det tilkommer imidlertid Domstolen å undersøke de omstendigheter hvorunder den nasjonale rett har forelagt saken, med henblikk på å etterprøve sin egen kompetanse (jf. Kamberaj-dommen, avsnitt 41). Domstolen kan bare avslå å treffe avgjørelse vedrørende et prejudisielt spørsmål fra en nasjonal rett når det klart fremgår at den ønskede fortolkning av EU-retten savner enhver forbindelse med realiteten i hovedsaken eller dens gjenstand, når problemet er av hypotetisk karakter, eller når Domstolen ikke råder over de faktiske og rettslige opplysninger som er nødvendige for at den kan foreta en saklig korrekt besvarelse av de stilte spørsmål (jf. dom av 14.2.2008, sak C-450/06, Varec, Sml. I, s. 581, avsnitt 24).

29I denne forbindelse bemerkes at det i denne sak forelagte spørsmål bare kan anses for hypotetisk og derfor ikke kan tas til realitetsbehandling, dersom det klart fremgår at anvendelsen i hovedsaken av det unntak som er fastsatt i artikkel 296 nr. 1 bokstav b) EF, som artikkel 10 i direktiv 2004/18 viser til, under ingen omstendigheter kan begrunnes med Republikken Finlands vesentlige sikkerhetsinteresser.

30Uten på endelig vis å angi at oppdragsgiveren i det foreliggende tilfellet har påberopt slike vesentlige interesser, begrenser Korkein hallinto-oikeus seg til i foreleggelsesavgjørelsen å konstatere at Puolustusvoimat ikke på den måten som er fastsatt av Kommisjonen i den fortolkende meldingen om anvendelse av artikkel 296 EF på offentlige anskaffelser av forsvarsutstyr (KOM(2006) 779 endelig) av 7. desember 2006, har presisert hvilke vesentlige sikkerhetsinteresser som var berørt av anskaffelsen av det i hovedsaken omhandlede dreieskivesystem, eller grunnene til at det i dette konkrete tilfellet var nødvendig å ikke anvende reglene fastsatt i direktiv 2004/18.

31Under disse omstendigheter er det ikke åpenbart at det forelagte spørsmål er av hypotetisk karakter.

32Anmodningen om prejudisiell foreleggelse bør derfor tas til realitetsbehandling.

Om det prejudisielle spørsmål

33Med sitt spørsmål ønsker den foreleggende rett nærmere bestemt opplyst om artikkel 10 i direktiv 2004/18, sammenholdt med artikkel 296 nr. 1 bokstav b) EF, skal fortolkes slik at den tillater en medlemsstat å unnta en av en oppdragsgiver på forsvarsområdet inngått offentlig kontrakt om anskaffelse av et materiell, som selv om det er bestemt spesielt til militære formål, også fremviser i det vesentlige tilsvarende sivile anvendelsesmuligheter, fra de fremgangsmåter som er fastsatt i nevnte direktiv.

34Det fremgår av artikkel 10 i direktiv 2004/18, sammenholdt med artikkel 296 nr. 1 bokstav b) EF, at en medlemsstat for så vidt angår kontrakter som er inngått på forsvarsområdet, kan treffe tiltak som avviker fra nevnte direktiv, dersom det for det første er tale om «handel med våpen, ammunisjon og krigsmateriell», og disse tiltakene for det andre fremstår som nødvendige til «beskyttelse[n] av [de] vesentlige sikkerhetsinteresser» i den berørte medlemsstat.

35Det bemerkes i denne forbindelse at disse bestemmelsene, som fastslått i fast rettspraksis vedrørende unntak fra de grunnleggende friheter, skal fortolkes strengt (jf. bl.a. for så vidt angår de unntak som er fastsatt i artikkel 296 EF bl.a. dom av 15.12.2009, sak C-284/05, Kommisjonen mot Finland, Sml. I, s. 11705, avsnitt 46 og den rettspraksis som er nevnt der). Selv om denne artikkels nr. 1 bokstav b) nevner tiltak som en medlemsstat kan anse nødvendige til beskyttelse av dens vesentlige sikkerhetsinteresser, kan bestemmelsen imidlertid ikke fortolkes slik at den tildeler medlemsstatene kompetanse til å fravike EF-traktatens bestemmelser bare ved å påberope disse interessene (jf. dommen i saken Kommisjonen mot Finland, avsnitt 47).

36De produkttyper som er oppført på Rådets liste av 15. april 1958, som artikkel 296 nr. 2 EF uttrykkelig viser til, er i prinsippet omfattet av den mulighet for fravik som er fastsatt i samme artikkel nr. 1 bokstav b).

37Det påhviler den foreleggende rett å undersøke om et produkt som det i hovedsaken omhandlede dreieskivesystem kan henføres under en av de kategorier som er oppført på nevnte liste.

38Artikkel 296 nr. 1 bokstav b) EF presiserer imidlertid at de tiltak en medlemsstat således kan treffe, ikke må forringe konkurransevilkårene innenfor fellesmarkedet for varer som ikke er bestemt spesielt til militære formål.

39Følgelig skal det for det første bemerkes at en oppdragsgiver ikke kan påberope seg artikkel 296 nr. 1 bokstav b) EF som begrunnelse for et unntakstiltak i forbindelse med anskaffelse av materiell som klart har et sivilt formål og eventuelt et militært formål (jf. i denne retning dom av 8.4.2008, sak C-337/05, Kommisjonen mot Italia, Sml. I, s. 2173, avsnitt 48 og 49).

40Dessuten kan et produkt, selv om det er omfattet av en av de materielkategorier som er oppført på Rådets liste av 15. april 1958, dersom det finnes sivile tekniske anvendelsesmuligheter for det som i det vesentlige er tilsvarende, bare anses for bestemt spesielt til militære formål som omhandlet i artikkel 296 EF, dersom en slik anvendelse ikke bare er den som oppdragsgiveren har til hensikt å benytte, men også, slik generaladvokaten har anført i punkt 48 i forslaget til avgjørelse, den anvendelse som følger av de særlige kjennetegn som er knyttet til et materiell som er designet, utviklet eller vesentlig endret spesielt til slike formål.

41I denne forbindelse bemerkes at såvel uttrykket «militært» benyttet i nevnte listes punkt 11, som uttrykkene «dersom de er av militær karakter» og «utelukkende er designet», som benyttes i samme listes punkt 14 og 15, viser at de produkter som er omhandlet i disse punktene, objektivt skal fremvise en spesiell militær karakter.

42Det bemerkes endelig at EU-lovgiver i tiende betraktning til direktiv 2009/81 nylig har presisert at begrepet «militært materiell» i dette direktivets forstand bør omfatte produkter som opprinnelig har vært beregnet til sivil anvendelse, men siden er blitt tilpasset til militære formål med henblikk på anvendelse som våpen, ammunisjon eller krigsmateriell.

43Ifølge de opplysninger som er fremlagt for Domstolen, skal utstyr som det i hovedsaken omhandlede dreieskivesystem gjøre det mulig å gjennomføre elektromagnetiske målinger og simulere kampsituasjoner. Utstyret vil derfor kunne klassifiseres som en bestanddel av et militært materiell bestemt til prøving og kontroll av våpen som omhandlet i punkt 15 i Rådets liste av 15. april 1958, sammenholdt med denne listens punkt 11 og 14, hvilket det tilkommer den foreleggende rett å etterprøve.

44Et slikt dreieskivesystem, som oppdragsgiveren utelukkende har til hensikt å anvende til militære formål, kan imidlertid bare anses for bestemt spesielt til slike formål som omhandlet i artikkel 296 nr. 1 bokstav b) EF, dersom det var godtgjort at nevnte system, i motsetning til tilsvarende utstyr til sivil anvendelse som saksøkeren i hovedsaken har vist til, i kraft av sine særlige kjennetegn kan anses for særlig designet og utviklet, herunder som følge av vesentlige endringer, til slike formål, hvilket det også tilkommer den foreleggende rett å etterprøve.

45Det bemerkes dessuten at dersom den foreleggende rett i henhold til ovennevnte betraktninger fastslår at det i hovedsaken omhandlede produkt er omfattet av det materielle anvendelsesområdet for artikkel 296 nr. 1 bokstav b) EF, som artikkel 10 i direktiv 2004/18 viser til, påhviler det den å etterprøve dels om den medlemsstat som påberoper seg denne traktatbestemmelsen, kan bevise nødvendigheten av å anvende det unntak som er fastsatt i nevnte bestemmelse for å beskytte sine vesentlige sikkerhetsinteresser (jf. i denne retning bl.a. dommen i saken Kommisjonen mot Finland, avsnitt 49), dels om behovet for å beskytte disse vesentlige interessene ikke kunne ha vært ivaretatt innenfor rammene av en anbudskonkurranse, slik direktiv 2004/18 foreskriver (jf. i denne retning dommen i saken Kommisjonen mot Italia, avsnitt 53).

46Henset til ovennevnte betraktninger skal det forelagte spørsmål besvares med at artikkel 10 i direktiv 2004/18, sammenholdt med artikkel 296 nr. 1 bokstav b) EF, skal fortolkes slik at den bare tillater en medlemsstat å unnta en av en oppdragsgiver på forsvarsområdet inngått offentlig kontrakt om anskaffelse av et materiell, som selv om det er bestemt spesielt til militære formål, også fremviser i det vesentlige tilsvarende sivile anvendelsesmuligheter, fra de fremgangsmåter som er fastsatt i nevnte direktiv, dersom dette materiellet i kraft av sine særlige kjennetegn kan anses for særlig designet og utviklet, herunder som følge av vesentlige endringer, til slike formål, hvilket det tilkommer den foreleggende rett å etterprøve.

Sakens omkostninger

47Da behandlingen av saken i forhold til hovedsakens parter utgjør et ledd i den sak som verserer for den foreleggende rett, tilkommer det denne å treffe avgjørelse om sakens omkostninger. Bortsett fra nevnte parters utgifter kan de utgifter som er avholdt i forbindelse med avgivelse av innlegg for Domstolen, ikke erstattes.

På grunnlag av disse premisser kjenner Domstolen (Fjerde avdeling) for rett:

Artikkel 10 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige vareinnkjøpskontrakter, offentlige tjenestekontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter, sammenholdt med artikkel 296 nr. 1 bokstav b) EF, skal fortolkes slik at den bare tillater en medlemsstat å unnta en av en oppdragsgiver på forsvarsområdet inngått offentlig kontrakt om anskaffelse av et materiell, som selv om det er bestemt spesielt til militære formål, også fremviser i det vesentlige tilsvarende sivile anvendelsesmuligheter, fra de fremgangsmåter som er fastsatt i nevnte direktiv, dersom dette materiellet i kraft av sine særlige kjennetegn kan anses for særlig designet og utviklet, herunder som følge av vesentlige endringer, til slike formål, hvilket det tilkommer den foreleggende rett å etterprøve.

Underskrifter