§ 11 – Meirinnsyn 0

Paragrafkommentar

§ 11 er en generell regel om merinnsyn. Den kommer inn etter at organet har vurdert innsynskravet etter de vanlige reglene og kommet til at dokumentet eller opplysningene kan unntas fra innsyn. Bestemmelsen gir ikke en egen hjemmel til å kreve innsyn uavhengig av lovens øvrige regler. Den pålegger organet å vurdere om innsyn likevel bør gis.

Bestemmelsen har to hovedledd. Første punktum pålegger en vurderingsplikt: Når det er adgang til å gjøre unntak, skal organet likevel vurdere helt eller delvis innsyn. Andre punktum gir normen for vurderingen: Innsyn bør gis dersom hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak.

Grensen mot opplysninger som må unntas, er viktig. Taushetspliktige opplysninger kan ikke gis ut som merinnsyn etter § 11. Det samme gjelder der andre bindende regler avskjærer utlevering. Derimot fritar ikke en vanlig, fakultativ unntakshjemmel organet fra å foreta merinnsynsvurderingen (G-2009-419-unntak-fra-innsyn-generelle-sporsmal, JDLOV-id2544617, JDLOV-id455965).

Vurderingen må være reell. Det er ikke nok å vise til at dokumentet for eksempel er internt, gjelder en rettssak eller faller innenfor en vid unntaksbestemmelse. Organet må spørre om det i den konkrete saken fortsatt finnes et saklig behov for unntak, og om dette behovet kan ivaretas ved å gi delvis innsyn. Merinnsyn er derfor særlig viktig ved unntaksregler som åpner for å unnta hele dokumenter eller som har et vidt anvendelsesområde (JDLOV-id609514).

Resultatet av vurderingen er skjønnsmessig, men ikke vilkårlig. Loven bruker «bør», ikke «skal», om selve utfallet. Det betyr at interesseovervekt for innsyn ikke automatisk gir en ubetinget rett til innsyn, men ordlyden gir en klar føring: Når offentlighetsinteressen veier tyngst, skal det gode grunner til for å holde fast ved unntaket (JDLOV-id548357, JDLOV-id548354).