Merinnsyn – offentleglova § 11 Når loven åpner for å kunne gjøre unntak fra innsyn, skal forvaltningsorganet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn (merinnsyn). Dette gjelder dokumenter og deler av dokumenter som kan unntas innsyn. Videre gjelder det der innsyn avslås fordi det for eksempel ikke er tale om et saksdokument etter offentleglova § 4 fordi dokumentet ikke er ferdigstilt, eller der det er anledning til utsatt innsyn etter offentleglova § 5.
Fulltekst
Merinnsyn - offentleglova § 11
Merinnsyn – offentleglova § 11 Når loven åpner for å kunne gjøre unntak fra innsyn, skal forvaltningsorganet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn (merinnsyn). Dette gjelder dokumenter og deler av dokumenter som kan unntas innsyn. Videre gjelder det der innsyn avslås fordi det for eksempel ikke er tale om et saksdokument etter offentleglova § 4 fordi dokumentet ikke er ferdigstilt, eller der det er anledning til utsatt innsyn etter offentleglova § 5. Forvaltningsorganet bør gi innsyn dersom hensynet til offentlighet veier tyngre enn behovet for unntak. For opplysninger som skal unntas innsyn, det vil si taushetsbelagte opplysninger, skal forvaltningsorganet ikke vurdere merinnsyn. Når loven åpner for å kunne gjøre unntak fra innsyn, skal forvaltningsorganet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn (merinnsyn). Hvordan vurdere merinnsyn:86
1. Forvaltningsorganet må først vurdere om de hensynene som ligger til grunn for unntaksbestemmelsen(e) gjør seg gjeldende i den aktuelle saken.
• Dette kan for eksempel være om innholdet i dokumentet tilser at det er nødvendig å unnta det fra innsyn av hensyn til en forsvarlig intern saksforberedelse, eller om opplysningene er av en slik art at det er påkrevd å unnta de av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av pågående forhandlinger.
• Dersom hensynene ikke gjør seg gjeldende, bør forvaltningsorganet gi innsyn.
2. Dersom hensynene bak unntaksbestemmelsen(e) gjør seg gjeldende, skal forvaltningsorganet avveie disse mot de hensyn som taler for å gi innsyn.
• Hensyn som taler for offentlighet kan for eksempel være at det har gått lang tid siden den aktuelle saken ble behandlet, at den interne saksforberedelsen er over, eller at det er stor offentlig interesse knyttet til saken.
• Om hensynet til offentlighet veier tyngre enn behovet for unntak, bør forvaltningsorganet gi innsyn. Slik unntaksbestemmelsene i offentleglova er utformet er det i en del tilfeller anledning til å gjøre unntak uten at det i den konkrete saken er noe reelt og saklig behov for unntak, for eksempel for organinterne dokumenter. For å oppnå størst mulig grad av åpenhet, slik lovgiver har forutsatt, er det viktig at forvaltningsorganer vurderer om det virkelig er behov for å benytte 86 Ot.prp. nr. 102 (2004–2005) s. 129
«kan-unntakene» i det konkrete tilfellet, og at de lar være å gjøre det dersom det ikke er noe reelt og saklig unntaksbehov.87 Bestemmelsen om merinnsyn gir uttrykk for et generelt prinsipp. God forvaltningsskikk tilsier derfor at forvaltningsorganet skal vurdere merinnsyn også for opplysninger og dokumenter som faller utenfor virkeområdet til offentleglova.88 Forvaltningsorganet bør av samme grunn også vurdere merinnsyn dersom vilkårene til å fremskaffe en sammenstilling med enkle fremgangsmåter etter offentleglova § 9, ikke er oppfylt. Vurderingen av om forvaltningsorganet skal gi merinnsyn hører inn under det frie skjønnet som Sivilombudet bare i begrenset utstrekning kan overprøve, jamfør sivilombudsloven § 12. Det skal derfor noe til for at Sivilombudet foretar undersøkelser i saker hvor det kun er spørsmål om forvaltningsorganets merinnsynsvurdering. Der statlige organer er klageinstans for kommunale av gjørelser om innsyn, er det verdt å merke seg at hensynet til det kommunale selvstyret har liten eller ingen plass i en merinnsynsvurdering. Klageinstansen skal først og fremst vektlegge hensynet til offentlighet.89 Manglende vurdering av merinnsyn
Saken gjaldt krav om innsyn i ulike dokumenter hos et museum. Museet og Kulturdepartementet avslo innsynskravene med henvisning til offentlegforskrifta § 1 tredje ledd bokstav a om unntak for dokumenter om «kunstnarleg og fagleg programmering og planlegging av repertoar». Ombudet hadde ikke rettslige innvendinger til departementets forståelse av unntaksbestemmelsen, men kom til at departementets merinnsynsvurdering var mangelfull. Vurderingen var for generell og overordnet i stedet for å være knyttet til det konkrete innholdet i det enkelte dokument.
SOM-2021-3326 og SOM-2021-3052 87 Justis- og beredskapsdepartementets Rettleiar til offentleglova, G-2009-419, s. 63 88 Justis- og beredskapsdepartementets Rettleiar til offentleglova, G-2009-419, s. 67 89 Les mer i Ot.prp. nr. 51 (1995-96) pkt. 5.1.1, SOM-2022-1353 og SOM-2025-2442 Merinnsyn når dokumentet ikke er i kjerneområdet for unntaket
Saken gjaldt et krav om innsyn i to notater hos Oslo kommune. Ombudet var enig med Statsforvalteren om at notatene kunne unntas offentlighet fordi de var organinterne dokumenter, men mente det var begrunnet tvil om de to notatene i sin helhet lå i kjerneområdet for unntaksbestemmelsen. Ombudet ba derfor Statsforvalteren om å vurdere merinnsyn i hele eller deler av notatene på nytt.
SOM-2020-1262 Merinnsyn i innsideoversikter
Saken gjaldt innsyn i innsideoversikter ført ved Statsministerens kontor. Sivilombudet hadde ingen innvendinger til Statsministerens kontors vurdering at det er tungtveiende argumenter mot å utvise merinnsyn i opplysninger som vil røpe at en sak skal behandles/er behandlet i regjering. Men ombudet mente at merinnsynsvurderingen fremsto som mangelfull for innsideoversikter knyttet til saker det er offentlig kjent at er behandlet i regjeringen. Innsideoversikter med det innholdet de har, er ikke i kjernen av unntaksbestemmelsen i offentleglova § 14. Det var etter ombudets syn feil å vektlegge hensynet til fortrolighet om en avsluttet saksbehandlingsprosess i en merinnsynsvurdering knyttet til innsideoversikter.
SOM-2023-4247
44 INNSYNSGUIDEN