Fulltekst
Eit organ som mottek eit innsynskrav, skal vurdere kravet konkret og sjølvstendig . Kravet skal avgjerast utan ugrunna opphald .
Kongen kan i forskrift gi reglar om kva organ som på dei forskjellige saksområda skal ta avgjerd etter paragrafen her.
Paragrafkommentar
§ 29 regulerer hvem som skal behandle innsynskravet, hvordan kravet skal vurderes, og hvor raskt det skal avgjøres. Første ledd bygger på en enkel hovedregel: Organet som mottar innsynskravet, skal selv vurdere og avgjøre kravet. Vurderingen må være konkret og selvstendig. Det innebærer at organet må ta stilling til det aktuelle kravet og de aktuelle dokumentene, og gjøre sin egen rettslige vurdering av innsyn, unntak og merinnsyn. Organet kan ikke bare legge til grunn et annet organs syn, tidligere merkinger eller interne standardrutiner (G-2009-419-handsaming-av-innsynskrav). Dette gjelder også når dokumentet opprinnelig kommer fra et annet organ. Mottakerorganet kan innhente opplysninger eller synspunkter fra avsenderen, men må selv avgjøre kravet på selvstendig grunnlag (JDLOV-id456114). Første ledd stiller også et strengt krav til fremdrift. Innsynskrav skal avgjøres «utan ugrunna opphald». Ordinære krav skal som utgangspunkt behandles svært raskt, ofte samme dag eller innen få arbeidsdager. Store dokumentmengder, krevende taushetspliktsspørsmål eller andre konkrete forhold kan gi saklig grunn for noe lengre behandlingstid, men organet kan ikke skape forsinkelse ved å vente på flere krav i samme sak eller ved å la innsynsspørsmålet ligge i påvente av hovedsaken (JDLOV-id674372; JDLOV-id635390; 2016/1178). Andre ledd gir Kongen hjemmel til å gi forskrift om hvilket organ som skal treffe avgjørelse på ulike saksområder. Slike forskriftsregler kan dermed presisere eller fravike hovedregelen om at mottakerorganet avgjør kravet. Uten særskilt forskriftsregel gjelder hovedregelen i første ledd.