Fulltekst
Eit organ kan gjere unntak frå innsyn for dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing .
Første ledd gjeld ikkje:
a. dokument eller del av dokument som inneheld den endelege avgjerda til organet i ei sak ,
b. generelle retningslinjer for saksbehandlinga til organet,
c. føredrag til saker som er avgjorde av Kongen i statsråd, og
d. presedenskort og liknande, men ikkje dersom kortet gjengir organinterne vurderingar.
Kongen kan gi forskrift om at det ikkje skal kunne gjerast unntak etter første ledd i paragrafen her for bestemte dokument i bestemte statlege eller statleg tilknytte organ.
Paragrafkommentar
§ 14 er den sentrale bestemmelsen om dokumenter som er laget internt i et organ for organets egen saksforberedelse. Bestemmelsen må leses sammen med § 15, som gjelder visse dokumenter som organet har innhentet utenfra til intern saksforberedelse. Skillet er praktisk viktig: § 14 gjelder dokumenter organet selv har utarbeidet, mens § 15 gjelder dokumenter fra andre.
Paragrafen har tre ledd. Første ledd gir adgang til å unnta organinterne dokumenter. Andre ledd avgrenser denne adgangen for bestemte dokumenttyper og deler av dokumenter som likevel ikke kan unntas etter første ledd. Det gjelder blant annet den endelige avgjørelsen i en sak, generelle retningslinjer for organets saksbehandling, foredrag til saker avgjort av Kongen i statsråd og presedenskort mv. Tredje ledd gir hjemmel for forskrift som kan begrense unntaksadgangen ytterligere for bestemte dokumenter i bestemte statlige eller statlig tilknyttede organer.
Formålet med § 14 er å beskytte den interne arbeidsprosessen før organet tar stilling. Organet skal kunne utveksle foreløpige vurderinger, råd, utkast og alternative standpunkter uten at alt automatisk blir offentlig. Samtidig er bestemmelsen ikke et generelt vern for alt som finnes i interne systemer. Det må alltid vurderes om dokumentet faktisk er utarbeidet av organet for organets egen interne saksforberedelse.
Bruken av § 14 bør skje i flere trinn: Avklar først hvilket organ dokumentet tilhører. Vurder deretter om dokumentet er utarbeidet av organet selv, og om det har en intern saksforberedende funksjon. Kontroller så om dokumentet eller deler av det likevel faller utenfor unntaksadgangen etter andre ledd. Til slutt må det vurderes merinnsyn etter § 11. At organet «kan» gjøre unntak, betyr at innsyn ikke automatisk skal nektes selv om vilkårene for unntak er oppfylt.