FOA
Klima og miljø i offentlige anskaffelser
Klima og miljø i offentlige anskaffelser
10 kapitler
Kapittel 1: Innledning og oversikt over regelverket for klima og miljø i offentlige anskaffelser
1.1 Bokens tema, avgrensning og oppbygging
1.2 Rettskildebildet: lov, forskrift, forarbeider, KOFA-praksis, EU-rettslige kilder og veiledere
1.3 Utviklingslinjer: fra frivillig miljøhensyn til rettslig plikt
1.4 Forholdet mellom LOA § 5a, § 5b og § 5c – systematikk og samspill
1.5 Virkeområde: hvilke anskaffelser omfattes, og hvilke faller utenfor
Kapittel 2: Anskaffelsesstrategien og klima- og miljøhensyn (LOA § 5a)
2.1 Plikten til å ha en anskaffelsesstrategi — innhold og rekkevidde
2.2 Krav til strategiens behandling av klima- og miljøhensyn
2.3 Forholdet mellom strategien og den enkelte anskaffelse — rettslig binding eller styringssignal?
2.4 Hvem er pliktsubjekt, og hvilke krav stilles til vedtakelse og oppdatering?
2.5 Praktisk gjennomføring: hva veiledere og fagkilder anbefaler om strategiarbeidet — vurdert mot de rettslige grensene
Oppsummering
Kapittel 3: Hovedregelen om klima- og miljøhensyn og 30-prosentregelen (LOA § 5b)
3.1 LOA § 5b som overordnet pliktbestemmelse — hovedregelen
3.2 30-prosentregelen: innhold, beregning og virkeområde
3.3 Unntaksbestemmelsene — når gjelder ikke 30-prosentregelen?
3.4 Forholdet mellom 30-prosentregelen og de ulike virkemidlene
3.5 Oppdragsgivers begrunnelsesplikt og dokumentasjon av valg
3.6 Sammenheng mellom LOA § 5b, § 5a (strategien) og § 5c (standardiserte krav)
3.7 Det faglige laget: veilederes anbefalinger om operasjonalisering — vurdert mot de rettslige rammene
Kapittel 4: Standardiserte minimumskrav og -kriterier (LOA § 5c)
4.1 Hjemmel og formål med standardiserte minimumskrav
4.2 Hvilke krav og kriterier er fastsatt, og for hvilke kategorier?
4.3 Forholdet mellom standardiserte krav og oppdragsgivers skjønnsfrihet
4.4 Forholdet til LOA § 5b — standardiserte krav som del av eller supplement til 30-prosentregelen
4.5 Krav til klarhet og kommunikasjon ved bruk av miljøkriterier — uavhengig av om kriteriet er standardisert
Oppsummering
Kapittel 5: Miljø i kravspesifikasjonen
5.1 Rettslig ramme: FOA § 15-3, FOA § 8-6 og LOA § 5b — kravspesifikasjon som virkemiddel for miljøhensyn
5.2 Ytelseskrav og funksjonskrav med miljøinnhold
5.3 Bruk av tekniske spesifikasjoner med miljøformål
5.4 Merkeordninger som kravspesifikasjon: vilkår for bruk, likeverdige merker og dokumentasjon
5.5 Krav til dokumentasjon av oppfyllelse — tredjepartsverifisering og egenerklæringer
5.6 Grensen mot ulovlig forskjellsbehandling og konkurransebegrensning
5.7 Praktisk gjennomføring: hva veiledere og fagkilder anbefaler — vurdert mot de rettslige grensene
Kapittel 6: Miljø som kvalifikasjonskrav
6.1 Rettslig ramme: FOA § 16-7 — miljøledelsessystemer og miljøfaglig kompetanse
6.2 Vilkår for å stille miljørelaterte kvalifikasjonskrav: tilknytning og proporsjonalitet
6.3 Miljøledelsessystemer: EMAS, ISO 14001 og likeverdige systemer
6.4 Dokumentasjonskrav og godkjenning av likeverdighet
6.5 Grensedragning mot tildelingskriterier — når er et miljøkrav kvalifikasjon og når er det tildeling?
6.6 Praktisk gjennomføring: hva veiledere og fagkilder anbefaler — vurdert mot de rettslige grensene
Kapittel 7: Miljø som tildelingskriterium og livssykluskostnader
7.1 Rettslig ramme: FOA § 18-1, FOA § 18-2 og LOA § 5b
7.2 Utforming av miljørelaterte tildelingskriterier: tilknytning til kontraktsgjenstanden
7.3 Vekting av miljø som tildelingskriterium – herunder forholdet til 30-prosentregelen
7.4 Unntaket: krav i kravspesifikasjonen som gir bedre klima- og miljøeffekt
7.5 Underkriterier og evalueringsmodeller for miljø
7.6 Livssykluskostnader (LCC) med miljøelement: metode, beregning og dokumentasjon
7.7 Merkeordninger og dokumentasjon i tildelingsfasen
7.8 Skjønnsutøvelse og etterprøvbarhet ved evaluering av miljøtilbud
7.9 Forholdet mellom miljø i kravspesifikasjonen og miljø som tildelingskriterium
7.10 Praktisk gjennomføring: hva veiledere og fagkilder anbefaler – vurdert mot de rettslige grensene
Kapittel 8: Miljø som kontraktsvilkår og oppfølging i kontraktsperioden
8.1 Rettslig ramme: FOA § 19-1 og LOA § 5b
8.2 Vilkår for å stille miljørelaterte kontraktsvilkår: tilknytning og proporsjonalitet
8.3 Typer av miljøvilkår: rapportering, sertifisering, konkrete ytelsesmål
8.4 Oppfølging og kontroll i kontraktsperioden — sanksjonsmekanismer
8.5 Forholdet mellom kontraktsvilkår og kravspesifikasjon/tildelingskriterier
8.6 Praktisk gjennomføring: hva veiledere og fagkilder anbefaler — vurdert mot de rettslige grensene
Kapittel 9: Dokumentasjon og kontroll av miljøpåstander
9.1 Overordnet om dokumentasjonskrav for miljøegenskaper
9.2 Tredjepartsverifisering: krav, muligheter og begrensninger
9.3 Egenerklæringer og oppdragsgivers kontroll
9.4 Merkeordninger som dokumentasjon: europeiske og nasjonale ordninger
9.5 Bevisbyrde og konsekvenser av manglende eller mangelfull dokumentasjon
9.6 Grønnvasking og etterprøvbarhet — rettslige og praktiske utfordringer
Kapittel 10: — Håndheving: praksis om miljøkrav og miljøvekting
10.1 KOFA-praksis om miljøkrav og miljøvekting — hovedlinjer og utviklingstrekk
10.2 Domstolspraksis om miljøhensyn i anskaffelser
10.3 EU-domstolens praksis om miljøhensyn — relevans for norsk rett
10.4 Typiske feil og fallgruver: systematisering av praksis
10.5 Håndhevingsregimet: rettsvirkning av brudd på LOA §§ 5a–5c
10.6 Betydningen av innkjøpsfaglig skjønn i håndhevingsorganenes prøving