Fulltekst Organet skal føre journal etter reglane i arkivlova med forskrifter 5 .
Kongen kan gi forskrift om at organ som fører elektronisk journal, skal gjere han allment tilgjengeleg på Internett 1 , og om korleis det skal gjerast.
Organ som er omfatta av lova her, kan gjere dokument allment tilgjengelege på Internett, med unntak for opplysningar som er underlagde teieplikt i lov 4 eller i medhald av lov. Kongen kan gi forskrift om tilgjengeleggjering av dokument på Internett 2 og om at visse typar personopplysningar og dokument som ein tredjeperson har immaterielle rettar til, ikkje skal gjerast tilgjengelege på denne måten.
Noter
Note 0: note 0 § 10 handler om journalføring og aktiv tilgjengeliggjøring. Den må skilles fra hovedmodellen i offentleglova, der innsyn normalt gis etter krav fra den som ber om innsyn. Justisdepartementets veileder beskriver § 10 som en særlig bestemmelse om aktiv tilgjengeliggjøring, blant annet gjennom elektronisk postjournal (G-2009-419-hovudprinsippa-om-innsyn).
Første ledd pålegger organet å føre journal «etter reglane i arkivlova med forskrifter». Bestemmelsen gir ikke selv detaljerte regler om hva som skal journalføres, eller hvordan journalen skal føres. Det må avgjøres etter arkivregelverket, med de avgrensningene som gjelder for organer som bare omfattes av offentleglova.
Andre ledd gjelder elektronisk journal. Det er en forskriftshjemmel: Loven gir adgang til å pålegge visse organer å gjøre elektronisk journal allment tilgjengelig på Internett, men den direkte plikten må finnes i forskrift. Plikten kan avgrenses til bestemte typer organer (JDLOV-id2480576).
Tredje ledd gjelder dokumenter. Her er utgangspunktet frivillig publisering: Organet kan gjøre dokumenter tilgjengelige på Internett, men må ikke. Taushetsbelagte opplysninger kan ikke publiseres. I tillegg kan forskrift gi nærmere begrensninger, blant annet for enkelte personopplysninger og dokumenter der tredjeperson har immaterielle rettigheter.
Det praktiske hovedskillet er derfor: journalføring er en plikt, nettpublisering av journal kan bli en plikt hvis forskrift sier det, mens nettpublisering av dokumenter som utgangspunkt er en adgang. Ved all journalføring og publisering må organet samtidig sørge for at journalopplysninger og dokumenter ikke røper taushetsbelagte opplysninger. Eldre uttalelser om journalføring understreker betydningen av å utforme journalinnførsler slik at dokumenter kan identifiseres uten at vernet informasjon røpes (JDLOV-id456133, JDLOV-id456221).
Relaterte rettskilder Offentlegforskrifta §§ 6 og 7 - Spørsmål om publisering av studentnavn på journalar som blir lagde ut på Internett - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2016-03-17 Offentlegforskrifta § 6 - Tagging av personnamn for sjølvstendig næringsdrivande - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2017-02-07 Offentlig elektronisk postjournal - ansvarssubjekt ved eventuelle feil - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2011-02-04 §§ 5 a og 9 - Tilsynsutvalget for dommere - henvendelse vedrørende offentlighet - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2002-11-28 Rettleiar til offentleglova - Hovudprinsippa om innsyn etter offentleglova - Justis- og politidepartementet - 2010-01-11 § 13 - Tilsynsutvalget for dommere - henvendelse vedrørende offentlighet - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2002-11-28 Note 1: Kongen kan gi forskrift om at organ som fører elektronisk journal, skal gjere han allment tilgjengeleg på Internett Bestemmelsen gir hjemmel for forskrift om publisering av elektronisk journal på Internett. Den pålegger ikke i seg selv alle organer å legge journalen ut på nett. Plikten må følge av forskrift, og forskriften kan avgrense hvilke organer som omfattes.
Uttrykket «organ som fører elektronisk journal» betyr at hjemmelen gjelder organer som faktisk fører journal elektronisk. Bestemmelsen pålegger ikke i seg selv et organ å gå over fra papirbasert til elektronisk journal.
Når en forskrift først pålegger nettpublisering, må det undersøkes hva forskriften sier om omfanget. Lovavdelingen har lagt til grunn at plikten etter offentlegforskrifta § 6 kan omfatte alle elektroniske journaler organet fører, ikke bare én hovedjournal, dersom forskriften ikke gjør et slikt skille (JDLOV-id753952). Samtidig er plikten ikke generell for alle organer etter offentleglova; den kan gjelde bare bestemte kategorier organer (JDLOV-id2480576).
Det er det enkelte organet – som innholdsleverandør – som er ansvarlig for at journalen er korrekt utformet og skjermet før den gjøres tilgjengelig på nett. De vanlige reglene i arkivforskriften § 2-7 om utforming og skjerming av journalen gjelder også for journalutgaven som publiseres, og det følger av offentlegforskrifta § 7 annet ledd, jf. § 6 fjerde ledd, hvilke opplysninger som ikke skal gjøres tilgjengelige på Internett. Lovavdelingen har presisert at den enkelte innholdsleverandøren er ansvarlig for at alle opplysninger som ikke skal publiseres, skjermes før journalen sendes til Offentlig elektronisk postjournal (OEP), og at feil skjerming kan medføre erstatnings- og straffeansvar for staten ved det aktuelle organet (JDLOV-id632757).
Et praktisk viktig spørsmål ved gjennomføringen av nettpubliseringen er tagging av personnavn. Etter offentlegforskrifta § 6 fjerde ledd tredje punktum skal OEP innrettes slik at det ved søk ikke skal være mulig å få treff på personnavn i journalinnførsler eldre enn ett år. Lovavdelingen har presisert at «personnamn» i denne sammenhengen betyr navn på fysiske personer, og at slike navn alltid skal tagges – uavhengig av om personen opptrer som privatperson eller som næringsdrivende. Selskapsnavn (f.eks. «Hans Hansen AS») faller utenfor. For enkeltpersonforetak må det tas utgangspunkt i navnets form: Et personnavn som «Peder Ås» skal tagges selv om det brukes om virksomheten, mens et foretaksnavn som «Kafé Peder Ås» ikke anses som et personnavn (JDLOV-id2537924, med henvisning til JDLOV-2010/5593).
Praktisk bør organet derfor først avklare om det er omfattet av en forskriftsfestet publiseringsplikt, deretter hvilke elektroniske journaler plikten gjelder, og til slutt hvordan journalen skal gjøres tilgjengelig etter forskriftens krav – herunder sikre at skjermingsplikten og taggingsplikten for personnavn er ivaretatt før publisering.
Sist oppdatert 15.06.2026 (ny kilde: JDLOV-id2537924).
Sist oppdatert 16.06.2026 (ny kilde: JDLOV-id2537924).
Relaterte rettskilder Offentlegforskrifa § 6 - Journalføring av meldingar om mistenkte biverknader etter vaksinasjon - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2014-03-26 Offentlegforskrifta §§ 6 og 7 - Spørsmål om publisering av studentnavn på journalar som blir lagde ut på Internett - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2016-03-17 Offentlegforskrifta § 6 - Tagging av personnamn for sjølvstendig næringsdrivande - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2017-02-07 Offentlig elektronisk postjournal - ansvarssubjekt ved eventuelle feil - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2011-02-04 Note 2: Kongen kan gi forskrift om tilgjengeleggjering av dokument på Internett Denne delen av tredje ledd gir Kongen hjemmel til å gi nærmere forskriftsregler om tilgjengeliggjøring av dokument på Internett. Den må leses sammen med første punktum i samme ledd: Organet «kan» publisere dokumenter på nett, men har ikke en generell plikt til det.
Forskriftshjemmelen gjør det mulig å regulere hvordan slik publisering skal skje, og hvilke begrensninger som skal gjelde. Lovteksten nevner selv at forskrift kan gjelde «visse typar personopplysningar» og dokument som en tredjeperson har immaterielle rettigheter til. Slike forskriftsregler kan derfor være relevante selv om opplysningene ikke er underlagt taushetsplikt.
Den grunnleggende skranken følger likevel direkte av loven: Taushetsbelagte opplysninger kan ikke gjøres allment tilgjengelige på Internett. Lovavdelingen har presisert at aktiv nettpublisering etter § 10 er en adgang, ikke en plikt, og at taushetsbelagte opplysninger faller utenfor denne adgangen (JDLOV-id625952).
Før publisering bør organet derfor kontrollere både lovens taushetspliktsskranke og eventuelle forskriftsbegrensninger for dokumenttypen eller opplysningstypen.
Relaterte rettskilder § 13 - Spørsmål om teieplikt og aktiv offentleggjering - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2010-11-25 Note 4: Organ som er omfatta av lova her, kan gjere dokument allment tilgjengelege på Internett, med unntak for opplysningar som er underlagde teieplikt i lov Bestemmelsen gir organer som er omfattet av offentleglova adgang til å publisere dokumenter på Internett. Ordet «kan» er viktig: Organet har som utgangspunkt ikke plikt til å legge dokumenter ut på nett. Et valg om ikke å publisere aktivt er noe annet enn et avslag på et konkret innsynskrav.
Adgangen er begrenset av taushetsplikt. Opplysninger som er «underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov», kan ikke gjøres allment tilgjengelige på Internett. Dette gjelder selv om resten av dokumentet kan være offentlig. Siden loven skiller mellom «dokument» og «opplysningar», må organet vurdere innholdet i dokumentet, ikke bare dokumenttypen. Dersom bare enkelte opplysninger er taushetsbelagte, kan dokumentet eventuelt publiseres i sladdet eller redigert form.
Lovavdelingen har presisert at § 10 tredje ledd første punktum er en adgang til aktiv offentliggjøring, ikke en plikt, og at taushetsbelagte opplysninger faller utenfor publiseringsadgangen (JDLOV-id625952).
Ved nettpublisering bør kontrollen være strengere enn ved enkel utlevering, fordi materialet blir tilgjengelig for en ubestemt krets og kan spres videre.
Relaterte rettskilder § 13 - Spørsmål om teieplikt og aktiv offentleggjering - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2010-11-25 Note 5: Organet skal føre journal etter reglane i arkivlova med forskrifter Første ledd fastsetter plikten til å føre journal. Bestemmelsen sier ikke selv hvilke dokumenter som skal registreres, eller hvilke opplysninger journalen skal inneholde. Det følger av henvisningen til «arkivlova med forskrifter».
Henvisningen betyr likevel ikke at alle organer som omfattes av offentleglova, automatisk blir underlagt hele arkivregelverket. For selvstendige rettssubjekter som er omfattet av offentleglova, men ikke ellers er arkivpliktige, er plikten etter § 10 første ledd avgrenset til reglene om selve journalføringen. Bestemmelsen gjør ikke uten videre andre arkivplikter gjeldende, for eksempel generelle krav om arkivordning eller kassasjon (JDLOV-id674314).
Det må også skilles mellom en journal etter arkivregelverket og tekniske logger. Elektronisk genererte logger over e-post er ikke uten videre en «journal» i denne sammenhengen. E-post eller andre dokumenter som oppfyller vilkårene for journalføring, skal derimot registreres i den ordinære journalen (JDLOV-id456050).
Journalen skal gjøre det mulig å identifisere dokumenter, men journalføringen må utformes slik at taushetsbelagte eller ellers skjermede opplysninger ikke røpes. Nøytrale betegnelser, utelatelser eller skjerming kan derfor være nødvendig (JDLOV-id456133, JDLOV-id456221).
Praktisk må organet først avklare om det omfattes av offentleglova, deretter hvilke journalføringsregler i arkivregelverket som gjelder, og til slutt hvordan journalpostene skal utformes.
Relaterte rettskilder Offentlegforskrifa § 6 - Journalføring av meldingar om mistenkte biverknader etter vaksinasjon - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2014-03-26 § 10 første ledd - Spørsmål om kva journalføringsregler som gjeld for sjølvstendige rettssubjekt som er omfatta av offentleglova - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2012-03-08 § 2 - Vedrørende begjæring om innsyn i Forsvarsdepartementets logger over innkommende og utgående e-post - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2003-09-11 §§ 5 a og 9 - Tilsynsutvalget for dommere - henvendelse vedrørende offentlighet - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2002-11-28 § 13 - Tilsynsutvalget for dommere - henvendelse vedrørende offentlighet - Justis- og beredskapsdepartementet, Lovavdelinga - 2002-11-28
Paragrafkommentar
§ 10 handler om journalføring og aktiv tilgjengeliggjøring. Den må skilles fra hovedmodellen i offentleglova, der innsyn normalt gis etter krav fra den som ber om innsyn. Justisdepartementets veileder beskriver § 10 som en særlig bestemmelse om aktiv tilgjengeliggjøring, blant annet gjennom elektronisk postjournal (G-2009-419-hovudprinsippa-om-innsyn).
Første ledd pålegger organet å føre journal «etter reglane i arkivlova med forskrifter». Bestemmelsen gir ikke selv detaljerte regler om hva som skal journalføres, eller hvordan journalen skal føres. Det må avgjøres etter arkivregelverket, med de avgrensningene som gjelder for organer som bare omfattes av offentleglova.
Andre ledd gjelder elektronisk journal. Det er en forskriftshjemmel: Loven gir adgang til å pålegge visse organer å gjøre elektronisk journal allment tilgjengelig på Internett, men den direkte plikten må finnes i forskrift. Plikten kan avgrenses til bestemte typer organer (JDLOV-id2480576).
Tredje ledd gjelder dokumenter. Her er utgangspunktet frivillig publisering: Organet kan gjøre dokumenter tilgjengelige på Internett, men må ikke. Taushetsbelagte opplysninger kan ikke publiseres. I tillegg kan forskrift gi nærmere begrensninger, blant annet for enkelte personopplysninger og dokumenter der tredjeperson har immaterielle rettigheter.
Det praktiske hovedskillet er derfor: journalføring er en plikt, nettpublisering av journal kan bli en plikt hvis forskrift sier det, mens nettpublisering av dokumenter som utgangspunkt er en adgang. Ved all journalføring og publisering må organet samtidig sørge for at journalopplysninger og dokumenter ikke røper taushetsbelagte opplysninger. Eldre uttalelser om journalføring understreker betydningen av å utforme journalinnførsler slik at dokumenter kan identifiseres uten at vernet informasjon røpes (JDLOV-id456133, JDLOV-id456221).