Noter
Note 1: Kontrollpliktens virkeområde – forholdet til §§ 5e–5h Kontrollpliktens virkeområde – forholdet til §§ 5e–5h
Kontrollplikten i § 5i første ledd er ikke selvstendig avgrenset, men avledet av de underliggende vilkårspliktene. Formuleringen «kontraktsvilkårene som nevnt i» innebærer at plikten til å føre kontroll bare oppstår for kontrakter der oppdragsgiver etter §§ 5e første ledd, 5f første ledd, 5g eller 5h har plikt til å stille de aktuelle kontraktsvilkårene. Dersom en kontrakt ikke utløser slik vilkårsplikt – for eksempel fordi kontraktsverdien er under det relevante innslagspunktet eller kontraktstypen faller utenfor – oppstår det heller ingen kontrollplikt.
DFØ-veilederen punkt 11.2 bekrefter dette uttrykkelig og gir en systematisk oversikt over kontraktstyper og innslagspunkter for hver bestemmelse. For §§ 5e, 5f og 5g er innslagspunktet at kontraktens verdi er lik eller overstiger terskelen for kunngjøringsplikt, mens § 5h om lærlinger har et tilsvarende terskelkrav. Kontraktstypene varierer mellom bestemmelsene: § 5e gjelder tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, § 5f gjelder renholdstjenester og bygge- og anleggskontrakter, § 5g følger samme kontraktstyper som § 5f, og § 5h gjelder tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter.
Det kan bemerkes at dokumentasjonsplikten i andre ledd har en noe videre henvisning enn første ledd: andre ledd viser til «§§ 5e, 5f og 5g» uten begrensningen til «første ledd», men utelater § 5h. Forskjellen kan tilsi at leverandørens utleveringsplikt også omfatter dokumentasjon knyttet til kontraktsvilkår stilt etter andre ledd i disse bestemmelsene. Utelatelsen av § 5h innebærer at utleveringsplikten ikke omfatter dokumentasjon knyttet til lærlingvilkår.
Relaterte rettskilder Lov 6. mars 2026 nr. 8 om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) - Nærings- og fiskeridepartementet - 2026-03-06 DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 11.2 Virkeområde og innslagspunkt - DFØ - 2026-05-21 Note 2: «Nødvendig kontroll» – rettslig standard og forholdsmessighet «Nødvendig kontroll» – rettslig standard og forholdsmessighet
Uttrykket «nødvendig kontroll» er en rettslig standard som styrer både innholdet og omfanget av kontrollplikten. Standarden innebærer at kontrollens intensitet ikke er fast, men må tilpasses den konkrete kontrakten gjennom en forholdsmessighetsvurdering.
DFØ-veilederen punkt 11.3.1 forklarer standarden langs tre akser, med forankring i Prop. 147 L (2024–2025) punkt 9.1.4.3 og NOU 2023:26 punkt 16.2.3:
Forholdsmessighet. Kontrollens innhold og omfang skal stå i forhold til risikoen i det aktuelle kontraktsforholdet. En kontrakt med høy risiko for brudd på lønns- og arbeidsvilkår – for eksempel i en bransje med kjent forekomst av arbeidslivskriminalitet – kan kreve mer inngående kontroll enn en kontrakt der risikoen er lav.
Risikobasert tilnærming. Oppdragsgiver skal differensiere kontrollintensiteten mellom kontrakter med ulik risikoprofil. Risikobildet i den aktuelle bransjen og det aktuelle kontraktsforholdet er styrende for kontrollens innhold.
Avgrensning nedad og oppad. Kontrollplikten favner videre enn bare å gjennomføre en innledende risikovurdering – loven krever faktisk verifikasjon av at kontraktsvilkårene overholdes. Samtidig innebærer plikten ikke at oppdragsgiver skal drive etterforskning. Ved mistanke om lovbrudd er det tilsynsmyndighetene etter § 5j som har det videre ansvaret.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 11.3.1 Nødvendig kontroll - DFØ - 2026-05-21 Prop. 147 L (2024-2025) - Prop. 147 L (2024-2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) - Nærings- og fiskeridepartementet - 2025-05-15 Note 3: Totrinnsmodellen: risikovurdering og dokumentasjonskontroll Totrinnsmodellen: risikovurdering og dokumentasjonskontroll
Andre punktum etablerer en sekvensiell totrinnsmodell og en tilhørende dokumentasjonsplikt. Formuleringen «risikovurderingen og etterfølgende dokumentasjonskontroll» viser at de to elementene står i et funksjonelt forhold til hverandre.
Trinn 1 – Risikovurdering. Oppdragsgiver skal vurdere risikoen for brudd på de aktuelle kontraktsvilkårene konkret ut fra kjennskap til risikobildet i bransjen og kontraktsforholdet. Risikovurderingen er det styrende første trinnet som avgjør om, og i hvilket omfang, videre kontroll er nødvendig. DFØ-veilederen punkt 11.3.2 legger til grunn at ved lav risiko kan kontrollen avsluttes etter risikovurderingen, mens høy risiko utløser plikt til etterfølgende dokumentasjonskontroll. Oppdragsgiver kan velge en gruppevis tilnærming der kontrakter med sammenlignbar risikoprofil behandles samlet. Risikovurderingen kan også måtte gjentas dersom nye forhold oppstår i kontraktsperioden.
Trinn 2 – Dokumentasjonskontroll. Ved høy risiko skal oppdragsgiver gjennomføre en dokumentasjonsbasert kontroll der relevant underlagsdokumentasjon innhentes og gjennomgås. Innholdet i denne kontrollen er utdypet i DFØ-veilederen punkt 11.3.3.
Dokumentasjonsplikten. Ordlyden «skal dokumenteres» innebærer at det ikke er tilstrekkelig at oppdragsgiver internt har foretatt en vurdering; vurderingen må nedfelles slik at den er etterprøvbar. DFØ-veilederen punkt 11.4 legger til grunn en risikobasert tilnærming til dokumentasjonspliktens omfang: Ved lav risiko kan det være tilstrekkelig å vise til oppdragsgivers rutiner, kort angi hvilke momenter som er vurdert, og la konklusjonen fremgå av dokumentasjonen. Ved høy risiko stilles strengere krav – oppdragsgiver bør dokumentere hvilke kontrollhandlinger som er gjennomført, hvilken dokumentasjon som er innhentet, resultatet av kontrollen, samt eventuelle avvik og oppfølgingstiltak. Veilederen knytter dokumentasjonsplikten også til forvaltningsrettslige prinsipper og arkivloven.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 11.3.2 Risikovurdering - DFØ - 2026-05-21 Prop. 147 L (2024-2025) - Prop. 147 L (2024-2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) - Nærings- og fiskeridepartementet - 2025-05-15 DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 11.4 Oppdragsgivers dokumentasjonsplikt - DFØ - 2026-05-21 Note 4: Leverandørers og underleverandørers plikt til å utlevere dokumentasjon Leverandørers og underleverandørers plikt til å utlevere dokumentasjon
Andre ledd etablerer en selvstendig lovfestet plikt for leverandører og underleverandører til å utlevere dokumentasjon når oppdragsgiver ber om det. Plikten er avgrenset i to retninger: den gjelder bare «nødvendig dokumentasjon», og den gjelder bare dokumentasjon knyttet til overholdelse av kontraktsvilkår etter §§ 5e, 5f og 5g – ikke § 5h om lærlinger.
Nødvendighetskravet. Ordlyden angir ikke en lukket liste over bestemte dokumenttyper, men knytter dokumentasjonskravet funksjonelt til det kontraktsvilkåret kontrollen gjelder. DFØ-veilederen punkt 11.5 presiserer at dokumentasjonen må være «egnet til å vise at kontraktsvilkårene er oppfylt». Det avgjørende er ikke dokumentets form eller betegnelse, men om det faktisk kan underbygge etterlevelsen av det aktuelle kontraktsvilkåret. Samtidig virker nødvendighetskravet begrensende: oppdragsgiver har ikke en generell adgang til å innhente alt materiale som kan være av interesse.
Typetilfeller. DFØ-veilederen punkt 11.3.3 konkretiserer hvilke dokumenttyper som normalt vil være relevante:
Identifikasjon av arbeidskraft: Oversikt over ansatte og innleide som har utført arbeid på kontrakten, herunder oversiktslister etter byggherreforskriften § 15 i bygge- og anleggskontrakter.Lønns- og arbeidsvilkår (§§ 5e og 5f): Arbeidsavtaler, timelister og lønnsslipper for et utvalg av de som har utført arbeid.Bankbetaling (§ 5g): Dokumentasjon på banktransaksjoner, herunder opplysninger om betaler og mottakers navn, transaksjonsdato og eventuelle spesifikasjoner.Underleverandører. Utleveringsplikten retter seg uttrykkelig også mot underleverandører. DFØ-veilederen til § 5e fremhever at oppdragsgiver i kontrakten med hovedleverandøren må sikre at dokumentasjonskravet kan gjøres gjeldende også overfor underleverandører som utfører arbeid på kontrakten.
Personvernrettslige skranker. DFØ-veilederen punkt 11.5 fremhever at personvernregelverket setter ytterligere rammer der dokumentasjonen inneholder personopplysninger. Prinsippene om dataminimering og krav til behandlingsgrunnlag i personvernforordningen innebærer at oppdragsgiver bare kan kreve personopplysninger i den utstrekning det er nødvendig for kontrollformålet.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 11.3.3 Etterfølgende dokumentbasert kontroll - DFØ - 2026-05-21 DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 8.1.3.1 Plikt til å stille kontraktsvilkår - DFØ - 2026-05-21 DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 11.5 Leverandørens og underleverandørs plikt til å dokumentere overholdelse av kontraktsvilkår - DFØ - 2026-05-21
Paragrafkommentar
Kommentar til anskaffelsesloven § 5i - Krav til kontroll
Bestemmelsen ble innført ved lov 6. mars 2026 nr. 8 og trer i kraft 1. juli 2026. Den lovfester oppdragsgivers plikt til å kontrollere at kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår, renholdstjenester, bankbetaling og lærlinger faktisk overholdes, og etablerer en korresponderende dokumentasjonsplikt for leverandører og underleverandører.
§ 5i har to ledd med ulik adressat. Første ledd retter seg mot oppdragsgiver og pålegger en plikt til å føre risikobasert kontroll, med tilhørende dokumentasjonsplikt. Andre ledd retter seg mot leverandører og underleverandører, som på forespørsel må utlevere nødvendig dokumentasjon.
Bestemmelsen er en sentral del av håndhevingskjeden for samfunnshensyn i anskaffelsesloven: §§ 5e–5h pålegger oppdragsgiver å stille kontraktsvilkår, § 5i pålegger kontroll med etterlevelsen, § 5p krever at det tas inn egnede sanksjoner ved brudd, og § 5j legger tilsyn med kontrollplikten til Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet.
Kontrollplikten aktualiseres bare der oppdragsgiver har plikt til å stille de aktuelle kontraktsvilkårene etter §§ 5e–5h. Innslagspunkter og kontraktstyper følger av de underliggende bestemmelsene. Bestemmelsens nærmere innhold er utdypet i DFØs veileder til anskaffelsesloven kapittel 11, som bygger på forarbeidene i NOU 2023:26 og Prop. 147 L (2024–2025). Så lenge det ikke foreligger rettspraksis knyttet til bestemmelsen, gir veilederen det mest konkrete tolkningsbidraget.
Klar for publisering 2026-06-22. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (loa_full_opus46_klar_2026-06-22_anchorfix).