Risiko for brudd på kontraktsvilkårene avhenger av konkrete forhold ved kontrakten. Anskaffelseslovutvalget fremhevet at risikovurderingen bør bygge på oppdragsgivers kjennskap til risikobildet i den aktuelle bransjen og det aktuelle kontraktsforholdet.
Risiko for brudd på kontraktsvilkårene avhenger av konkrete forhold ved kontrakten. Anskaffelseslovutvalget fremhevet at risikovurderingen bør bygge på oppdragsgivers kjennskap til risikobildet i den aktuelle bransjen og det aktuelle kontraktsforholdet.14
Utfallet av risikovurderingen avgjør om det er behov for kontroll av kontrakten. Ved lav risiko for brudd, kan kontrollen avsluttes etter risikovurderingen. Ved høy risiko for brudd, plikter oppdragsgiver å gjennomføre etterfølgende dokumentasjonsbasert kontroll.15 Kontrollen må derfor tilpasses risikoen for brudd på de aktuelle kontraktsvilkårene. 16
Oppdragsgiver har fleksibilitet til å vurdere hvordan og hvor ofte risikovurderinger bør gjennomføres.17 Det vil være naturlig å gjøre en risikovurdering i forbindelse med kontraktsinngåelsen. Forhold som oppstår i løpet av kontraktsperioden, kan tilsi at oppdragsgiver bør gjøre en ny risikovurdering. Eksempler på slike forhold er klager på arbeidet, hyppig utskifting av personell, leverandøren endrer navn eller negativ medieoppmerksomhet. Se også DFØs veileder om krav til lønns- og arbeidsvilkår.
Oppdragsgiver har spillerom til å velge en gruppevis tilnærming til kontraktene der dette er hensiktsmessig.18 Dette innebærer at oppdragsgiver ikke behøver å vurdere risiko for hver enkelt kontrakt, men kan vurdere grupper av kontrakter med likeartede kjennetegn. Oppdragsgiver må uansett ha et system som sikrer at kontraktene med størst risiko fanges opp.19 Risikoen vil for eksempel typisk være høyere for kontrakter om kjøp av renholdstjenester, der det erfaringsmessig er større forekomst av brudd på lønns- og arbeidsvilkår, enn for kontrakter om kjøp av konsulenttjenester innenfor rådgivning eller IKT.
Fulltekst
Risiko for brudd på kontraktsvilkårene avhenger av konkrete forhold ved kontrakten. Anskaffelseslovutvalget fremhevet at risikovurderingen bør bygge på oppdragsgivers kjennskap til risikobildet i den aktuelle bransjen og det aktuelle kontraktsforholdet.14
Utfallet av risikovurderingen avgjør om det er behov for kontroll av kontrakten. Ved lav risiko for brudd, kan kontrollen avsluttes etter risikovurderingen. Ved høy risiko for brudd, plikter oppdragsgiver å gjennomføre etterfølgende dokumentasjonsbasert kontroll.15 Kontrollen må derfor tilpasses risikoen for brudd på de aktuelle kontraktsvilkårene. 16
Oppdragsgiver har fleksibilitet til å vurdere hvordan og hvor ofte risikovurderinger bør gjennomføres.17 Det vil være naturlig å gjøre en risikovurdering i forbindelse med kontraktsinngåelsen. Forhold som oppstår i løpet av kontraktsperioden, kan tilsi at oppdragsgiver bør gjøre en ny risikovurdering. Eksempler på slike forhold er klager på arbeidet, hyppig utskifting av personell, leverandøren endrer navn eller negativ medieoppmerksomhet. Se også DFØs veileder om krav til lønns- og arbeidsvilkår.
Oppdragsgiver har spillerom til å velge en gruppevis tilnærming til kontraktene der dette er hensiktsmessig.18 Dette innebærer at oppdragsgiver ikke behøver å vurdere risiko for hver enkelt kontrakt, men kan vurdere grupper av kontrakter med likeartede kjennetegn. Oppdragsgiver må uansett ha et system som sikrer at kontraktene med størst risiko fanges opp.19 Risikoen vil for eksempel typisk være høyere for kontrakter om kjøp av renholdstjenester, der det erfaringsmessig er større forekomst av brudd på lønns- og arbeidsvilkår, enn for kontrakter om kjøp av konsulenttjenester innenfor rådgivning eller IKT.