Noter
Note 1: Plikten til å ta stilling «snarest mulig» Plikten til å ta stilling «snarest mulig»
Ordlyden oppstiller en rettslig saksbehandlingsplikt: oppdragsgiveren skal foreta en reell vurdering av om det foreligger avvisningsgrunn, og kan ikke la spørsmålet bero mens konkurransen drives videre. Tidsangivelsen «snarest mulig» er relativ og knytter seg til når oppdragsgiveren har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om avvisning kan være aktuelt.
DFØs veileder til § 24-10 (punkt 36.10.2) fremhever at tidskravet særlig er begrunnet i hensynet til forutberegnelighet: tilbudet binder leverandøren frem til vedståelsesfristens utløp, og leverandøren bør ikke holdes unødig lenge i uvisshet. Veilederen presiserer samtidig at kravet må tolkes i lys av ESPD-ordningen: oppdragsgiveren har ikke plikt til å innhente dokumentasjonsbevis fortest mulig etter tilbudsfristen bare for å avklare et mulig avvisningsspørsmål. Plikten inntrer når oppdragsgiveren blir oppmerksom på forhold som gjør avvisning til et aktuelt og reelt spørsmål.
LH-2020-65984 (Hålogaland lagmannsrett) illustrerer konsekvensene av manglende stillingtaken. Saken gjaldt rettslig interesse i en begjæring om midlertidig forføyning. Lagmannsretten la til grunn at det mest sannsynlig forelå grunnlag for avvisning på grunn av kredittopplysninger, men at oppdragsgiveren likevel hadde evaluert tilbudet og rangert leverandøren uten å treffe avvisningsbeslutning. Leverandøren ble derfor ansett som deltaker i konkurransen med rett til å angripe tildelingsbeslutningen. Kjennelsen viser at passivitet ikke er det samme som avvisning: unnlatelse av å treffe avvisningsbeslutning kan ikke uten videre behandles som om avvisning allerede er skjedd. Kildens tolkningsverdi er begrenset til dette prosessuelle poenget – den gir ikke sikkert grunnlag for å si at forsinket stillingtaken i seg selv avskjærer senere avvisning.
Det praktiske hovedpoenget er et krav om tidsnær saksbehandling, ikke tidligst mulig dokumentkontroll. Oppdragsgiveren må reagere når et mulig avvisningsgrunnlag materialiserer seg, men forskriften aksepterer at spørsmålet i noen grad modnes gjennom avklaringer etter § 23-5 og gjennom dokumentasjonsmodellen i del III.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-36.10.2-1 - DFØ Veileder – 36.10.2 Når skal oppdragsgiver ta stilling til avvisningsspørsmålet? - DFØ - 2026-04-26 Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse - LH-2020-65984 - Hålogaland lagmannsrett - 2020-05-25 Note 2: Tidsmessig rekkevidde – «på ethvert tidspunkt i konkurransen» Tidsmessig rekkevidde – «på ethvert tidspunkt i konkurransen»
Ordlyden inneholder to elementer: «på ethvert tidspunkt i konkurransen» angir den ytre tidsrammen, og «når det viser seg at vilkårene for avvisning er oppfylt» angir det utløsende vilkåret. Avvisning er ikke bundet til ett bestemt prosessledd. Uttrykket «i konkurransen» setter en ytre grense: avvisningsadgangen gjelder frem til kontrakt er inngått.
KOFA 2025/1457 (Sykehusinnkjøp HF) er her den mest presise kilden. Saken gjaldt vurdering av avvisning etter at tildelingsbeslutning var truffet, men før kontrakt var inngått. Nemnda la til grunn at § 24-10 første ledd åpner for avvisning også etter tildeling så lenge kontrakt ikke er inngått. Samtidig presiserte nemnda at adgangen til å avvise etter tildeling «som utgangspunkt er begrenset» dersom oppdragsgiveren allerede kjente til forholdet. I den konkrete saken fikk oppdragsgiveren først etter tildelingen kjennskap til det aktuelle forholdet, og avvisningsretten var derfor ikke forspilt.
KOFA 2025/1134 (Drammen kommune) berører en lignende situasjon: oppdragsgiveren ble først etter tildeling kjent med at Statsforvalteren hadde konstatert alvorlige lovbrudd hos leverandøren, og avviste deretter. Nemnda aksepterte dette uten å reise spørsmål om tidspunktet for avvisningen. Saken gjaldt riktignok del IV (helse- og sosialtjenester), der avvisningen ble forankret i de grunnleggende prinsippene snarere enn direkte i § 24-10, men den underbygger mønsteret fra KOFA 2025/1457: avvisning etter tildeling godtas når grunnlaget først da kommer oppdragsgiver for dagen.
Uttrykket «når det viser seg» knytter avvisningsadgangen til tidspunktet da oppdragsgiver faktisk kan konstatere at vilkårene er oppfylt. Vurderingstemaet er altså ikke bare når avvisningsgrunnen objektivt forelå, men også når forholdet faktisk ble avdekket. DFØ-veilederen (punkt 36.10.2 og 36.10.3) underbygger dette ved å fremheve at avvisningsvurderingen kan aktualiseres på ulike stadier avhengig av når det faktiske grunnlaget foreligger.
Bestemmelsen åpner for sen avvisning når grunnlaget først blir kjent sent, men ikke for passivitet eller strategisk utsettelse når grunnlaget allerede er klart. Sen avvisning krever en saklig forklaring knyttet til når forholdet faktisk ble kjent.
Relaterte rettskilder 2025/1457 - KOFA 2025/1457 Sykehusinnkjøp HF dfo-veileder-36.10.3-1 - DFØ Veileder – 36.10.3 Når kan oppdragsgiver avvise? - DFØ - 2026-04-26 dfo-veileder-36.10.2-1 - DFØ Veileder – 36.10.2 Når skal oppdragsgiver ta stilling til avvisningsspørsmålet? - DFØ - 2026-04-26 2025/1134 - 2025/1134 Drammen kommune - Rådgivende sak - 2026-03-27 Note 3: Utsettelse av avvisningsavgjørelsen – avklaringer etter § 23-5 Utsettelse av avvisningsavgjørelsen – avklaringer etter § 23-5
Annet ledd første punktum gir oppdragsgiveren en prosessuell adgang til å utsette avvisningsavgjørelsen til eventuelle avklaringer etter § 23-5 er gjennomført. Uttrykket «kan» viser at bestemmelsen er fakultativ. Bestemmelsen gjelder tidspunktet for avgjørelsen og gir ikke en selvstendig eller utvidet avklaringsadgang – innholdet i og grensene for avklaringsadgangen følger av § 23-5.
DFØ-veilederen (punkt 36.10.4) presiserer hva henvisningen dekker materielt: oppdragsgiver kan be leverandøren om å ettersende, supplere, avklare eller utfylle mottatte opplysninger og dokumentasjon innen en kort tilleggsfrist. Formålet er å hindre prematur avvisning på et ufullstendig faktisk grunnlag. DFØ-veilederen om avvisning (punkt 36.10.3) illustrerer dette med at oppdragsgiver kan avklare om et påvist forhold faktisk utgjør et vesentlig avvik før avvisning besluttes. DFØ-veilederen om avvisning ved avvik (punkt 36.9.2.2.1) underbygger det samme: den fremhever at det i mange tilfeller kan være uklart om et tilbud inneholder avvik og/eller om avviket er vesentlig, og at oppdragsgiver da kan utsette avgjørelsen og innenfor avklaringsadgangen be om ettersendelse og avklaring av dokumentasjon. Denne siste veilederen tilfører ikke noe materielt nytt utover det som allerede følger av de øvrige kildene, men den bekrefter at utsettelsesadgangen gjelder bredt – også der spørsmålet er om avviket overhodet foreligger.
KOFA 2017/104 (Offentlig Fellesinnkjøp på Agder) er den mest direkte kilden til bestemmelsens praktiske grenser. Saken gjaldt manglende CE-dokumentasjon. Nemnda la til grunn at produktene faktisk var CE-merket ved tilbudsinnleveringen, slik at det dreide seg om dokumentasjon av et allerede eksisterende faktisk forhold – ikke en endring av tilbudet. Avgjørelsen konkretiserer den viktigste begrensningen: avklaringsadgangen kan ikke brukes dersom «avklaringen» i realiteten innebærer en tilbudsforbedring. Grensen går mellom dokumentasjon av eksisterende forhold og reparasjon av materielle mangler.
KOFA 2018/257 (Kristiansund kommune) belyser et annet aspekt. Saken gjaldt avvisning basert på uverifiserte påstander fra en konkurrent. Nemnda la til grunn at slike opplysninger burde vært forelagt leverandøren for avklaring før avvisningsvedtak ble truffet, og forankret dette i loven § 4. Avgjørelsen viser at bestemmelsen i visse tilfeller ikke bare gir en adgang , men markerer et prosessuelt rom oppdragsgiver må bruke – typisk der avvisningen bygger på uverifiserte tredjemannsopplysninger. Nemnda oppstiller ikke noen generell avklaringsplikt i alle avvisningssituasjoner, men viser at en situasjonsbestemt plikt kan oppstå der det ellers ville være uforsvarlig å treffe vedtak.
Utsettelse forutsetter en saklig begrunnelse knyttet til behovet for avklaring etter § 23-5. Bestemmelsen gir ikke adgang til å «parkere» vanskelige avvisningsspørsmål eller utsette av andre grunner. Kravet i første ledd om stillingtaken «snarest mulig» setter en ytre ramme for utsettelsens varighet.
Relaterte rettskilder 2018/257 - KOFA KOFA-2018/257: Kristiansund kommune - KOFA - 2019-11-05 dfo-veileder-36.10.3-1 - DFØ Veileder – 36.10.3 Når kan oppdragsgiver avvise? - DFØ - 2026-04-26 dfo-veileder-36.10.4-1 - DFØ Veileder – 36.10.4 Kan oppdragsgiver foreta avklaringer? - DFØ - 2026-04-26 2017/104 - 2017/104 Offentlig Fellesinnkjøp på Agder - KOFA - 2018-10-18 dfo-veileder-36.9.2.2.1-1 - DFØ Veileder – 36.9.2.2.1 Innledning - DFØ - 2026-04-26 Note 4: Særregel for forhandlingspregede prosedyrer Særregel for forhandlingspregede prosedyrer
Annet ledd annet punktum åpner for at oppdragsgiveren i forhandlingspregede prosedyrer kan utsette avvisningsavgjørelsen etter § 24-8 første ledd bokstav a og c eller annet ledd til forhandlingene eller dialogen er avsluttet. Regelen reflekterer prosedyrenes egenart: tilbudenes endelige innhold kan først avklares fullt ut gjennom forhandlingene eller dialogen, og avvisningsspørsmålet kan følgelig først vurderes forsvarlig etter dette.
Bestemmelsen avgrenser uttrykkelig hvilke avvisningsgrunner som kan utsettes: det gjelder bare avvisning etter § 24-8 første ledd bokstav a (tilbud som ikke oppfyller krav til tilbudets utforming) og c (tilbud med forbehold mot kontraktsvilkår) samt annet ledd (vesentlig avvik fra anskaffelsesdokumentene). Andre avvisningsgrunner – som avvisning av leverandør etter § 24-2 – omfattes ikke av denne særregelen.
DFØ-veilederen (punkt 36.10.3) støtter denne systemforståelsen, men det tilgjengelige utdraget nevner bare § 24-8 første ledd bokstav a og annet ledd, uten å nevne bokstav c uttrykkelig. Veilederen bør derfor brukes som støtte for bestemmelsens systematikk, ikke som selvstendig grunnlag for den presise rekkevidden av oppregningen.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-36.10.3-1 - DFØ Veileder – 36.10.3 Når kan oppdragsgiver avvise? - DFØ - 2026-04-26 Note 5: Underretningsplikt – «snarest mulig» og «skriftlig meddelelse» Underretningsplikt – «snarest mulig» og «skriftlig meddelelse»
Tredje ledd første punktum oppstiller en selvstendig underretningsplikt: meddelelsen skal gis «snarest mulig» og i «skriftlig» form. Bestemmelsen regulerer kommunikasjonen av en allerede truffet avvisningsbeslutning, og utløser en selvstendig plikt til rask skriftlig underretning når beslutningen først er truffet.
KOFA 2013/138 (Sykehuspartner / Helse Sør-Øst) er den mest direkte kilden til tidskravet. Nemnda la til grunn at hva som er «snarest mulig» beror på en konkret vurdering av konkurransens omfang og kompleksitet, og aksepterte et relativt langt tidsforløp i en særlig omfattende konkurranse om medisinske forbruksvarer. Nemnda uttalte videre at regelverket ikke er til hinder for at avvisningsmeddelelse og tildelingsmeddelelse gis samtidig, så lenge vilkårene i de aktuelle bestemmelsene ellers er oppfylt. Avgjørelsen gjaldt 2006-forskriften, men tidskravet er i det vesentlige videreført.
DFØ-veilederen (punkt 36.10.5) presiserer at det ikke gjelder andre formkrav enn skriftlighet – e-post eller annen dokumenterbar kommunikasjon er tilstrekkelig. Veilederen fremhever at kravet skal ivareta etterprøvbarhet og sette leverandøren i stand til å vurdere om avvisningen bygger på riktig grunnlag. Meddelelsen må i praksis inneholde den korte begrunnelsen som annet punktum krever, for at tredje ledd samlet sett skal være oppfylt.
Relaterte rettskilder 2013/138 - 2013/138 Sykehuspartner, Helse Sør-Øst - KOFA - 2014-10-13 dfo-veileder-36.10.5-1 - DFØ Veileder – 36.10.5 Skriftlig begrunnelse om avvisning av leverandør - DFØ - 2026-04-26 Note 6: Kravet om «kort begrunnelse» Kravet om «kort begrunnelse»
Ordlyden oppstiller et selvstendig innholdskrav. «Kort» peker på at forskriften ikke krever en prosesskriftlignende redegjørelse, men begrunnelsen må være tilstrekkelig konkret til at leverandøren forstår hvorfor avvisning er besluttet, hvilket rettslig grunnlag som er anvendt, og hvilke faktiske forhold som er avgjørende.
KOFA 2021/814 (Total Betong AS) er den mest direkte kilden. Saken gjaldt avvisning etter § 24-2 første ledd bokstav a fordi referanseprosjektene ikke oppfylte kvalifikasjonskravet om tilsvarende kompleksitet. Nemnda la til grunn at begrunnelsen må være tilstrekkelig til at leverandøren kan etterprøve grunnlaget, men at det ikke kreves en uttømmende redegjørelse. Det var tilstrekkelig at oppdragsgiver hadde vist til avvisningshjemmelen, det aktuelle kvalifikasjonskravet og den konkrete mangelen. Nemnda la også vekt på at begrunnelsen var utdypet i etterfølgende korrespondanse.
KOFA 2015/122 (Askim kommune) trekker den negative grensen. Oppdragsgiver hadde bare vist generelt til «forbehold, forutsetninger og avvik som ikke anses som ubetydelige» uten å identifisere avvisningshjemmelen eller de konkrete forholdene. Nemnda kom til at dette ikke oppfylte begrunnelseskravet. Avgjørelsen gjelder 2006-forskriften, men problemstillingen er direkte parallell. Nemnda uttalte videre at senere brev ikke reparerte den opprinnelige mangelen.
Kildene kan forenes slik: Selve meddelelsen må inneholde et forsvarlig minimum – hjemmel, tema og den sentrale mangelen. Dersom dette er oppfylt, kan senere utdypning styrke den samlede vurderingen. En rent generell meddelelse kan derimot ikke «repareres» i ettertid. DFØ-veilederen (punkt 36.10.5) konkretiserer tilsvarende at begrunnelsen normalt er tilstrekkelig dersom oppdragsgiver opplyser om avvisningsgrunnen, viser til hjemmelen og redegjør for de faktiske forhold som begrunner avvisningen.
Relaterte rettskilder 2021/814 - KOFA 2021/814 – Total Betong AS - KOFA - 2021-06-23 dfo-veileder-36.10.5-1 - DFØ Veileder – 36.10.5 Skriftlig begrunnelse om avvisning av leverandør - DFØ - 2026-04-26 2015/122 - 2015/122 Askim kommune - KOFA - 2016-02-04
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 24-10 - Fremgangsmåten ved avvisning
§ 24-10 er en prosessregel som regulerer når og hvordan oppdragsgiveren skal håndtere avvisningsspørsmålet. Bestemmelsen fastsetter ikke de materielle avvisningsgrunnene – disse følger av §§ 24-1 til 24-9 – men oppstiller saksbehandlingsregler for avvisningsprosessen.
Systematikken er tredelt:
Bestemmelsen balanserer tre hensyn som kan stå i innbyrdes spenning: kravet om rask avklaring av leverandørens stilling i konkurransen, behovet for forsvarlig saksopplysning før avvisning besluttes, og kravet om etterprøvbar kommunikasjon gjennom skriftlig meddelelse med begrunnelse. Kildene viser at passivitet kan få konsekvenser for oppdragsgiveren – særlig for fakultative avvisningsgrunner der avvisningsretten kan anses forspilt (KOFA 2025/1457) – men at bestemmelsen samtidig aksepterer at avvisningsspørsmålet modnes gjennom avklaringer og dokumentasjonskontroll.
Bestemmelsen må leses i sammenheng med avvisningsreglene i §§ 24-1 til 24-9, avklaringsregelen i § 23-5 og de grunnleggende prinsippene i loven § 4.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap23_25_klar_2026-06-20).