(1) Ved fastsettelsen av frister for mottak av forespørsler om å delta i konkurransen og tilbud skal oppdragsgiveren ta hensyn til kontraktens kompleksitet og tiden det tar for leverandørene å utarbeide forespørsler og tilbud . (2) Oppdragsgiveren skal sette en tilbudsfrist som er forholdsmessig lenger enn minimumsfristen, dersom tilbudene bare kan utarbeides etter en befaring eller gjennomgang av anskaffelsesdokumentene på stedet . (3) Oppdragsgiveren skal forlenge fristen for mottak av tilbud forholdsmessig dersom a. det foretas endringer i anskaffelsesdokumentene som medfører at leverandørene trenger mer tid til å utarbeide et tilbud , jf. § 14-2 første ledd, eller b. oppdragsgiveren gir tilleggsopplysninger senere enn seks dager før tilbudsfristen, eller senere enn fire dager i hastetilfeller , jf. § 14-2 annet ledd. (4) Oppdragsgiveren er ikke forpliktet til å forlenge fristen etter tredje ledd dersom opplysningene er ubetydelige for utarbeidelsen av tilbudet eller leverandøren ikke har bedt om tilleggsopplysninger i rimelig tid før utløpet av fristen.
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 20-1 - Fastsettelse av frister
Oversikt
§ 20-1 er den generelle bestemmelsen om fristfastsettelse i del III. Den supplerer de prosedyrespesifikke minimumsfristene i §§ 20-2 til 20-4 ved å oppstille en overordnet forholdsmessighetsnorm: oppdragsgiver kan ikke nøye seg med å sette minimumsfristen mekanisk, men må vurdere om den konkrete anskaffelsen krever lengre tid. DFØs veileder punkt 31.1.1 beskriver dette slik at § 20-1 pålegger oppdragsgiver å foreta en reell vurdering av kontraktens kompleksitet og leverandørenes tidsbehov, på tvers av prosedyrene.
Bestemmelsens struktur
Bestemmelsen har fire ledd med ulik funksjon:
Første ledd angir den generelle vurderingsnormen ved den opprinnelige fristfastsettelsen: oppdragsgiver skal ta hensyn til kontraktens kompleksitet og tiden leverandørene trenger.
Annet ledd konkretiserer normen for tilfeller der tilbud bare kan utarbeides etter befaring eller dokumentgjennomgang på stedet.
Tredje ledd regulerer plikten til å forlenge en allerede fastsatt tilbudsfrist ved endringer i anskaffelsesdokumentene (bokstav a, jf. § 14-2 første ledd) eller sene tilleggsopplysninger (bokstav b, jf. § 14-2 annet ledd).
Fjerde ledd avgrenser fristforlengelsesplikten: den gjelder ikke der opplysningene er ubetydelige for tilbudsutarbeidelsen, eller der leverandøren ikke har bedt om tilleggsopplysninger i rimelig tid.
Sentrale tolkningspunkter
Bestemmelsen reiser flere praktiske spørsmål. For det første forutsetter første ledd en konkret helhetsvurdering – KOFA-praksis viser at nemnda prøver om fristen faktisk ga leverandørene tilstrekkelig tid, ikke bare om minimumsfristen er overholdt. For det andre krever tredje ledd bokstav a en avklaring av om oppdragsgivers kommunikasjon utgjør en reell endring eller bare en presisering – et skille som har direkte betydning for om fristforlengelsesplikten utløses. For det tredje forutsetter tredje ledd at situasjonen lar seg håndtere med fristforlengelse; ved vesentlige endringer kan avlysning og ny kunngjøring være nødvendig i stedet.
EU-rettslig bakgrunn og fristberegning
Bestemmelsen gjennomfører deler av direktiv 2014/24/EU artikkel 47. Alle frister beregnes i kalenderdager etter forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen, jf. § 7-6. For konkurransepreget dialog og innovasjonspartnerskap har ikke regelverket konkrete minimumsfrister for tilbud, og DFØs veileder presiserer at oppdragsgiver da må foreta en konkret vurdering etter § 20-1.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap17_22_klar_2026-06-20).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 20-1 - Fastsettelse av frister
Oversikt
§ 20-1 er den generelle bestemmelsen om fristfastsettelse i del III. Den supplerer de prosedyrespesifikke minimumsfristene i §§ 20-2 til 20-4 ved å oppstille en overordnet forholdsmessighetsnorm: oppdragsgiver kan ikke nøye seg med å sette minimumsfristen mekanisk, men må vurdere om den konkrete anskaffelsen krever lengre tid. DFØs veileder punkt 31.1.1 beskriver dette slik at § 20-1 pålegger oppdragsgiver å foreta en reell vurdering av kontraktens kompleksitet og leverandørenes tidsbehov, på tvers av prosedyrene.
Bestemmelsens struktur
Bestemmelsen har fire ledd med ulik funksjon:
Sentrale tolkningspunkter
Bestemmelsen reiser flere praktiske spørsmål. For det første forutsetter første ledd en konkret helhetsvurdering – KOFA-praksis viser at nemnda prøver om fristen faktisk ga leverandørene tilstrekkelig tid, ikke bare om minimumsfristen er overholdt. For det andre krever tredje ledd bokstav a en avklaring av om oppdragsgivers kommunikasjon utgjør en reell endring eller bare en presisering – et skille som har direkte betydning for om fristforlengelsesplikten utløses. For det tredje forutsetter tredje ledd at situasjonen lar seg håndtere med fristforlengelse; ved vesentlige endringer kan avlysning og ny kunngjøring være nødvendig i stedet.
EU-rettslig bakgrunn og fristberegning
Bestemmelsen gjennomfører deler av direktiv 2014/24/EU artikkel 47. Alle frister beregnes i kalenderdager etter forskrift om tidsfrister i EØS-avtalen, jf. § 7-6. For konkurransepreget dialog og innovasjonspartnerskap har ikke regelverket konkrete minimumsfrister for tilbud, og DFØs veileder presiserer at oppdragsgiver da må foreta en konkret vurdering etter § 20-1.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap17_22_klar_2026-06-20).