FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Anskaffelsesforskriften

§ 19-1 – Kontraktsvilkår

Fulltekst

(1) Oppdragsgiveren kan fastsette kontraktsvilkår, for eksempel om økonomi, innovasjon, miljø ,
sysselsetting og sosiale hensyn. Kontraktsvilkårene skal ha tilknytning til leveransen og fremgå av
anskaffelsesdokumentene. Der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder , skal
oppdragsgiveren som hovedregel bruke disse.
(2) Oppdragsgiveren kan fastsette endringsklausuler, for eksempel prisindeksklausuler eller
opsjoner. Endringsklausulene skal angis i anskaffelsesdokumentene , og det skal fremgå klart hvilke
endringer oppdragsgiveren kan foreta, i hvilket omfang og på hvilke vilkår . Endringsklausulene kan
ikke åpne for at anskaffelsens overordnede karakter blir endret.

Paragrafkommentar

Kommentar til FOA § 19-1 - Kontraktsvilkår

Paragrafkommentar til § 19-1

§ 19-1 er den generelle rammen for kontraktsvilkår i del III. Bestemmelsen regulerer to ulike situasjoner: første ledd gjelder vilkår for gjennomføringen av kontrakten, mens annet ledd gjelder endringsklausuler som på forhånd regulerer adgangen til å gjøre endringer etter kontraktsinngåelsen.

Første ledd – kontraktsvilkår for gjennomføringen

Første ledd består av tre setninger med ulik funksjon:

  • Første punktum er en kompetanseregel: oppdragsgiver kan fastsette kontraktsvilkår om blant annet økonomi, innovasjon, miljø, sysselsetting og sosiale hensyn. Oppregningen er eksemplifiserende. At bestemmelsen sier «kan», betyr at det som hovedregel beror på oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn om slike vilkår skal stilles – men andre regler kan gjøre bestemte vilkår obligatoriske, for eksempel lærlingkrav.
  • Annet punktum oppstiller to materielle krav: vilkårene må ha tilknytning til leveransen og fremgå av anskaffelsesdokumentene. Tilknytningskravet avgrenser mot vilkår som gjelder leverandørens generelle virksomhet. Transparenskravet innebærer at leverandørene må kjenne vilkårene før tilbud inngis, jf. DFØ veileder 27.6.
  • Tredje punktum fastslår at oppdragsgiver «som hovedregel» skal bruke fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder der slike finnes. Regelen er særnorsk og har ikke motstykke i EU-direktivene.

Et viktig systematisk poeng er skillet mellom kontraktsvilkår og andre kravstyper (kvalifikasjonskrav, tekniske spesifikasjoner og tildelingskriterier). EU-domstolens avgjørelse i C-295/20 (Sanresa) er her den sentrale rettskilden: et gjennomføringsvilkår etter artikkel 70 kan ikke gjøres om til et skjult kvalifikasjonskrav. KOFA 2023/993 (Forsvarsbygg) og KOFA 2024/1762 (Solør Hus) viser den samme grensedragningen i norsk praksis – plassering i anskaffelsesdokumentene, formulering og dokumentasjonsopplegg er avgjørende momenter.

Annet ledd – endringsklausuler

Annet ledd regulerer forhåndsangitte endringsklausuler – typisk prisindeksklausuler og opsjoner – som kan gi hjemmel for lovlige endringer etter § 28-1 første ledd bokstav a. Bestemmelsen oppstiller fire kumulative krav:

  1. Endringsklausulene skal angis i anskaffelsesdokumentene (første punktum)
  2. Det skal fremgå klart hvilke endringer som kan foretas (annet punktum)
  3. Det skal fremgå klart i hvilket omfang og på hvilke vilkår (annet punktum)
  4. Klausulene kan ikke åpne for at anskaffelsens overordnede karakter blir endret (tredje punktum)

Klarhetskravet er strengt. KOFA-praksis viser gjennomgående at løse formuleringer om «videre arbeid», «etter avtale» eller «tilpasning» ikke er tilstrekkelig – klausulen må gjøre det mulig for leverandørene å forstå og prise endringsrisikoen allerede ved tilbudsinngivelsen (jf. KOFA 2023/1223, KOFA 2025/1002, KOFA 2025/1227). Samtidig viser LE-2022-141058 at klarhetsvurderingen er kontekstavhengig: i teknologiske anskaffelser med lang leveringstid kan en funksjonell beskrivelse av endringstypen være tilstrekkelig.

Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass1_klar_2026-06-20).