Kontraktsstandarder

Det fremgår av § 19-1 at der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal oppdragsgiver som hovedregel bruke disse. Bestemmelsen er en særnorsk regel. Bestemmelsen pålegger ikke oppdragsgiver å bruke fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, men gir en klar oppfordring om å bruke slike kontraktsstandarder der slike finnes.

Bruk av fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder kan redusere både tidsbruk og transaksjonskostnader, fordi oppdragsgiver og leverandør slipper å utarbeide egne kontraktsvilkår for hver anskaffelse. Det gjør det også enklere for leverandørene å vurdere risiko knyttet til kontraktsforpliktelsen. Oppdragsgiver bør utvise tilbakeholdenhet med å fravike fremforhandlede standardkontrakter eller innføre bestemmelser som skaper en skjev risikofordeling mellom partene.

En fremforhandlet kontraktsstandard utarbeides gjennom forhandlinger mellom partene eller representanter/interesseorganisasjoner for partene. Produktet av forhandlingene vil være en kontraktsstandard, som er ferdig utarbeidede kontraktsvilkår for visse typer kontrakter. Balanserte kontraktsstandarder vil blant annet si kontrakter hvor risikoen mellom kontraktspartene er fordelt på en rimelig måte. Et eksempel på slike standardkontrakter er NS-kontraktene.

Selv om oppdragsgiver velger å legge en kontraktsstandard til grunn i anskaffelsen, kan oppdragsgiver endre standardens kontraktsvilkår, forutsatt at avvikene fremgår klart av konkurransegrunnlaget.