FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Anskaffelsesforskriften

§ 17-2 – Offisielle lister over godkjente leverandører og sertifisering

Fulltekst

(1) Som alternativ dokumentasjon for at kvalifikasjonskravene eller utvelgelseskriteriene er
oppfylt, eller for fravær av avvisningsgrunner, kan leverandørene fremlegge følgende attester :
a. attest for at han er registrert på en offisiell liste over godkjente leverandører, utstedt av en
kompetent myndighet i den staten leverandøren er etablert , eller
b. attest for at han er sertifisert som godkjent leverandør, utstedt av et kompetent
sertifiseringsorgan.
I attestene skal grunnlaget for at leverandøren er registrert eller sertifisert angis, og eventuelt
hvilken klassifisering listen gir leverandøren.
(2) Leverandøren anses å ha dokumentert at han oppfyller de relevante kvalifikasjonskravene eller
utvelgelseskriteriene, eller at det ikke foreligger relevante avvisningsgrunner, dersom han har
fremlagt attester som nevnt i første ledd. Dersom oppdragsgiveren likevel bestrider at
kvalifikasjonskravene eller utvelgelseskriteriene er oppfylt, eller at det ikke foreligger
avvisningsgrunner, skal han gi en begrunnelse.
(3) Oppdragsgiveren kan i tillegg kreve at leverandørene fremlegger en attest for at de oppfyller
sine forpliktelser til å betale skatter, avgifter og trygdeavgifter.

Paragrafkommentar

Kommentar til FOA § 17-2 - Offisielle lister over godkjente leverandører og sertifisering

Bestemmelsens funksjon

§ 17-2 er en dokumentasjonsregel i kvalifikasjonsfasen. Den regulerer ikke hvilke materielle kvalifikasjonskrav, utvelgelseskriterier eller avvisningsgrunner som gjelder, men angir bestemte alternative bevismidler leverandøren kan benytte for å dokumentere at slike krav er oppfylt eller at avvisningsgrunner ikke foreligger. Bestemmelsen gjennomfører artikkel 64 i direktiv 2014/24/EU.

Struktur

Første ledd gir leverandøren adgang til å fremlegge to typer attester som alternativ dokumentasjon: (a) attest for registrering på en offisiell liste over godkjente leverandører, utstedt av kompetent myndighet i leverandørens etableringsstat, eller (b) attest for sertifisering som godkjent leverandør, utstedt av et kompetent sertifiseringsorgan. Attestene skal angi grunnlaget for registreringen eller sertifiseringen og eventuell klassifisering.

Annet ledd gir attestene en lovfestet presumsjonsvirkning: leverandøren «anses å ha dokumentert» de relevante forholdene. Oppdragsgiver kan bestride dette, men skal gi en begrunnelse.

Tredje ledd gir oppdragsgiver adgang til i tillegg å kreve attest for oppfyllelse av forpliktelser til å betale skatter, avgifter og trygdeavgifter.

Sentrale tolkningspunkter

Bestemmelsen etablerer ikke nye materielle krav. Den regulerer bevismidler og bevisvirkning. Skillet mellom kvalifikasjonskrav og dokumentasjonskrav er understreket i KOFA 2020/853 og Borgarting lagmannsretts kjennelse LB-2020-122884.

DFØs veileder punkt 22.2.4 opplyser at det ikke er opprettet noen slik offisiell liste eller slike sertifiseringsorganer i Norge. Bestemmelsen får derfor først og fremst praktisk betydning i grensekryssende forhold.

På EU-rettslig nivå har EU-domstolen i C-94/12 og C-203/14 fastslått at nasjonale liste- og sertifiseringsordninger ikke kan gjøres til absolutte deltakelsesvilkår eller brukes til å innskrenke leverandørens rett til å støtte seg på andre foretaks kapasitet. C-6/20 underbygger at direktivsystemet bygger på gjensidig anerkjennelse av hjemstatsdokumentasjon.

§ 17-2 må avgrenses mot sertifikater etter § 16-7 om kvalitetssikrings- og miljøledelsesstandarder. «Sertifisert som godkjent leverandør» i bokstav b er noe annet enn et ISO-sertifikat som bare dokumenterer oppfyllelse av én bestemt standard.

Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass1_klar_2026-06-20).