KOFA 2025/1392: Tildelingskriterium og evaluering – ikke brudd

Saken gjelder: De generelle kravene i § 4. Feil i/uklart konkurransegrunnlag. Tildelingsevaluering. Innklagede gjennomførte en begrenset tilbudskonkurranse for anskaffelse av nytt renseanlegg for industrielt avløpsvann ved Røra næringspark. Klager anførte at tildelingskriteriet var ulovlig uklart og at det forelå flere brudd på regelverket ved tilbudsevalueringen. Ingen av klagers anførsler førte frem. Klagenemndas avgjørelse 24. mars 2026 i sak 2025/1392 Klager: Lafopa AS Innklaget: Inderøy kommune Klagenemndas medlemmer: Tarjei Bekkedal, Kjersti Holum Karlstrøm og Christina Paludan Melson

Bakgrunn

(1)Inderøy kommune (heretter innklagede) inviterte 24. juni 2025 tre leverandører til en begrenset tilbudskonkurranse for anskaffelse av nytt renseanlegg for industrielt avløpsvann ved Røra Næringspark. Anskaffelsens estimerte verdi var ikke angitt. Tilbudsfrist var 1. september 2025.

(2)Tildelingskriteriene «Pris», vektet 60 prosent og «Kvalitet», vektet 40 prosent var angitt i konkurransegrunnlaget i følgende tabell: Kriterium Krav til Dokumentasjon Pris 60% • Ferdig utfylt Prisskjema Under dette kriteriet vurderes: Tilbudt pris Kvalitet 40% 1. Referanseliste for leverandørens tre mest relevante prosjekter siste fem år Under dette kriteriet vurderes: 2. CV på tilbudt nøkkelpersonell, med Leverandørens faglige nivå på tilknytning til referanseprosjekt tilbudt personell, erfaring fra tidligere prosjekt, modularitet, 3. Tilbudsbrev framdrift, oppgaveforståelse og et - Ryddig tilbudsbrev som er lett og lett forståelig tilbudsbrev. forstå vil vektlegges høyere. Postadresse: Besøksadresse:

4. Modularitet - Den/de leverandørene som kan levere et prosessanlegg som lett lar seg utvide ved senere behov, vil rangeres høyere. Vil bli vurdert av byggherre etter skjønnhetsprinsippet. 5. Framdrift - Leverandøren som kan stille med raskest framdrift for prosjektet og sin leveranse, og kan garantere dette vil bli rangert høyest. Vil bli vurdert av byggherre etter skjønnhetsprinsippet. 6. Oppgaveforståelse - Det er ønskelig at leverandører leverer ett dokument som viser til hvordan deres leveranse er oppbygget, som igjen reflekterer vedlagte dokumenter i denne anskaffelsen. Vil bli vurdert av byggherre etter skjønnhetsprinsippet.

(3)Konkurransegrunnlaget punkt «1.7 Evaluering av kvalitet» inneholdt følgende beskrivelse av evalueringen av tildelingskriteriet «Kvalitet»: «Tildelingskriteriet kvalitet vil bli skjønnsmessig vurdert av byggherre, og helhetsinntrykket vil være grunnlag for evaluering. […] Ved evaluering av tilbudene benyttes det poengskala fra 0-10. Beste tilbudet (Eventuelt flere hvis de blir vurdert som likeverdig) gis poengsum 10 på det enkelte tildelingskriteriet. Tilbudene rangeres i forhold til det beste tilbudet.»

(4)Videre var det inntatt utklipp fra konkurransegjennomføringsverktøyet som viste hvilken dokumentasjon leverandørene skulle levere for evalueringen av tildelingskriteriet, herunder «d. Vedlagt framdriftsplan/plan for leveranse» som skulle besvares med «Ja/Nei».

(5)I konkurransegrunnlaget del 2 kontraktgrunnlagets beskrivelse av arbeidets omfang var følgende formulering inntatt: «Anlegget skal være driftsenklet og tilrettelagt for vedlikehold og fornyelse. Muligheter for å utvide anlegget ved økt tilknytning eller endringer i rensekrav skal vektlegges.»

(6)Tre leverandører ble invitert til å inngi tilbud gjennom konkurransegjennomføringsverktøyet Mercell. Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede to tilbud, fra Lafopa AS (heretter klager) og Inrigo AS.

(7)Den 5. september 2025 ble leverandørene informert om at kontrakt var tildelt Inrigo AS (heretter valgte leverandør). Av tildelingsbrevet fremgikk følgende begrunnelse for innklagedes evaluering av tildelingskriteriet «Kvalitet»:

«Inrigo AS: Tilbud med referanseprosjekt og CV på personell som svarer helt og holdent til anbudskonkurransen. Anbyder har levert et oversiktlig tilbudsbrev, hvor de utfordrer konkurransen med tanke på valgt renseløsning. Viser til PID diagram for prosess som viser rør, ventiler, instrumenter og kontrollsystemer på en detaljert og lett fattelig måte. PID diagrammet viser også til hvor godt tenkt levert utstyr er kvalitetstestet og levetid. Anbyder viser til en modularitet og fleksibilitet med tanke på plassering av utstyr, som gjør til at byggherre på enkelt vis kan utvide anlegget ved senere behov. Anbyder viser til en prosessplan for hvordan leveransen er tenkt utført, som gir grunnlag for en fastsettelse av en framdriftsplan. Overordnet viser anbyder til en tilfredsstillende og god oppgaveforståelse, hvor de beskriver sin leveranse godt, og hvordan den er tiltenkt løst for å tilfredsstille satt utslippskrav fra statsforvalter. Lafopa AS: Tilbud med referanseprosjekt og CV på tilbudt personell, som svarer delvis til hva anbudskonkurransen spør etter. Tilbudt personell har ikke spesifikk prosessbakgrunn, og er avhengig av prosesskompetanse fra underleverandør. Valgt tilbyder har delvis gått bort fra ønsket tilbudsskjema, og har valgt å gå for sin egen. Store deler av prosessbeskrivelsen later til å være copy/paste fra annet tilbud, da både Lensmyra RA er beskrevet som Røra RA, og næringsmiddleindustri er beskrevet til å være Norsk kylling. Tilbudet viser til en modularitet som er basert på ett bygg som gir nok plass, og ikke til hvordan levert renseprosess kan utvides enkelt. Tilbyder har lagt ved en detaljert framdriftsplan for sin leveranse. Tilbudet viser til en oppgaveforståelse som svarer direkte på hva anbudskonkurransen spør etter, men som tidligere beskrevet inneholder hva vi anser som mye kopiert tekst fra underleverandør.»

(8)Den 8. september 2025 begjærte klager innsyn blant annet i poengmatrisen. Poengmatrisen ble fremlagt med blant annet følgende punkter: Entreprenør Lafopa Inrigo Kvalitet Poeng Poeng Referanseliste for 5 til 8år gammel. Ikke nylige Svarer opp til kriteriet med tre mest relevante prosjekt som er tilsvarende likt tilsvarende prosjekt siste 5 år prosjekt siste fem dette.Ei heller tilsvarende for med. 6,666p år mat og næringsmiddelvikrsomether 3,333p CV på tilbudt Ingen har prosess bakgrunn. Svarer opp til kriteriet 100% nøkkelpersonell, Har Elektroingeniør. Tilbudet - Har egne ansatte som har med tilknytning til er basert på prosessbakgrunn. 6,666p referanseprosjekt prosesskompetanse fra Huber. Lafopa er avhengig av Huber for å kunne levere personell med prosesserfaring. 3,333p […]

Modularitet Tilbudet viser til avsatt plass Modulære systemet til Inrigo for et modulært eller fleksibelt viser større grad av system, men ikke svart direkte modularitet enn Lafopa. på om deres leveranse er Tilbudet referer til dette med modulært eller fleksibelt. tanke om modularitet og 3,333p fleksibilitet mtp plassering av containerenheter. Slam og utjevningsbasseng kan bygges over bakke. 6,666p Framdrift Levert detaljert tentativ Ikke levert tidsatt framdriftsplan. 6,666p framdriftsplan, men viser til hvordan de har tenkt å bygd opp prosessen basert på samarbeid med oppdragsgiver. Begge får 6,666pp

(9)Klager klaget på tildelingen den 12. september 2025. Innklagede svarte på klagen den 17. september 2025, og tok ikke klagen til følge.

(10)Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 26. september 2025. Klagebehandling startet samme dag, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser (heretter klagenemndsforskriften) § 13 siste punktum.

(11)Kontrakt med valgte leverandør ble inngått 26. september 2025.

(12)Nemndsmøte i saken ble avholdt 23. mars 2026.

Anførsler

Klager har i det vesentlige anført

(13)Tildelingskriteriet «Kvalitet» er uklart og i strid med kravet til forutberegnelighet. Det tilhørende dokumentasjonskravet om «4. Modularitet», «5. Framdrift» og «6. Oppgaveforståelse» gir ikke opplysninger om hvilke dokumenter som skal gi grunnlag for evalueringen under tildelingskriteriet, men oppstiller nye evalueringstemaer. Kriteriet er også uklart som følge av at vurderingen av dokumentasjonen etter de tre nevnte punktene skal gjøres etter «skjønnhetsprinsippet». Dette gir anvisning på en ren subjektiv vurdering av estetikk. Estetikk er ikke angitt som et evalueringstema under beskrivelsen av tildelingskriteriet, er et uvanlig kvalitetskrav for et renseanlegg og et usaklig kriterium å bedømme et renseanlegg ut fra.

(14)Innklagede har foretatt en ulovlig evaluering under tildelingskriteriet «Kvalitet» ved ikke å følge anvisningen i konkurransegrunnlaget om at evalueringen skulle gjøres på bakgrunn av helhetsinntrykket av tilbudet. I stedet har innklagede behandlet underpunktene under dokumentasjonskravet som egne selvstendige tildelingskriterier, og gitt en egen poengutdeling til hver av disse punktene. Videre fremstår poenggivningen som tilpasset i ettertid for at valgte leverandør skulle få full uttelling på kriteriet.

(15)Videre har innklagede brutt regelverket ved evalueringen av de enkelte underkriteriene til tildelingskriteriet «Kvalitet». Innklagede har lagt feil faktum til grunn når klager har blitt tildelt 3,333 poeng for «erfaring fra tidligere prosjekt», basert på at prosjektene er fem til åtte år gamle og ikke er tilsvarende for mat og næringsmiddelvirksomheter. Innklagedes vurdering er gjort basert på året for kontraktstildeling i stedet for når prosjektene ble gjennomført, hvilket er lite forutberegnelig. Dessuten inneholder referanselisten flere prosjekter som er tildelt og utført innenfor de siste fem årene. Det fremgår av begrunnelsen i poengmatrisen at innklagede har lagt til grunn at det kun er «tilsvarende» prosjekter som kan anses som «relevante». Dette er en feil forståelse av konkurransegrunnlaget, og evalueringen er dermed gjort i strid med kravet til forutberegnelighet.

(16)Innklagede har lagt til grunn en snevrere forståelse av underkriteriet «Leverandørens faglige nivå på tilbudt personell» enn det som følger av en naturlig forståelse av ordlyden og dokumentasjonskravet, ved utelukkende å legge vekt på det tilbudte personellets utdanning i stedet for erfaring. Videre baserer innklagedes begrunnelse seg på feil faktum all den tid CV-ene lest i lys av referansene ikke tilsier at klager er avhengig av Huber for å kunne tilby personell med erfaring fra renseprosesser.

(17)Evalueringen av både klagers og valgte leverandørs tilbud på underkriteriet «modularitet» er gjort på feil faktisk grunnlag. Det fremgår av begrunnelsen i poengmatrisen at klager viser til avsatt plass for utvidelse, men at det ikke er direkte besvart i tilbudet om anlegget er fleksibelt. Det er imidlertid beskrevet i tilbudet at det er plass til en ekstra linje med flotasjon og avvannere, hvilket viser at anlegget er fleksibelt. Videre er det feil at valgte leverandørs tilbud innebærer at slam- og utjevningsbasseng kan bygges over bakken. Tegningene viser at valgte leverandør verken har tilbudt anlegg på bakkenivå eller et anlegg med avsatt plass til utvidelser.

(18)Valgte leverandør har fått full uttelling på underkriteriet «framdrift» selv om valgte leverandør ikke har lagt ved en fremdriftsplan. Konkurransegrunnlaget må tolkes slik at det er fremdriften tilbudt i en fremdriftsplan som skal evalueres.

Innklagede har i det vesentlige anført

(19)Tildelingskriteriet «Kvalitet» var ikke ulovlig uklart. Selv om punktene under dokumentasjonskravene strengt tatt ikke hører hjemme i kolonnen for dokumentasjonskrav, er det ikke oppstilt nye evalueringstemaer eller kriterier sammenlignet med temaene angitt i kolonnen for kriteriet. Hva som skulle evalueres var dermed klart, også basert på dokumentasjonskravet. Formuleringen «skjønnhetsprinsippet» er litt misvisende. Det måtte likevel være klart for enhver leverandør at «skjønnhetsprinsippet» ikke sikter til estetikk, men til at evalueringen av tildelingskriteriet ville gjøres på bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering.

(20)Evalueringen av tildelingskriteriet «Kvalitet» var ikke i strid med kravet til forutberegnelighet. Selv dersom det hadde blitt foretatt en mer samlet vurdering av kriteriet og satt en direkte poengsum, ville tilbudene måtte sammenlignes for hvert angitte tema eller underkriterium, for å identifisere styrker og svakheter ved tilbudene. Evalueringen ville dermed blitt den samme med den fremgangsmåten klager foreskriver. Poenggivningen er heller ikke tilpasset i ettertid. Valgte leverandør fikk maksimal poengsum, slik det fremgikk av konkurransegrunnlaget at det beste tilbudet ville få.

(21)Evalueringen under de enkelte underkriteriene var heller ikke ulovlig. Når det gjelder underkriteriet «erfaring fra tidligere prosjekt», er det for klagers referanseprosjekter tatt utgangspunkt i dato for kontraktsinngåelse fordi dette var det eneste tidspunktet som fremkom av klagers tilbud. At referanseprosjektene er vurdert som «tilsvarende» eller «relevante» viser at det er gradsforskjeller ved erfaringen som kan ha betydning for kvaliteten, slik som type prosjekt og anlegg, størrelse og omfang. De prosjektene klager har vist til i sitt prosesskriv er ikke like relevante som valgte leverandørs. To av prosjektene gjelder oppgradering av renseanlegg, som er noe annet enn bygging av nytt renseanlegg. Det siste prosjektet var et primærrenseanlegg, mens anlegget som skal anskaffes skal tilfredsstille sekundærkrav.

(22)Når det gjelder underkriteriet «Leverandørens faglige nivå på tilbudt personell» hadde valgte leverandørs nøkkelpersoner både bedre oppdragsspesifikk faglig formalkompetanse og realkompetanse enn klagers tilbudte nøkkelpersonell.

(23)For underkriteriet «modularitet» har det blitt vurdert om leverandørene i tilbudet har vist med sin teknologi og plassering av utstyr at prosessene lett kan utvides ved senere utvidelsesbehov. Dokumentasjonskravet innebærer at det ikke bare er muligheten for utvidelse i areal som er relevant, men også den bygningsmessige og prosesstekniske tilretteleggingen for utvidelser til andre prosessanlegg. Det ble ikke lagt vekt på at valgte leverandørs tilbud innebar at slam- og utjevningsbasseng kan bygges over bakken.

(24)Når det gjelder underkriteriet «framdrift» gir klagers fremdriftsplan og valgte leverandørs plan for leveranse ikke grunnlag for å konkludere med at den ene leverandøren kan garantere raskere fremdrift enn den andre, og det er derfor gitt lik poengsum.

Klagenemndas vurdering

(25)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder bygging av renseanlegg som er en bygge- og anleggsanskaffelse. Anskaffelsens verdi er ikke angitt i anskaffelsesdokumentene, men innklagede har forklart overfor klagenemnda at den estimerte verdien var 40 millioner kroner ekskl. mva. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 975 om innkjøpsregler i forsyningssektorene (heretter forsyningsforskriften) del I, jf. forsyningsforskriften §§ 5-1 og 5-2.

(26)Det første spørsmålet klagenemnda tar stilling til er om tildelingskriteriet «Kvalitet» var ulovlig uklart.

(27)Forsyningsforskriften del I inneholder ikke konkrete regler om utformingen av tildelingskriteriene. Det er imidlertid klart at de grunnleggende prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet i loven § 4 krever at tildelingskriteriene er utformet slik at det er mulig for alle rimelig opplyste og normalt påpasselige leverandører å tolke innholdet på samme måte. Ved tolkningen av tildelingskriteriet står den objektive forståelsen av ordlyden sentralt, men også andre momenter kan ha relevans, som for eksempel hvilke dokumentasjonskrav som er stilt, se Høyesteretts avgjørelse i HR-20221964-A (Flage Maskin) avsnitt 51.

(28)Det fulgte av tildelingskriteriet «Kvalitet» at evalueringen ville skje ut fra «Leverandørens faglige nivå på tilbudt personell, erfaring fra tidligere prosjekt, modularitet, framdrift, oppgaveforståelse og et lett forståelig tilbudsbrev». Disse

underkriteriene var gjengitt og dels utdypet under konkurransegrunnlagets «Krav til Dokumentasjon».

(29)Selv om punktene «4. Modularitet», «5. Framdrift» og «6. Oppgaveforståelse» også står beskrevet under fanen for dokumentasjonskrav, fremstår det som klart ut fra tildelingskriteriets utforming at dette er presiseringer av tildelingskriteriet, og ikke nye kriterier. Klagenemnda vurderer at underkriteriene bidrar til å klargjøre hva som skal evalueres og hva som vil gi uttelling under tildelingskriteriet «Kvalitet».

(30)Videre fremgår det av dokumentasjonskravene 4, 5 og 6 at vurderingen vil bli gjort etter «skjønnhetsprinsippet». Isolert tilsier ordlyden at tilbudene skulle evalueres på bakgrunn av estetikk. Ordlyden kan imidlertid ikke forstås løsrevet fra konteksten og konkurransegrunnlaget for øvrig. De aktuelle underkriteriene gjaldt modularitet, fremdrift og oppgaveforståelse. Dette er kriterier som ikke i det hele tatt, eller i svært begrenset grad, dreier seg om utseende. Videre fremgår det av konkurransegrunnlagets punkt «1.7 Evaluering av kvalitet» at tildelingskriteriet ville bli «skjønnsmessig vurdert» av innklagede. Enhver rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør måtte forstå at «skjønnhetsprinsippet» ikke siktet til renseanleggets utseende, men at det var en dårlig formulering for at oppdragsgiver ville foreta en skjønnsmessig vurdering.

(31)Klagenemnda har etter dette kommet til at verken angivelsen av underkriteriene under overskriften «Krav til Dokumentasjon» eller beskrivelsen «skjønnhetsprinsippet» medfører at tildelingskriteriet er ulovlig uklart. Følgelig er ikke tildelingskriteriet utformet i strid med kravet om forutberegnelighet i loven § 4.

(32)Det neste spørsmålet klagenemnda tar stilling til er om innklagede har brutt regelverket ved tilbudsevalueringen.

(33)I tilbudsevalueringen utøver oppdragsgiver et innkjøpsfaglig skjønn som bare i begrenset grad kan overprøves rettslig. Om det foreligger en feil i tilbudsevalueringen, beror på om innklagede har forholdt seg til tildelingskriteriene slik de er angitt i konkurransegrunnlaget, om tilbudenes innhold er korrekt fastlagt, og om evalueringen er vilkårlig, sterkt urimelig eller i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4, se til sammenligning Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2007 s. 1783 avsnitt 44.

(34)Hvilke rammer som er oppstilt for evalueringen, beror på en tolkning av konkurransegrunnlaget. Tilbudsevalueringen er en sammensatt vurdering hvor enkelte egenskaper vil kunne trekke opp, og andre ned. Leverandørene har ingen berettiget forventning om at ethvert fortrinn ved tilbudet skal gi utslag i poengsummen, se klagenemndas avgjørelse i sak 2024/1803 avsnitt 84 med videre henvisninger. Leverandørene har ansvar for å levere sitt beste tilbud og synliggjøre oppfyllelse av de krav og kriterier som er stilt.

(35)Det fremgikk av konkurransegrunnlagets punkt 1.7 at «helhetsinntrykket vil være grunnlag for evaluering» av tildelingskriteriet «Kvalitet». Klager har anført at henvisningen til «helhetsinntrykket» innebærer at det ikke skulle gis poeng for hvert underkriterium, men at det skulle gjøres en helhetlig vurdering av tilbudet opp mot tildelingskriteriet. Klagenemnda er ikke enig med klager i at konkurransegrunnlaget må leses på denne måten og viser til at tildelingskriteriet og dokumentasjonskravet oppstilte flere underkriterier som presiserte hva som skulle evalueres. Under tildelingskriteriet «Kvalitet» sto det eksplisitt at kriteriet skulle vurderes på bakgrunn av disse

underkriteriene. Det var derfor ikke uforutberegnelig at det ble gitt en poengsum for hvert underkriterium som ble vektet likt.

(36)Etter dette finner klagenemnda det klart at det var innenfor rammene til tildelingskriteriet å evaluere «Kvalitet» på bakgrunn av de gitte underkriteriene.

(37)Klagers anførsel om at innklagede har tilpasset poenggivningen i ettertid for at valgte leverandør skulle få full uttelling, er ikke nærmere utdypet. Klagenemnda bemerker at det fremgikk av konkurransegrunnlaget at det beste tilbudet ville oppnå maksimal poengsum under det enkelte tildelingskriteriet og at øvrige tilbud ville vurderes relativt til dette. Anførselen fører klart ikke frem.

(38)Klagenemnda tar videre stilling til om innklagede har brutt regelverket ved tilbudsevalueringen ved å basere vurderingen av underkriteriet «erfaring fra tidligere prosjekt» på feil faktum. Mer konkret er spørsmålet om det var feil av innklagede å legge til grunn at klagers referanseprosjekter er fem til åtte år gamle.

(39)Det fremkom ikke av klagers tilbud når referanseprosjektene ble avsluttet, kun årstall for kontraktsignering. Referanselisten viser at klager ble tildelt ett prosjekt i 2024 og en rekke prosjekter i 2020. Overfor klagenemnda har klager vist til tre konkrete prosjekter som er tildelt og utført innenfor de siste fem årene. For to av disse prosjektene fremgikk det ikke informasjon i tilbudet om når prosjektene ble avsluttet. For det siste referanseprosjektet, Synnøve Finden AS, var det mulig å finne informasjon om at prosjektet ble avsluttet i mars 2021 ved å sammenholde referanselisten med den opplistede arbeidserfaringen i én av klagers tilbudte CV-er. Det var imidlertid ikke klart ut fra klagers tilbud at dette referanseprosjektet skulle evalueres, ettersom klager leverte en generell referanseliste i stedet for å angi de tre mest relevante prosjektene fra de siste fem årene. I tillegg var Synnøve Finden AS det femte prosjektet på listen over referanseprosjekter for vann-, rense- og VA-anlegg, og det var kun tre prosjekter som skulle evalueres. Utenom for Synnøve Finden AS ga ikke tilbudet holdepunkter for om og når referanseprosjektene ble avsluttet.

(40)At innklagede har lagt til grunn feil årstall for når klagers referanseprosjekter ble avsluttet, skyldtes dermed uklarheter i klagers tilbud, og er noe klager selv må bære risikoen for da det er leverandøren som har risikoen for uklarheter i tilbudet. Klagers anførsel fører derfor ikke frem.

(41)Klager fremholder videre at det ikke var forutberegnelig at innklagede vurderte hvorvidt klagers referanseprosjekter var «tilsvarende», og at innklagede har lagt til grunn en for snever forståelse av underkriteriet «faglige nivå på tilbudt personell» ved å vurdere nøkkelpersonellets utdanning i stedet for erfaring. Slik klagenemnda forstår klager, anføres det at evalueringene ikke er gjort i tråd med konkurransegrunnlaget. Spørsmålet er om innklagede har forholdt seg til føringene som er satt i konkurransegrunnlaget.

(42)Karakteristikker som «tilsvarende» og «relevante» er egnet til å få frem forskjeller ved tilbudene da de gir uttrykk for i hvor stor grad det er sammenfall mellom tidligere erfaringer og det prosjektet som skal anskaffes. At innklagede ville ta hensyn til gradsforskjeller med hensyn til referanseprosjektenes relevans, følger både av tildelingskriteriets natur og av dokumentasjonskravet om at leverandørene skulle levere sine «mest relevante prosjekter». Slik klagenemnda ser det, har innklagede nettopp foretatt en slik vurdering når det fremgår av poengmatrisen at klagers referanseprosjekter

ikke var tilsvarende anskaffelsen, mens valgte leverandørs referanseprosjekter var det. I tillegg fremgikk det av begrunnelsen i tildelingsbrevet at valgte leverandørs referanseprosjekter og CV-er svarte «helt og holdent» til anskaffelsen, mens klagers kun svarte «delvis». Videre er det klart at også klagers referanseprosjekter ble vurdert å ha en viss relevans, da klager har fått poengmessig uttelling på underkriteriet og det fremgår av begrunnelsen at referansene «svarer delvis til hva anbudskonkurransen spør etter».

(43)For underkriteriet «faglige nivå på tilbudt personell» følger det av en objektiv tolkning av ordlyden at så vel praktisk erfaring som utdanning kan gi uttelling. Dette underbygges av at leverandørene skulle dokumentere faglig nivå ved å levere CV for tilbudt nøkkelpersonell. En CV inneholder normalt informasjon om både utdanning og erfaringer. At nøkkelpersonellet har kortere eller lengre utdanning og mer eller mindre erfaring er relevante styrker og svakheter ved tilbudene. Konkurransegrunnlaget ga dermed innklagede anledning til å legge vekt på utdanningen til det tilbudte nøkkelpersonellet.

(44)Det fremgår av begrunnelsen i tildelingsbrevet og poengmatrisen at klager var avhengig av underleverandør for å kunne levere personell med prosesserfaring. Innklagede har også forklart at det ble lagt vekt på at valgte leverandørs tilbudte nøkkelpersonell både hadde bedre faglig formalkompetanse og realkompetanse. Videre har innklagede vist til at begge valgte leverandørs tilbudte nøkkelpersonell var utdannet sivilingeniør for vann og avløp, i tillegg til at den ene personen var underveis i en doktorgrad innen avløp mens den andre hadde ingeniørgrad innen maskinteknikk. Innklagedes begrunnelser og forklaring viser at innklagede både har lagt vekt på det tilbudte nøkkelpersonellets utdanning og erfaring. Etter dette er det klart at innklagede har forholdt seg til de føringene som er satt i konkurransegrunnlaget, både ved vurderingen av leverandørenes referanseprosjekter og faglige nivå.

(45)Det neste spørsmålet for klagenemnda er om tilbudsevalueringen er ulovlig som følge av at evalueringen og poengsettingen av underkriteriet «modularitet» er gjort på feil faktisk grunnlag.

(46)For å kunne ta stilling til dette må innholdet i underkriteriet fastlegges gjennom tolkning, før også tilbudet må tolkes.

(47)Det fremgikk av dokumentasjonskravet at «de leverandørene som kan levere et prosessanlegg som lett lar seg utvide ved senere behov, vil rangeres høyere». En naturlig forståelse av kravet er at arealmessige utvidelser, det vil si om det er plass til å bygge ut anlegget, står sentralt. Ordlyden «prosessanlegg som lett lar seg utvide» kan også omfatte muligheter til å endre anleggets funksjon ved å legge til andre prosesser eller systemer.

(48)Av prosjektbeskrivelsen i konkurransegrunnlaget del 2 fremgikk det at «Anlegget skal være driftsenklet og tilrettelagt for vedlikehold og fornyelse. Muligheter for å utvide anlegget ved økt tilknytning eller endringer i rensekrav skal vektlegges». Det er naturlig å forstå dette slik at den tekniske løsningen til anlegget må gjøre det mulig å endre eller koble på andre systemer til anlegget. Underkriteriet «modularitet» omfattet dermed både utvidelser av størrelse og av prosess.

(49)Valgte leverandør fikk full uttelling på underkriteriet mens klager fikk halvparten så mange poeng. Det fremgår av begrunnelsen for tildelingen at både klager og valgte leverandør har avsatt plass til å bygge ut anlegget. Videre fremgår det at valgte

leverandørs anlegg er fleksibelt, og at klager ikke viser til hvordan renseprosessen enkelt kan utvides. Begrunnelsen viser at innklagede har gitt høyere uttelling til valgte leverandør fordi deres systemer er enklere å utvide ved endrede behov. Det fremstår klart for klagenemnda at innklagede har vurdert både om leverandørenes teknologi og plassering av utstyr gjorde det enkelt å utvide prosessene ved senere utvidelsesbehov. Innklagedes evaluering er i tråd med de rammene som tildelingskriteriet satt.

(50)Det neste klagenemnda tar stilling til er om det var feil av innklagede å legge til grunn at valgte leverandør har tilbudt en løsning hvor det er avsatt plass til utvidelser. Det vises til at selv om valgte leverandør ikke har skravert områder for avsatt plass til utvidelser i tegningene sine, er det tydelig at også valgte leverandørs tilbudte løsning har rom for utvidelser.

(51)Angående klagers anførsel om at innklagede feilaktig har vektlagt at valgte leverandørs tilbud innebærer at slam- og utjevningsbasseng kan bygges over bakken, vises det til at det ikke fremgår av tegningene til valgte leverandør hvor anlegget er planlagt bygd i forhold til bakkenivå. Klagenemnda kan heller ikke se av begrunnelsen for tildelingen at innklagede har lagt vekt på at valgte leverandør har tilbudt en løsning som innebærer at slam- og utjevningsbasseng skal bygges på bakkenivå. I tillegg har innklagede forklart overfor klagenemnda at dette ikke ble vektlagt. Det sentrale i innklagedes vurdering har, ut fra begrunnelsen, vært hvorvidt leverandørene har tilbudt løsninger som både gir plass og mulighet for utvidelser.

(52)Dermed er det ikke sannsynliggjort at innklagedes evaluering av underkriteriet «modularitet» bygger på feil faktisk grunnlag.

(53)Det siste spørsmålet klagenemnda tar stilling til er om evalueringen av underkriteriet «framdrift» var vilkårlig og usaklig.

(54)Ifølge dokumentasjonskravet ville den leverandøren som kunne «stille med raskest framdrift» og garantere dette, bli rangert høyest. Det var ikke stilt spesifikke krav til hva slags dokumentasjon som skulle leveres. I konkurransegrunnlaget var det videre inntatt utklipp fra konkurransegjennomføringsverktøyet, som viste hvilken dokumentasjon leverandørene skulle levere for evalueringen av tildelingskriteriet. Av punkt «d. Vedlagt framdriftsplan/plan for leveranse» fremgikk det at leverandørene skulle besvare spørsmålet med «Ja/Nei». Siden leverandørene ikke skulle laste opp dokumentasjon under dette punktet, men svare «Ja» for at slik informasjon var vedlagt tilbudet, er det naturlig å forstå dokumentasjonskravet slik at det kun krevdes at informasjon om planlagt fremdrift fremgikk av tilbudet. Det krevdes ikke at leverandørene lastet opp fremdriftsplan i et eget vedlegg. Konkurransegrunnlaget oppstilte med andre ord fleksible krav til hvordan leverandørene skulle dokumentere tilbudt fremdrift.

(55)Klager og valgte leverandør oppnådde begge full uttelling på underkriteriet. Begrunnelsen for dette var at det ikke var grunnlag for å konkludere med at den ene leverandøren kunne sikre raskere fremdrift enn den andre. Innklagede har i sin argumentasjon overfor klagenemnda vist til at klagers fremdriftsplan var tentativ, og at klager følgelig ikke kunne garantere en bestemt fremdrift. Valgte leverandør har ikke levert en egen fremdriftsplan, men innklagede har vurdert at informasjonen som fremkommer av tilbudet gir tilstrekkelige holdepunkter for hvilken fremdrift valgte leverandør har planlagt å sikre.

(56)Siden det ikke var strenge krav til dokumentasjon, ligger det innenfor innklagedes innkjøpsfaglige skjønn å akseptere annen dokumentasjon enn en egen fremdriftsplan, slik som beskrivelser i tilbudet av planlagt fremdrift.

(57)Hvorvidt innklagede har lagt feil faktum til grunn ved vurderingen av om valgte leverandør og klager har tilbudt like god fremdrift, er et spørsmål som ikke er egnet for behandling av klagenemnda. Grunnen til dette er at store deler av valgte leverandørs tilbud er sladdet, og det følgelig ikke er mulig for nemnda å sammenligne tilbudene. Videre er anskaffelsen gjennomført etter del I, som gir oppdragsgiver mer fleksible regler ved gjennomføringen av anskaffelsen. Dessuten ville ikke en eventuell feil ved evalueringen av ett underkriterium hatt noe å si for rangeringen av leverandørene og utfallet av konkurransen. Klagenemnda tar derfor ikke stilling til om evalueringen var vilkårlig eller usaklig.

(58)Ingen av klagers anførsler har ført frem.

Konklusjon

Inderøy kommune har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Kjersti Holum Karlstrøm