Fulltekst Departementet kan i forskrift pålegge statlige 1 , fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer 2 å ta inn kontraktsvilkår i tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter 3 som skal
a. sikre lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende forskrifter om allmenngjorte tariffavtaler eller landsomfattende tariffavtaler for de aktuelle bransjene 4 ,5 ,6 og7 .
Departementet kan i forskrift pålegge oppdragsgivere å kontrollere at kontraktsvilkårene blir overholdt, og å iverksette tiltak overfor leverandøren ved manglende overholdelse av kontraktsvilkårene 8 . Departementet kan i forskrift pålegge leverandører og underleverandører å utlevere nødvendig dokumentasjon for at en oppdragsgiver kan oppfylle plikten til å kontrollere at kontraktsvilkårene blir overholdt.
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at forskrift gitt med hjemmel i første og annet ledd blir overholdt 9 . Tilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføring av forskriften. Arbeidsmiljøloven § 18-4, § 18-5, § 18-6 første, annet, sjette, sjuende og åttende ledd samt §§ 18-7, 18-8, 18-10, 18-10 a, 18-12 og 18-13 får tilsvarende anvendelse.
Havindustritilsynet har innenfor sitt myndighetsområde tilsvarende tilsynsansvar og myndighet som nevnt i tredje ledd.
Noter
Note 1: Forskriftshjemmelen – forholdet mellom lov og forskrift Forskriftshjemmelen – forholdet mellom lov og forskrift
Ordene «kan i forskrift» viser at § 6 er en forskriftshjemmel, ikke en selvstendig pliktbestemmelse. Bestemmelsen gir departementet kompetanse til å fastsette nærmere regler, mens de konkrete pliktene følger av forskrift gitt med hjemmel i bestemmelsen – særlig forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
Den lovtekniske modellen har to viktige konsekvenser. For det første er det forskriften som avgjør når og hvordan kontraktsvilkårene skal tas inn, herunder terskelverdier og nærmere vilkår for de ulike kravskategoriene. For det andre innebærer forskriftsforankringen at kravene er rettslige plikter når forskriftens vilkår er oppfylt, ikke innkjøpsfaglige anbefalinger oppdragsgiver kan velge bort. KOFA har presisert dette for tilgrensende arbeidslivskrav: i KOFA 2025/0931 ble det slått fast at forskriftsfestede vilkår er «rettslige vilkår, ikke faglige vurderinger» som nemnda kan prøve fullt ut. Resonnementet er overførbart til § 6-kravene. Tilsvarende konstaterte KOFA 2017/15 og KOFA 2008/143 brudd der oppdragsgiver ikke hadde tatt inn eller regulert krav til lønns- og arbeidsvilkår i henholdsvis rammeavtalen og konkurransegrunnlaget.
Annet ledd gir tilsvarende forskriftshjemmel for kontrollplikt og dokumentasjonsplikt, mens tredje og fjerde ledd legger offentligrettslig tilsyn til Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 8.1.1 Innledning - DFØ - 2026-05-21 2025/0931 - KOFA 2025/0931 – Kult Byrå AS - KOFA - 2025-11-05 Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) - Stortinget - 2017-01-01 Note 2: Pliktsubjektene – hvem som kan pålegges kontraktsvilkår Pliktsubjektene – hvem som kan pålegges kontraktsvilkår
Oppregningen avgrenser hvem som kan pålegges å ta inn kontraktsvilkår etter forskriften. Kretsen omfatter statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, samt offentligrettslige organer. Det er den samme personkretsen som også er adressat for kontrollplikten i annet ledd og underlagt tilsyn etter tredje og fjerde ledd.
Et offentligrettslig organ er typisk et selvstendig rettssubjekt opprettet for å dekke allmennhetens behov, som ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, og som har nær tilknytning til det offentlige gjennom finansiering, kontroll eller oppnevning av styrende organer. Organisasjonsform er ikke avgjørende – stiftelser, foretak og andre selvstendige enheter kan omfattes. I KOFA 2025/0931 var innklagede Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA), og nemnda behandlet plikten til å stille forskriftsregulerte arbeidslivskrav som en bindende rettslig forpliktelse for oppdragsgiveren.
Avgrensningen samsvarer med det generelle oppdragsgiverbegrepet i anskaffelsesregelverket, men er formulert selvstendig i § 6. Eventuelle grensetilfeller må vurderes konkret ut fra formål, finansiering og offentlig kontroll.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 8.1.1 Innledning - DFØ - 2026-05-21 2025/0931 - KOFA 2025/0931 – Kult Byrå AS - KOFA - 2025-11-05 Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) - Stortinget - 2017-01-01 Note 3: Kontraktsvilkår – avgrensning mot kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier Kontraktsvilkår – avgrensning mot kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier
Uttrykket «kontraktsvilkår» markerer at kravene i § 6 gjelder i kontraktsgjennomføringen, ikke som krav til leverandøren før tildeling. To viktige avgrensninger følger av dette.
For det første er kravene ikke kvalifikasjonskrav. Oppdragsgiver kan ikke avvise en leverandør i kvalifikasjonsfasen fordi vedkommende ennå ikke har dokumentert lønnsnivå eller HMS-rutiner, så lenge leverandøren forplikter seg til å overholde vilkårene under kontrakten. KOFA 2024/1762 understreker dette skillet og legger til grunn at krav som etter ordlyden skal dokumenteres «ved oppstart» av kontraktsarbeidet, er kontraktsvilkår og ikke kvalifikasjonskrav.
For det andre er kravene ikke tildelingskriterier. De skal ikke brukes til å rangere tilbud, men er minimumskrav som alle leverandører må oppfylle på like vilkår.
Avgrensningen til «tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter» innebærer at rene varekjøp faller utenfor hjemmelen. Begrunnelsen er at det er tjeneste- og bygge-/anleggskontrakter som typisk innebærer arbeidsinnsats utsatt for press på lønns- og arbeidsvilkår. For blandede kontrakter må innkjøper klassifisere anskaffelsen: dersom kontrakten samlet sett er en varekontrakt, utløses ikke vilkårene, mens kontrakter klassifisert som tjeneste eller bygg/anlegg som hovedytelse omfattes fullt ut. EU-domstolen har i C-115/14 (RegioPost) bekreftet at det er forenlig med anskaffelsesdirektivet å stille minstelønnskrav som kontraktsvilkår i kontrakter med vesentlig arbeidsinnsats.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 8.1.1 Innledning - DFØ - 2026-05-21 2025/0931 - KOFA 2025/0931 – Kult Byrå AS - KOFA - 2025-11-05 Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) - Stortinget - 2017-01-01 Case C-115/14 - EU C-115/14 - EU-domstolen - 2015-11-17 Note 4: Bokstav a – lønns- og arbeidsvilkår etter tariffnorm Bokstav a – lønns- og arbeidsvilkår etter tariffnorm
Bokstav a er kjernebestemmelsen og etablerer en nedre grense for lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Sammenligningsgrunnlaget er todelt: der det finnes gjeldende allmenngjøringsforskrift for bransjen, er det denne som setter normen. Mangler slik forskrift, peker bestemmelsen på landsomfattende tariffavtaler for den aktuelle bransjen.
Med «lønns- og arbeidsvilkår» menes bestemmelser om arbeidstid, lønn – herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg – og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Angivelsen er uttømmende, noe som er nødvendig fordi utsendingsdirektivet setter rammer for hvilke vilkår som kan gjøres gjeldende overfor utsendte arbeidstakere. Det er ikke et krav at leverandøren er tariffbundet – kontrollpunktet er om de aktuelle arbeidstakerne faktisk har vilkår minst på nivå med den gjeldende normen.
EU-domstolen har i C-115/14 (RegioPost) bekreftet at oppdragsgiver kan kreve at leverandører betaler minstelønn fastsatt i lov eller allmenngjort tariff som kontraktsvilkår, uten å komme i konflikt med anskaffelsesdirektivet eller reglene om fri bevegelighet.
Plikten til å innta slike vilkår er et rettslig krav, ikke en skjønnsmessig ambisjon. KOFA 2017/15 felte Statens vegvesen for brudd på forskriften fordi krav til lønns- og arbeidsvilkår ikke var regulert i rammeavtalen, og KOFA 2008/143 konstaterte brudd fordi konkurransegrunnlaget manglet informasjon om klausulen. Innkjøper må før kunngjøring identifisere riktig bransje, avklare om det finnes gjeldende allmenngjøringsforskrift, og om nødvendig finne den representative landsomfattende tariffavtalen.
Relaterte rettskilder NOU 2023:26 - NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser - første delutredning - Anskaffelsesutvalget - 2023-11-10 Case C-115/14 - EU C-115/14 - EU-domstolen - 2015-11-17 15-105650TVI-OBYF - 15-105650TVI-OBYF – dom - Oslo byfogdembete - 2015-08-24 2008/143 - 2008/143 Porsanger kommune - KOFA - 2009-03-09 Note 7: Bokstav d – helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen Bokstav d – helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen
Bokstav d knytter kontraktsvilkåret til den fysiske arbeidsplassen der kontrakten utføres – typisk byggeplass, anleggsområde eller annet sted hvor leverandørens personell arbeider. Formålet er å koble kontraktsvilkårene til den konkrete risikoen i utførelsen, ikke til generelle systemkrav hos leverandøren.
HMS-vilkåret bør tilpasses kontraktens risikoprofil. I bygge- og anleggskontrakter er det naturlig å koble vilkårene til krav om sikker jobb-analyse, bruk av verneutstyr, avvikshåndtering og SHA-plan etter byggherreforskriften. I tjenestekontrakter der personell arbeider hos oppdragsgiver eller sluttbruker – for eksempel renhold, vakthold eller omsorgstjenester – bør kontrollpunktene rette seg mot arbeidstid, alenearbeid og forsvarlig arbeidsmiljø.
Tilsyn med HMS-vilkåret ligger til Arbeidstilsynet etter tredje ledd, og for petroleumsvirksomhet til Havindustritilsynet etter fjerde ledd. Oppdragsgivers kontraktsmessige oppfølging etter annet ledd skjer parallelt med, ikke i stedet for, det offentligrettslige tilsynet.
Relaterte rettskilder FOR-2026-04-14-617 Forskrift om endring i forskrifter til anskaffelsesloven - Nærings- og fiskeridepartementet - 2026-04-14 Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) - Stortinget - 2017-01-01 dfo-veileder-19.3-3 - DFØ Veileder – 19.3 Konkurransegrunnlagets innhold (del 3/4) - DFØ - 2026-04-26 Note 8: Kontrollplikt, dokumentasjonsplikt og sanksjonsplikt Kontrollplikt, dokumentasjonsplikt og sanksjonsplikt
Annet ledd gir hjemmel til i forskrift å pålegge tre selvstendige plikter som til sammen utgjør oppfølgingsregimet for kontraktsvilkårene i første ledd.
Kontrollplikten innebærer at oppdragsgiver aktivt skal følge opp at vilkårene overholdes i kontraktsperioden. Kontrollen bør være risikobasert: høyere risiko foreligger typisk ved lange leverandørkjeder, arbeidsintensive kontrakter, bransjer med allmenngjort tariffavtale og tilbud med lav pris. NOU 2023:26 punkt 16.2 legger til grunn at kontrollen skal være nødvendig og tilpasset kontraktens karakter.
Sanksjonsplikten følger av ordene «iverksette tiltak overfor leverandøren ved manglende overholdelse». Typiske tiltak er krav om retting, frist for dokumentasjon, tilbakehold av betaling, dagmulkt og i siste instans heving. I KOFA 2011/79 hadde oppdragsgiver tatt inn dagmulkt ved manglende dokumentasjon/etterlevelse, noe som illustrerer at sanksjonsmekanismene må forankres konkret i kontrakten. DFØs veileder fremhever at kontraktsvilkårene mister reelt innhold uten sanksjonsmuligheter.
Dokumentasjonsplikten for leverandører og underleverandører (annet ledd tredje punktum) er en forutsetning for at kontrollregimet skal fungere. Uten tilgang til opplysninger om faktiske lønns- og arbeidsvilkår vil oppdragsgivers kontrollplikt bli illusorisk. Dokumentasjonen omfatter typisk lønnslipper, arbeidsavtaler, timelister og opplysninger om pensjonsordninger. Hovedleverandøren må sikre at tilsvarende utleveringsplikt er nedfelt i underentreprisekontrakter.
Oppdragsgivers kontrollplikt gjelder uavhengig av Arbeidstilsynets tilsyn – de to sporene løper parallelt. Manglende kontroll kan utgjøre brudd på forskriften som tilsynsmyndigheten kan reagere mot, samtidig som det svekker oppdragsgivers mulighet til å sanksjonere leverandøren kontraktsrettslig.
Relaterte rettskilder FOR-2026-04-14-617 Forskrift om endring i forskrifter til anskaffelsesloven - Nærings- og fiskeridepartementet - 2026-04-14 NOU 2023:26 - NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser - første delutredning - Anskaffelsesutvalget - 2023-11-10 Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) - Stortinget - 2017-01-01 DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 11.1 Innledning - DFØ - 2026-05-21 DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 18.1 Innledning - DFØ - 2026-05-21 2011/79 - 2011/79 Rogaland Fylkeskommune - KOFA - 2011-05-23 Note 9: Tilsyn – Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet Tilsyn – Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet
Tredje ledd legger offentligrettslig tilsyn med forskriften til Arbeidstilsynet. Tilsynet kan gi pålegg og treffe enkeltvedtak som er nødvendige for å gjennomføre forskriften. Henvisningen til arbeidsmiljøloven §§ 18-4 til 18-13 (med nærmere angitte ledd) gjør arbeidsmiljølovens reaksjonshjemler tilsvarende anvendelige – herunder regler om opplysningsplikt, pålegg, tvangsmulkt, stansing og klageadgang. Det betyr at tilsynet kan kreve dokumentasjon hos leverandør og underleverandør i samme utstrekning som etter arbeidsmiljølovens system.
Fjerde ledd gir Havindustritilsynet tilsvarende tilsynsansvar og myndighet innenfor sitt myndighetsområde, dvs. petroleums- og havindustrivirksomhet. Leddet ble tatt inn ved lovendring 20. juni 2025 nr. 34 (i kraft 1. juli 2025) og tilpasser tilsynsstrukturen til at det er sektormyndigheten som har løpende tilsynskompetanse offshore. Bestemmelsen endrer ikke innholdet i kontraktskravene – kravene er de samme uavhengig av hvilket tilsyn som har myndighet.
Skillet mellom offentligrettslig tilsyn og kontraktsoppfølging er praktisk viktig. Tilsynets pålegg retter seg mot leverandøren som arbeidsgiver, men fritar ikke oppdragsgiver fra å bruke kontraktens egne sanksjonsmekanismer etter annet ledd. Oppdragsgiver skal ikke vente på tilsynets reaksjon før det reageres kontraktsrettslig på brudd.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 8.1.1 Innledning - DFØ - 2026-05-21 Lovvedtak 26 (2025-2026) - Lovvedtak 26 (2025-2026) Vedtak til lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) - Stortinget - 2026-01-29 Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) - Stortinget - 2017-01-01
Paragrafkommentar
Kommentar til anskaffelsesloven § 6 - Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår mv. i offentlige kontrakter
Bestemmelsen gir departementet hjemmel til i forskrift å pålegge offentlige oppdragsgivere å ta inn kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår, arbeidsmiljølovens regler, obligatorisk tjenestepensjon og HMS i tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter. Hjemmelen er benyttet gjennom forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
§ 6 er bygget opp i fire ledd med ulike funksjoner. Første ledd er forskriftshjemmelen for de materielle kontraktsvilkårene, med fire kategorier i bokstav a til d. Annet ledd gir hjemmel for å pålegge oppdragsgiver kontrollplikt og leverandører/underleverandører dokumentasjonsplikt, samt plikt til å iverksette tiltak ved brudd. Tredje ledd legger offentligrettslig tilsyn til Arbeidstilsynet, med hjemmel til pålegg og enkeltvedtak etter arbeidsmiljølovens håndhevingsregler. Fjerde ledd gir Havindustritilsynet tilsvarende myndighet innenfor sitt område.
Systemet innebærer at brudd på de forskriftsfestede pliktene kan forfølges i to parallelle spor: oppdragsgivers egen kontraktsrettslige oppfølging og tilsynsmyndighetens offentligrettslige håndheving. Bestemmelsen pålegger ikke plikter direkte, men er en nødvendig forutsetning for forskriftens gyldighet.
Bestemmelsen oppheves 1. juli 2026 ved lov 6. mars 2026 nr. 8. De materielle kravene videreføres i nye §§ 5e og 5f, kontrollplikten i § 5i og sanksjonsplikten i § 5p. Tilsynsbestemmelsene videreføres i den nye loven.
Klar for publisering 2026-06-22. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (loa_full_opus46_klar_2026-06-22_anchorfix).