Noter
Note 1: Obligatorisk dokumentasjonsplikt – valgt leverandør Obligatorisk dokumentasjonsplikt – valgt leverandør
Plikt, ikke adgang
Formuleringen «skal kreve» innebærer at oppdragsgiver har en plikt til å innhente skatteattest fra den valgte leverandøren. Plikten er ikke skjønnsmessig: når anskaffelsen overstiger terskelen og leverandøren er norsk, kan oppdragsgiver ikke velge bort skatteattestkontrollen. DFØs veileder punkt 8.3 bekrefter dette uttrykkelig og presiserer at «kun den leverandøren som vinner konkurransen må levere skatteattest, og det er ikke nødvendig å innhente skatteattest fra de øvrige deltagerne i konkurransen». Veilederen anbefaler videre at oppdragsgiver opplyser i anskaffelsesdokumentene om at manglende levering av skatteattest kan medføre avvisning.
Bare valgt leverandør – ikke alle deltakere
Plikten er avgrenset til den valgte leverandøren , det vil si leverandøren som oppdragsgiver tar sikte på å tildele kontrakten til. Bestemmelsen gir ikke hjemmel for å kreve skatteattest fra samtlige tilbydere. Denne avgrensningen harmonerer med ESPD-ordningen, der egenerklæringen fungerer som foreløpig dokumentasjon og full kontroll skjer overfor valgt leverandør (DFØs veileder punkt 25.7 del 1, punkt 24.4).
KOFA 2024/1733 (Sunndal kommune) bekrefter denne forståelsen under gjeldende forskrift. Konkurransegrunnlaget fastsatte at skatteattest ikke krevdes ved tilbudsinnlevering, men at oppdragsgiver ville innhente dokumentasjon fra leverandøren som ble innstilt til kontrakt. Nemnda avviste en anførsel om manglende skatteattest for underleverandør, fordi attest var levert før kontraktsinngåelse i samsvar med § 7-2.
Dette markerer et bevisst brudd med den eldre modellen under FOA 2006, der skatteattest som utgangspunkt skulle foreligge ved tilbudsfristens utløp. KOFA 2011/107 (Arendal Havnevesen KF) – som la til grunn at det var regelstridig å tillate levering først etter valg – kan derfor ikke brukes som tolkningsgrunnlag for dagens § 7-2.
Begge attesttyper kreves
Oppdragsgiver skal kontrollere dokumentasjon for både merverdiavgift og skatt. Attesten må knyttes til den juridiske enheten som skal inngå kontrakt. I KOFA 2016/10 (Boligbygg Oslo KF) aksepterte nemnda morselskapets merverdiavgiftsattest fordi selskapene var fellesregistrert, men godtok ikke at morselskapets attest erstattet leverandørens egen attest for skatt.
Dersom leverandøren ikke er merverdiavgiftspliktig og derfor ikke kan få utstedt ordinær mva-attest, kan dokumentasjon på manglende registreringsplikt aksepteres. Dette følger av KOFA 2006/135 (NAV Tromsø), der nemnda fant at avvisning for manglende mva-attest var regelstridig fordi leverandøren rettslig sett ikke kunne få en slik attest utstedt. Avgjørelsen gjelder FOA 2006, men belyser en realitetsorientert forståelse av kravet som fortsatt er relevant.
Begrensning av dokumentasjonsfrihet
§ 7-2 begrenser også oppdragsgivers frihet til å konstruere egne tilleggskrav. DFØs veileder punkt 25.7 (del 2) fremhever at oppdragsgiver «ikke kan be om andre dokumentasjonsbevis enn det som følger av § 7-2, § 16-1 andre ledd og § 24-7». Skatteattesten har dermed en særstilling: den er det eneste endelige dokumentasjonsbeviset som oppdragsgiver er pålagt å innhente, samtidig som den setter rammen for hva som kan kreves.
Skillet mot avvisning
§ 7-2 regulerer dokumentasjonsplikten. Attesten avgjør ikke alene om vilkårene for avvisning er oppfylt. Restanser på attesten må vurderes etter avvisningsreglene, særlig § 24-2 første ledd bokstav b (skatte- og avgiftsrestanser fastslått ved rettskraftig dom eller endelig forvaltningsvedtak) og tredje ledd bokstav a (andre tilfeller av manglende skatteoppfyllelse). I KOFA 2021/1134 (Midtbø Maskin AS) la nemnda til grunn at en innvilget betalingsutsettelse forskjøv forfallstidspunktet, slik at leverandøren var «à jour» selv om attesten viste registrert restanse. Avgjørelsen gjaldt et kvalifikasjonskrav, men illustrerer at attestens innhold ikke gir et automatisk avvisningsgrunnlag.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-8.3-1 - DFØ Veileder – 8.3 Kravet om skatteattest - DFØ - 2026-04-26 dfo-veileder-24.4-1 - DFØ Veileder – 24.4 Det europeiske egenerklæringsskjema - DFØ - 2026-04-26 dfo-veileder-25.7-1 - DFØ Veileder – 25.7 Innhenting av dokumentasjonsbevis (del 1/2) - DFØ - 2026-04-26 dfo-veileder-25.7-2 - DFØ Veileder – 25.7 Innhenting av dokumentasjonsbevis (del 2/2) - DFØ - 2026-04-26 2024/1733 - KOFA 2024/1733 – Veidekke Entreprenør AS - KOFA - 2025-11-20 2021/1134 - KOFA 2021/1134 – Midtbø Maskin AS - KOFA - 2021-08-17 2016/10 - 2016/10 Boligbygg Oslo KF - KOFA - 2016-03-18 2006/135 - 2006/135 NAV Tromsø - KOFA - 2007-05-07 Note 2: Terskelverdien på 500 000 kroner Terskelverdien på 500 000 kroner
Bakgrunn og innhold
Beløpsgrensen på 500 000 kroner ekskl. mva. er et resultat av et bevisst forenklingsgrep. Prop. 51 L (2015–2016) opplyser at grensen ble hevet fra 100 000 til 500 000 kroner med virkning fra 1. juli 2015, som en del av forenklingen av de «særnorske prosedyrebestemmelsene». NOU 2014: 4 drøftet om kravet om skatteattest burde videreføres: flertallet i Forenklingsutvalget ønsket å fjerne ordningen, mens mindretallet ville beholde den. At kravet ble beholdt – og terskelen hevet – understreker at lovgiver bevisst har valgt en standardisert kontrollmekanisme, men med et forenklingsgrep for de minste anskaffelsene.
Det mest nærliggende ut fra ordlyden er at vurderingen knytter seg til anskaffelsens samlede verdi eksklusive merverdiavgift, ikke til størrelsen på det enkelte tilbudet eller til etterfølgende kontraktsendringer. Ved rammeavtaler, opsjoner og delkontrakter bør oppdragsgiver kontrollere om samlet beregnet verdi overstiger terskelen.
Grense mot økonomisk kapasitet
Skatteattest er ikke det samme som dokumentasjon for økonomisk og finansiell kapasitet. Attesten dokumenterer om virksomheten skylder skatt, avgifter eller merverdiavgift, mens økonomisk bæreevne må vurderes gjennom egne lovlige og forholdsmessige kvalifikasjonskrav. Denne grensedragningen er praktisk viktig fordi oppdragsgiver ikke kan bruke skatteattest som surrogat for økonomisk kapasitetsvurdering.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-8.3-1 - DFØ Veileder – 8.3 Kravet om skatteattest - DFØ - 2026-04-26 NOU 2014:4 - NOU 2014: 4 Enklere regler - bedre anskaffelser - Forenklingsutvalget - 2014-06-10 Prop. 51 L (2015-2016) - Prop. 51 L (2015-2016) Lov om offentlige anskaffelser - Nærings- og fiskeridepartementet - 2016-01-22 Note 3: Avgrensningen til norske leverandører Avgrensningen til norske leverandører
Ordlydens rekkevidde
Avgrensningen innebærer at den obligatoriske plikten i § 7-2 bare gjelder norsk skatteattest innhentet fra den valgte, norske leverandøren . Bestemmelsen bygger på en attesttype som utstedes av Skatteetaten. Utenlandske leverandører har ikke tilgang til denne attesttypen.
Utenlandske leverandører – systemsammenheng
At § 7-2 bare gjelder norske leverandører, betyr ikke at utenlandske leverandører er fritatt fra enhver dokumentasjon om skatte- og avgiftsforhold. Dokumentasjon for utenlandske leverandører må forankres i andre regler. DFØs veileder punkt 36.8.5 presiserer at oppdragsgiver i utgangspunktet skal akseptere ESPD som tilstrekkelig bevis for fravær av avvisningsgrunnene, alternativt en erklæring avgitt under ed eller forsikring avgitt for et kompetent organ i leverandørens hjemstat. § 24-7 regulerer nærmere hvilke dokumentasjonsbevis som skal godtas.
KOFA 2011/358 (Statens vegvesen) gir et visst bakteppe. Saken gjaldt om et danskspråklig SKAT-dokument fra en dansk leverandør oppfylte kravene til skatteattest. Nemnda la til grunn en materiell vurdering der det sentrale var om dokumentet faktisk viste fravær av restanser. Avgjørelsen gjelder eldre regelverk og nettopp en utenlandsk leverandør – altså utenfor dagens § 7-2s virkeområde – men illustrerer typiske grensespørsmål.
Praktisk konsekvens
Konkurransegrunnlaget bør formulere skatteattestkravet slik at det fremgår at plikten retter seg mot norske valgte leverandører, og at utenlandske leverandører eventuelt må dokumentere skatte- og avgiftsforhold etter § 24-7 og tilhørende bestemmelser. Et utenlandsk dokument kan ikke uten videre omtales som «skatteattest etter § 7-2».
Relaterte rettskilder dfo-veileder-8.3-1 - DFØ Veileder – 8.3 Kravet om skatteattest - DFØ - 2026-04-26 dfo-veileder-36.8.5-1 - DFØ Veileder – 36.8.5 Det europeiske egenerklæringsskjemaet, erklæring avgitt under ed, eller avgitt forsikring - DFØ - 2026-04-26 2011/358 - 2011/358 Statens vegvesen - KOFA - 2013-09-23 Note 4: Seksmånederskravet – aldersgrense og skjæringstidspunkt Seksmånederskravet – aldersgrense og skjæringstidspunkt
Objektivt alderskrav
Annet ledd oppstiller et objektivt alderskrav: attestens utstedelsesdato må ligge innenfor seks måneder før den relevante fristen. Beregningspunktet er fristen for å levere forespørsel om å delta i konkurransen (i totrinnsprosedyrer) eller tilbudsfristen (i etttrinnsprosedyrer). Det er altså verken tildelingsbeslutningen eller kontraktsinngåelsen som er avgjørende.
Streng håndheving i rettspraksis
I LH-2015-105216 la Hålogaland lagmannsrett til grunn at en for gammel skatteattest ikke oppfylte dokumentasjonskravet og måtte likestilles med at attest ikke var levert. Retten uttalte at eventuell adgang til å gi tilleggsfrist var tidsmessig begrenset til før tilbudene ble vurdert, og begrunnet dette i likebehandling og forutberegnelighet. I LB-2015-29544-1 (Borgarting lagmannsrett, Rakkestad kommune / Boger Bygg) la flertallet til grunn at oppdragsgiver hadde plikt til å avvise den valgte leverandøren fordi skatteattestene var eldre enn seks måneder, og at unnlatelsen utgjorde en vesentlig anskaffelsesrettslig feil som ga grunnlag for erstatning for positiv kontraktsinteresse.
Begge dommene gjelder FOA 2006, men belyser direkte det samme alderskravet som videreføres i § 7-2 annet ledd. Tolkningsverdien ligger i at kravet ble forstått som enkelt, objektivt og lite skjønnspreget.
Gjenbruk av dokumentasjon – rammeavtaler
DFØs veileder punkt 38.6.4 gir et praktisk viktig eksempel: dersom en skatteattest var gyldig ved tildeling av rammeavtalen, men den første minikonkurransen avholdes ni måneder senere, er attestene eldre enn seks måneder og oppfyller ikke lenger kravet. Oppdragsgiver skal da kreve fremlagt oppdatert skatteattest. Ny innhenting er ikke nødvendig dersom oppdragsgiver allerede sitter med gyldig oppdatert dokumentasjon, jf. § 17-1 fjerde ledd.
Tilsvarende presiserer DFØs veileder punkt 25.8 at oppdragsgiver må kreve oppdaterte dokumentasjonsbevis når tidligere innlevert dokumentasjon inneholder utdaterte opplysninger.
Rettspolitisk bakgrunn
NOU 2023: 26 foreslo at seksmånedersfristen i en ny bestemmelse (§ 2-9) skulle regnes fra datoen oppdragsgiver meddeler hvem som har vunnet kontrakten – altså et annet skjæringstidspunkt. Forslaget bekrefter at gjeldende ordlyd er bevisst knyttet til leveringsfristen, ikke til meddelelse eller kontraktsinngåelse.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-38.6.4-1 - DFØ Veileder – 38.6.4 Levering av oppdaterte dokumentasjonsbevis - DFØ - 2026-04-26 NOU 2023:26 - NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser - første delutredning - Anskaffelsesutvalget - 2023-11-10 Hålogaland lagmannsrett - Dom og kjennelse - LH-2015-105216 - Hålogaland lagmannsrett - 2015-12-07 LB-2015-29544-1 – Borgarting lagmannsrett – Dom - 2015-10-19 dfo-veileder-25.8-1 - DFØ Veileder – 25.8 Unntak fra adgangen til å be om ettersending - DFØ - 2026-04-26 Note 5: Kontrollregel for underleverandørkjeden i bygge- og anleggskontrakter Kontrollregel for underleverandørkjeden i bygge- og anleggskontrakter
Pliktsubjekt og systematisk plassering
Tredje ledd etablerer en særskilt kontraktskjederegel for bygge- og anleggskontrakter . Pliktsubjektet er ikke oppdragsgiver, men leverandøren – det vil si den som har fått kontrakten. Ordet «tilsvarende» knytter underleverandørsporet tilbake til ordningen i første ledd. Tredje ledd er klart rettet mot kontraktsgjennomføringen, ikke mot kvalifikasjonsfasen.
DFØs veileder punkt 8.3 bekrefter at leverandøren ved bygge- og anleggskontrakter «tilsvarende [skal] kreve skatteattest fra alle norske underleverandører ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdraget, som overstiger en verdi på 500 000 ekskl. mva.»
Saklig avgrensning
Bestemmelsen gjelder bare bygge- og anleggskontrakter. Hva som utgjør en slik kontrakt, kan i grensetilfeller reise klassifiseringsspørsmål. NOU 2023: 26 foreslo en ny og mer generell systematikk der underleverandørplikten ikke lenger er begrenset til bygge- og anlegg. Den gjeldende avgrensningen er derfor en bevisst snever særregel.
Terskelverdien per underkontrakt
Terskelen på 500 000 kroner ekskl. mva. vurderes per underleverandørkontrakt, ikke samlet for hele underleverandørkjeden. Plikten inntrer «ved inngåelse» av den enkelte underkontrakten, altså løpende gjennom gjennomføringsfasen. Oppdragsgiver bør sikre kontraktsbestemmelser og oppfølgingsrutiner som gjør det mulig å kontrollere at attester faktisk innhentes.
Tilknytningskravet
Uttrykket «i tilknytning til oppdraget» avgrenser plikten til underleverandører som kontraheres for å medvirke til oppfyllelsen av den aktuelle kontrakten. Generelle leverandøravtaler uten reell tilknytning faller utenfor.
Bare norske underleverandører
Tredje ledd gjentar ikke uttrykkelig begrensningen til norske leverandører. Forståelsen bygger derfor på en systematisk lesning av «tilsvarende» sett i sammenheng med første ledd. DFØs veileder punkt 8.3 legger uttrykkelig til grunn at plikten gjelder «norske underleverandører». Det er gode grunner for denne forståelsen, men kildegrunnlaget er svakere enn om begrensningen hadde vært uttrykkelig gjentatt.
«Fra alle» – fullstendig plikt
At leverandøren skal kreve attest «fra alle» peker mot at plikten er fullstendig innenfor sitt virkeområde: stikkprøver er ikke tilstrekkelig. «Alle» må likevel leses sammen med resten av setningen, som begrenser plikten til kontrakter over terskelverdien og «i tilknytning til oppdraget».
Praktisk oppfølging
KOFA 2025/1084 (Kleiven Sogn AS / Lærdal kommune) gir en ny illustrasjon av at § 7-2 tredje ledd anvendes aktivt i konkurransegrunnlag: der ble det uttrykkelig henvist til FOA § 7-2 (3) som grunnlag for krav om skatteattest fra underleverandører over 500 000 kroner. Tilsvarende gjengir LH-2024-10855 (Consto Anlegg Nord AS / Staten) et konkurransegrunnlag som uttrykkelig la § 7-2 tredje ledd til grunn for krav om underleverandørattest, uten at lagmannsretten tok selvstendig stilling til bestemmelsens rekkevidde.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-8.3-1 - DFØ Veileder – 8.3 Kravet om skatteattest - DFØ - 2026-04-26 2025/1084 - KOFA 2025/1084 – Kleiven Sogn AS - KOFA - 2025-11-19 LH-2024-10855 – Hålogaland lagmannsrett – Dom - 2024-09-06 NOU 2023:26 - NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser - første delutredning - Anskaffelsesutvalget - 2023-11-10 NOU 1997:21 - NOU 1997: 21 Offentlige anskaffelser - Utvalget for revidering av det statlige anskaffelsesregelverket - 1997-06-18 Note 6: Utskiftningsadgangen ved manglende attest og ved skattemislighold Utskiftningsadgangen ved manglende attest og ved skattemislighold
To selvstendige utskiftningsgrunnlag
Tredje ledd opererer med to selvstendige grunnlag for utskifting av underleverandør:
Brudd på innhentingsplikten (annet punktum): Leverandøren har ikke krevd skatteattest fra underleverandøren.Faktisk skatte- eller avgiftsmislighold (tredje punktum): Underleverandøren har ikke oppfylt sine forpliktelser til å betale skatter og avgifter.Annet og tredje punktum regulerer dermed ulike situasjoner: dokumentasjonssvikt vs. materiell misligholdelse.
Rettighet, ikke plikt
Formuleringen «gir oppdragsgiveren rett» tilsier at oppdragsgiver har en adgang , ikke en plikt, til å kreve utskifting. Reaksjonen er målrettet: oppdragsgiver kan kreve at «vedkommende underleverandør» erstattes med en underleverandør som kan levere skatteattest. DFØs veileder punkt 8.3 bekrefter denne forståelsen.
Krav til den nye underleverandøren
Ordlyden «underleverandør som kan levere skatteattest» peker mot dokumentasjonsevne: den nye underleverandøren må være i stand til å fremlegge attest reelt og innenfor en forsvarlig tidsramme. Det er ikke et krav om at attesten er ren – en attest med anmerkninger oppfyller antakelig annet punktum, mens tredje punktum eventuelt kan gi et selvstendig grunnlag for utskifting.
Kostnadsrisiko
Fjerde punktum plasserer den økonomiske risikoen klart: «Eventuelle økonomiske krav fra underleverandører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underleverandører i denne forbindelse, skal bæres av leverandøren.» Dette bør speiles i kontraktsvilkårene.
Grensen mot avvisningsreglene
Det er viktig å holde utskiftningsadgangen etter § 7-2 tredje ledd adskilt fra avvisningsspørsmålet etter kapittel 24. Utskiftning etter tredje ledd er en kontraktsgjennomføringsmekanisme; avvisning er en konkurransefasebeslutning. KOFA 2022/805 (Statens vegvesen) illustrerer denne grensedragningen ved å vise at skatterestanser hos et nærstående selskap ble vurdert etter avvisningsreglene, ikke etter § 7-2.
Begrenset praksis
Det foreligger begrenset autoritativ praksis som direkte tolker utskiftningsadgangen i § 7-2 tredje ledd. LH-2024-10855 (Consto Anlegg Nord AS) gjengir et konkurransegrunnlag som bygger på § 7-2 tredje ledd, men lagmannsretten tok ikke selvstendig stilling til bestemmelsens rekkevidde. De detaljerte vilkårene for utskiftning – herunder spørsmålet om avhjelpsfrist, attestens alder og om en attest med anmerkninger er tilstrekkelig – må derfor i hovedsak utledes av ordlyden og DFØs veiledning.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-8.3-1 - DFØ Veileder – 8.3 Kravet om skatteattest - DFØ - 2026-04-26 Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) - Regjeringen - 2026-04-05 LH-2024-10855 – Hålogaland lagmannsrett – Dom - 2024-09-06 2022/805 - KOFA 2022/805 Statens vegvesen
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 7-2 - Skatteattest
Oversikt over § 7-2
§ 7-2 er en særnorsk dokumentasjons- og kontrollregel i forskriftens kapittel 7 del I. Bestemmelsen pålegger oppdragsgiver å kreve skatteattest fra den valgte leverandøren ved anskaffelser over 500 000 kroner ekskl. mva., og etablerer i tredje ledd en egen kontrollmekanisme for underleverandørkjeden ved bygge- og anleggskontrakter.
Bestemmelsen har tre ledd med ulik funksjon:
Et sentralt poeng er at § 7-2 regulerer dokumentasjonsplikten, ikke den materielle avvisningsvurderingen. Skatteattesten viser om leverandøren har restanser, men spørsmålet om avvisning må vurderes etter andre bestemmelser – særlig §§ 24-2 og 9-5. DFØs veileder punkt 8.3 understreker dette skillet uttrykkelig og presiserer at oppdragsgiver bør opplyse i anskaffelsesdokumentene om at manglende levering av skatteattest kan medføre avvisning, og at restanser på attestene vil kunne vurderes etter avvisningsreglene.
Plikten henger sammen med ESPD-ordningen: i del III-anskaffelser fungerer egenerklæringen som foreløpig dokumentasjon, men skatteattesten er et særtilfelle der oppdragsgiver er pålagt å innhente endelig dokumentasjon fra den valgte leverandøren (DFØs veileder punkt 25.7). Oppdragsgiver kan ikke kreve andre dokumentasjonsbevis for skatte- og avgiftsforhold enn det som følger av § 7-2, § 16-1 annet ledd og § 24-7.
Bestemmelsen oppheves ved forskrift 14. april 2026 nr. 617 med ikrafttredelse 1. juli 2026. NOU 2023: 26 foreslår en ny bestemmelse (§ 2-9) med en noe endret systematikk, der blant annet seksmånedersfristen beregnes fra meddelelsestidspunktet og underleverandørplikten ikke lenger er begrenset til bygge- og anleggskontrakter. Inntil ikrafttredelsen gjelder § 7-2 fullt ut.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap3_7_opus46_v2_pass2_klar_2026-06-20).