FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Norsk dom

Avvisning for for gammel skatteattest i byggeanskaffelse

Saken gjaldt om en fylkeskommune lovlig kunne avvise en tilbyder i en byggeanskaffelse under EØS-terskelverdiene fordi vedlagt skatteattest var eldre enn seks måneder. Lagmannsretten kom til at avvisningen var korrekt etter FOA 2006, og at oppdragsgiver verken hadde rett eller plikt til å gi tilleggsfrist eller innhente oppdatert attest etter at tilbudene var vurdert.
Hovedspørsmål
Hovedspørsmålet var om oppdragsgiver hadde adgang til å avvise Tecto Entreprenør AS fordi selskapet leverte en skatteattest som var eldre enn seks måneder ved tilbudsfristens utløp. Det sekundære spørsmålet var om oppdragsgiver hadde rett eller plikt til å innhente eller tillate ettersending av oppdatert skatteattest etter FOA 2006 §§ 12-3 og 12-4.

Saksdata: LH-2015-105216, 2015-12-07, Hålogaland lagmannsrett, FOA 2006, midlertidig forføyning og ugyldighetssøksmål.

Faktum

Finnmark fylkeskommune kunngjorde høsten 2014 en anbudskonkurranse om renovering av skifertak og tilleggsisolering ved Elevheimen på Alta videregående skole. Anskaffelsen lå under EØS-terskelverdiene og ble gjennomført etter FOA 2006 del I og II. I konkurransegrunnlaget var det uttrykkelig oppstilt krav om at tilbyderne måtte levere skatteattest, og at denne ikke kunne være eldre enn seks måneder regnet fra tilbudsfristens utløp. Det var også presisert at ettersending av etterspurt dokumentasjon ikke var tillatt etter tilbudsfristens utløp, og at tilbud som manglet slik dokumentasjon ville bli avvist. Tecto Entreprenør AS leverte tilbud innen fristen og vedla skatteattest. Etter evalueringen varslet oppdragsgiver at kontrakten var tenkt tildelt Tecto som laveste tilbyder. Ved innsynsbegjæring fra en konkurrent ble det oppdaget at Tectos skatteattest var datert 2014-02-14 og dermed for gammel. Finnmark fylkeskommune avviste deretter Tecto og varslet tildeling til SB2 Utvikling AS. Tecto begjærte midlertidig forføyning og reiste hovedsak om ugyldighet. Alta tingrett frifant fylkeskommunen og tok ikke forføyningsbegjæringen til følge. Tecto anket begge avgjørelsene.

Rettens vurdering

Lagmannsretten tok utgangspunkt i at kravet om skatteattest som ikke var eldre enn seks måneder var et obligatorisk og ufravikelig krav etter konkurransegrunnlaget og FOA 2006 § 8-7 første og tredje ledd. Retten viste videre til FOA 2006 § 11-10 første ledd bokstav b, hvor det følger at oppdragsgiver skal avvise leverandører som har unnlatt å levere skatteattest i samsvar med § 8-7, med forbehold for § 12-3 om tilleggsfrist.

Lagmannsretten la til grunn at innlevering av en for gammel skatteattest måtte likestilles med at skatteattest ikke var levert i samsvar med regelverket. Spørsmålet ble derfor om fylkeskommunen likevel kunne eller måtte innhente ny attest. Etter FOA 2006 § 12-3 kan oppdragsgiver sette en kort tilleggsfrist for ettersending av slike dokumenter, men bestemmelsen oppstiller samtidig at oppdragsgiver ikke skal vurdere tilbudene før tilleggsfristen er utløpt. Retten anså ordlyden som klar: adgangen til å gi tilleggsfrist er tidsmessig begrenset til før tilbudene vurderes. Dette ble begrunnet med hensynet til likebehandling, fordi en senere tilleggsfrist ville åpne for at oppdragsgiver kunne se hen til tilbudenes innhold og leverandørenes plassering i konkurransen.

I den konkrete saken ble fylkeskommunen først klar over feilen etter at tilbudene var evaluert og tildelingsbrev var sendt. Da var adgangen etter § 12-3 bortfalt. Retten understreket dessuten at § 12-3 er en fakultativ bestemmelse. Dersom oppdragsgiver ikke gir tilleggsfrist, inntrer avvisningsplikt. Lagmannsretten åpnet for at oppdragsgiver etter rettspraksis i særlige tilfeller kan ha plikt til å gi tilleggsfrist, for eksempel dersom uklarheter i konkurransegrunnlaget kan bebreides oppdragsgiver. Slikt forhold forelå ikke her, fordi dokumentasjonskravet og konsekvensene av manglende oppfyllelse var klart beskrevet.

Når det gjaldt FOA 2006 § 12-4 om at fremlagte attester og dokumenter kan suppleres eller utdypes, mente retten at ordlyden talte mot at bestemmelsen kunne brukes til å erstatte en mangelfull obligatorisk skatteattest med en ny attest. Bestemmelsen ga en skjønnsmessig adgang til å be om nærmere opplysninger om fremlagte dokumenter, men ikke grunnlag for å tillate ny dokumentasjon i stedet for en attest som ikke oppfylte et klart kvalifikasjonskrav. Retten fant heller ikke at LOA §§ 1 og 5 ga grunnlag for en plikt til å innhente oppdatert attest. Tvert imot ble avvisningsplikten begrunnet i likebehandling og forutberegnelighet. På denne bakgrunn kom lagmannsretten til at avvisningen var korrekt.

Konklusjon

Lagmannsretten forkastet anken i både hovedsaken og forføyningssaken. Finnmark fylkeskommune hadde handlet i samsvar med FOA 2006 ved å avvise Tecto Entreprenør AS fordi den vedlagte skatteattesten var eldre enn seks måneder. Oppdragsgiver hadde verken rett eller plikt til å fastsette tilleggsfrist eller innhente oppdatert skatteattest etter at tilbudene allerede var vurdert. Fordi Tecto ikke fikk medhold i hovedkravet, var vilkårene for midlertidig forføyning heller ikke oppfylt. Tecto ble idømt sakskostnader for lagmannsretten.

Praktisk betydning

Dommen illustrerer at krav til skatteattest etter FOA 2006 ble behandlet strengt som et obligatorisk kvalifikasjonskrav. En attest som er for gammel kan likestilles med manglende attest, og avvisning kan da være pliktig. Avgjørelsen klargjør også at adgangen til å gi tilleggsfrist etter FOA 2006 § 12-3 er tidsmessig begrenset til før tilbudene vurderes. Etter evalueringen er handlingsrommet betydelig snevrere av hensyn til likebehandling og forutberegnelighet. For praksis viser dommen betydningen av å kontrollere formelle dokumentasjonskrav tidlig i prosessen og å utforme konkurransegrunnlaget klart om konsekvensene av manglende eller mangelfull dokumentasjon.

Refererte rettskilder

Hele dommen

Saken gjelder spørsmål om avvisning av tilbudsgiver i en offentlig anbudskonkurranse grunnet for gammel skatteattest. Partene er enige om at lagmannsretten kan legge tingrettens beskrivelse av de faktiske forholdene til grunn. Fra tingrettens dom gjengis: «Finnmark fylkeskommune lyste høsten 2014 ut en tilbudsinnbydelse vedrørende renovering av skifertak og tilleggsisolering av Elevheimen ved Alta videregående skole. Fylkeskommunen benyttet selskapet Sweco til gjennomføring av tilbudskonkurransen. Det var presisert i tilbudsinnbydelsen punkt 1.2.1 at tilbydere måtte levere skatteattest, og at attesten ikke måtte være eldre enn 6 måneder regnet fra tilbudsfristens utløp. Kravet er også i samsvar med Forskrift for offentlige anskaffelser § 8-7 første og tredje ledd. Videre var det presisert at tildelingen utelukkende ville skje ut fra hvilket tilbud som hadde den laveste prisen jf. punkt 2.4. Tilbudsfristen var satt til 24.10.2014. Tecto Entreprenør AS ga sitt tilbud innenfor fristen, og skatteattest var vedlagt.

Den 10.11.2014 sendte Sweco varsel til samtlige av tilbyderne om at Finnmark fylkeskommune hadde til hensikt å tildele kontrakt på entreprisen til Tecto Entreprenør AS. En av de øvrige tilbyderne, SB2 Utvikling AS, ba deretter om innsyn i tilbudene. Det ble i denne forbindelse avdekket at skatteattesten fra Tecto Entreprenør AS var datert 14.02.2014, med andre ord eldre enn 6 måneder regnet fra tilbudsfristens utløp. På dette grunnlaget påklaget SB2 Utviklingen beslutningen om tildeling av kontrakt. I brev fra Sweco den 12.12.2014 ble Tecto Entreprenør AS informert om at Finnmark fylkeskommune avviste deres tilbud fra konkurransen. Videre ble Tecto Entreprenør AS informert om at oppdraget ville bli tildelt nest laveste tilbyder, SB2 Utvikling AS. Tecto Entreprenør AS påklagde beslutningen om avvisning ved brev til fylkeskommunen v/ Sweco den 22.12.2014. Tecto Entreprenør AS v/ advokat Grethe Gullhaug sendte den 22.12.2014 begjæring om midlertidig forføyning til Alta tingrett med krav om at Finnmark fylkeskommune var uberettiget til å inngå kontrakt med SB2 Utvikling. Alta tingrett avsa den 24.12.2014 kjennelse med følgende slutning:

  1. Finnmark fylkeskommune er uberettiget til å inngå kontrakt med SB2 Utvikling AS
  2. Forføyningen er tidsbegrenset til 16.02.2015, jf. tvisteloven § 34-3 (3).
  3. Finnmark fylkeskommune betaler 17 150-syttentusenetthundreogfemti-kroner i sakskostnader til Tecto Entreprenør AS innen 2-to-uker etter forkynning av denne kjennelsen. Ved prosesskriv datert 16.01.2015 begjærte Finnmark fylkeskommune etterfølgende muntlig forhandling om forføyningen jf. tvisteloven § 32-8 første ledd. Videre begjæret Finnmark fylkeskommune samtidig pådømmelse av hovedkravet jf. tvisteloven § 32-9. Partene ble enige om at Finnmark fylkeskommune var uberettiget til å inngå kontrakt med SB2 Utvikling AS inntil dom i tingretten var rettskraftig. Alta tingrett avsa deretter følgende beslutning:
  4. I sak om midlertidig sikring skal hovedkravet trekkes inn.
  5. Finnmark fylkeskommune er uberettiget til å inngå kontrakt med SB2 Utvikling AS inntil saken er rettskraftig avgjort i tingretten.
  6. Retten vil ved avsigelsen av dommen ta stilling til om ankefristen skal utvides jf. tvisteloven § 29-5 fjerde ledd.» Alta tingrett avsa dom og kjennelse 9. juni 2015 med slik slutning i kjennelse:
  7. Begjæring om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
  8. Tecto Entreprenør AS dømmes til å betale sakens omkostninger til Finnmark fylkeskommune med 16.753 – sekstentusensjuhundreogfemtitre – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne kjennelse. Og slik slutning i dom:
  9. Finnmark fylkeskommune frifinnes.
  10. Tecto Entreprenør AS dømmes til å betale sakens omkostninger til Finnmark fylkeskommune med 25.400 – tjuefemtusenfirehundre – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.

Tecto Entreprenør AS har i rett tid anket dommen og kjennelsen. Finnmark fylkeskommune har tatt til motmæle. I beslutning av 28. september 2015 bestemte lagmannsretten at anken skal avgjøres etter skriftlig behandling, jf. tvisteloven § 29-16 femte ledd. Frist for skriftlige innlegg ble satt til 30. oktober 2015. Tecto Entreprenør AS (Tecto) har i hovedsaken anført at tingretten har lagt til grunn en feil forståelse av forskrift om offentlige anskaffelser §§ 12-3 og 12-4. Fylkeskommunen hadde, med grunnlag i disse bestemmelsene rett til å be om oppdatert skatteattest fra Tecto. Fylkeskommunen hadde videre, for å unngå et resultat i strid med lov om offentlige anskaffelser §§ 1 og 5, også en plikt til å etterspørre en oppdatert skatteattest fra Tecto. Det er enighet mellom partene om at skatteattester er en type dokumenter som faller inn under det materielle anvendelsesområdet til forskrift om offentlige anskaffelser § 12-3.

Det er imidlertid feil rettsanvendelse fra tingrettens side når retten har konkludert med at Finnmark fylkeskommune ikke hadde suppleringsadgang etter denne bestemmelsen ettersom det først var etter at tilbudene var evaluert at fylkeskommunen ble klar over at Tectos skatteattest var for gammel. Til støtte for at fylkeskommunen hadde suppleringsadgang etter kvalifikasjonsfasen vises det til LA-2014-128145 og KOFA-2005-191. Tingretten har videre lagt til grunn en for snever tolkning av begrepene «suppleres eller utdypes» i forskrift om offentlige anskaffelser § 12-4. Nyere praksis fra EU-domstolen viser at det ikke strider mot likebehandlingsprinsippet at oppdragsgiver ber om ettersendelse av dokumenter som leverandøren ikke kan påvirke innholdet av. Det er vist til LB-2010-68992, samt KOFA-praksis. Tingrettens konklusjon om at hovedkravet ikke er sannsynliggjort i forføyningssaken er en følgefeil av konklusjonen i hovedsaken.

Ettersom Finnmark fylkeskommune ikke har akseptert å avvente kontraktsinngåelsen til hovedsaken er rettskraftig avgjort er også vilkåret om sikringsgrunn sannsynliggjort, jf. tvisteloven § 34-2, jf. § 34-1, jf. lov om offentlige anskaffelser § 8.

Tecto Entreprenør AS har lagt ned slik påstand

I forføyningssaken:

  1. Finnmark fylkeskommune pålegges å avstå fra å inngå kontrakt med SB2 Utvikling As i anbudskonkurransen «Renovering av skifertak og tilleggsisolering» inntil spørsmålet om anskaffelsesreglene er brutt ved gjennomføring av konkurransen, er rettskraftig avgjort.
  2. Finnmark fylkeskommune dømmes til å betale sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett til Tecto Entreprenør AS med tillegg av renter fra forfall til betaling skjer. I hovedsaken:
  3. Finnmark fylkeskommunes beslutning av 12. desember 2014 om tildeling av kontrakt er ugyldig.
  4. Finnmark fylkeskommune dømmes til å betale sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett med tillegg av renter fra forfall til betaling skjer. Finnmark fylkeskommune (fylkeskommunen) har i hovedtrekk gjort gjeldende at tingrettens dom og kjennelse er riktig. Fylkeskommunen var forpliktet til å avvise Tecto fra konkurransen, jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 11-10 første ledd bokstav b og NOU 1997:21 punkt 7.2.3, samt KOFA-praksis. Oppdatert skatteattest var et kvalifikasjonskrav som var klart og utvetydig presentert i konkurransegrunnlaget. Kravet om skatteattest som ikke kunne være eldre enn seks måneder var et obligatorisk og ufravikelig krav, jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 8-7. En rett og/eller plikt til å innhente ny skatteattest til erstatning for den mangelfulle, kan ikke forankres i forskrift om offentlige anskaffelser § 12-3. Etter at fylkeskommunen hadde sendt ut sitt første tildelingsbrev med orientering om tilbudsevalueringen 10. november 2014, gir ikke anskaffelsesregelverket fylkeskommunen rett til å be om at Tecto ettersender ny skatteattest, jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 11-1. Tidsbegrensningen er et utslag av de grunnleggende prinsipper for gjennomføringen av offentlige anskaffelser. Det foreligger fast og entydig KOFA-praksis som viser at forskrift om offentlige anskaffelser § 12-3 ikke åpner

for fastsettelse av tilleggsfrist etter at tilbudene er vurdert. Det vises også til LB-2015-29544-1, samt praksis fra EU-domstolen. Ettersom fylkeskommunen ikke har rett til å be om ny skatteattest, kan den heller ikke ha en plikt til å innhente denne skatteattesten. Heller ikke av forskrift om offentlige anskaffelser § 12-4 kan det utledes en rett og/eller plikt til å innhente ny skatteattest. En for gammel skatteattest kan ikke suppleres eller utdypes, men erstattes med en ny. Erstatning av en for gammel skatteattest faller utenfor lovens ordlyd da dette vil være fremleggelse av ny dokumentasjon. Forskrift om offentlige anskaffelser § 11-10 første ledd bokstav b nevner kun forbehold i medhold av § 12-3, ikke § 12-4 Tecto var selv ansvarlig for å levere oppdatert skatteattest innen tilbudsfristen. Fylkeskommunen er på sin side forpliktet til å identifisere de kvalifiserte leverandører og tildele kontrakt på grunnlag av objektive og ikke- diskriminerende kriterier, samt sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandører, jf. lov om offentlige anskaffelser § 5.

Også tingrettens avgjørelse i forføyningssaken er riktig, idet hovedkravet ikke kan anses sannsynliggjort, jf. tvisteloven § 34-2 første ledd. Fylkeskommunen har anmodet konkurransens tilbydere om å forlenge vedståelsesfristen til 30. april 2016, hvilket de fleste tilbydere har akseptert, herunder Tecto Entreprenør AS og SB2 Utvikling AS.

Finnmark fylkeskommune har lagt ned slik påstand

I forføyningssaken:

  1. Anken forkastes. Alternativt:
  2. Begjæring om midlertidig forføyning tas ikke til følge. I begge tilfelle:
  3. Tecto Entreprenør As betaler Finnmark fylkeskommune sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten. I hovedsaken:
  4. Anken forkastes.
  5. Tecto Entreprenør AS betaler Finnmark fylkeskommune sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.

Lagmannsretten bemerker

Hovedsaken: Anbudskonkurransen som ble utlyst av Finnmark fylkeskommune gjaldt verdier under EØS-terskelverdiene og ble gjennomført etter reglene i del I og II i forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402. Problemstillingen for lagmannsretten er om Finnmark fylkeskommune hadde adgang til å avvise Tecto fra anbudskonkurransen. Herunder oppstår det spørsmål om fylkeskommunen hadde rett og plikt til å innhente

oppdatert skatteattest fra Tecto, og om fylkeskommunen ved ikke å ha gjort dette har handlet i strid med lov om offentlige anskaffelser §§ 1 og 5. Det er uomtvistet at det i tilbudsutlysningen ble stilt som obligatorisk og ufravikelig krav at tilbyder måtte levere skatteattest som ikke var eldre enn 6 måneder regnet fra tilbudsfristens utløp, jf. punkt. 1.2.1, jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 8-7 første og tredje ledd. Det er også på det rene at det i tilbudsinnbydelsen punkt 2.2 uttrykkelig ble presisert at «Ettersending av dokumentasjon som er bedt om i dette konkurransegrunnlag er ikke tillatt etter tilbudsfristens utløp, og tilbud som mangler denne dokumentasjonen vil bli avvist.» Det følger av forskrift om offentlige anskaffelser § 11-10 bokstav b at oppdragsgiver skal avvise leverandører som har unnlatt å levere skatteattest i samsvar med § 8-7 (skatteattest), med forbehold av § 12-3 (tilleggsfrist for ettersending av dokumenter). Tecto leverte inn skatteattest, men denne var imidlertid eldre enn 6 måneder.

Spørsmålet i saken er om forskrift om offentlige anskaffelser §§ 12-3 og 12-4 gir fylkeskommunen en rett og/eller en plikt til å be om ny skatteattest fra Tecto. Det følger av forskrift om offentlige anskaffelser § 12-3 at: «Dersom en eller flere leverandører ikke har levert skatteattest eller offentlig tilgjengelig dokumentasjon på at krav til leverandøren er oppfylt, kan oppdragsgiver fastsette en kort tilleggsfrist for ettersending av disse dokumentene. Tilleggsfristen skal gjelde tilsvarende overfor alle deltakerne i konkurransen, og oppdragsgiver skal ikke vurdere de innkomne tilbudene før tilleggsfristen er utløpt.» Innlevering av for gammel skatteattest må likestilles med ikke-levert skatteattest. Det følger eksplisitt av ordlyden at oppdragsgiver i slike tilfeller kan sette en tilleggsfrist for riktig levering. Denne adgangen for oppdragsgiver til å sette tilleggsfrist er imidlertid tidsbegrenset, idet dette må gjøres før vurdering av de innkomne tilbudene. Ordlyden er klar på dette punktet.

At avgjørelse om tilleggsfrist må fattes før vurdering av tilbudene, støttes av hensynet til likebehandling, ettersom dette er en kan-bestemmelse, jf. lov om offentlige anskaffelser § 5. I motsatt tilfelle ville oppdragsgiver kunne se hen til innholdet i anbudene, og til hvordan tilbyderne lå an i konkurransen ved vurderingen av om det skal gis tilleggsfrist. Det finnes heller ikke rettspraksis som taler for utvidende tolkning slik at adgangen kan benyttes også etter vurdering av tilbudene. Ettersom fylkeskommunen først ble gjort klar over at skatteattesten til Tecto var for gammel etter vurderingen av tilbudene, var adgangen til å gi tilleggsfrist gått tapt. Lagmannsretten er enig i tingrettens vurdering på dette punktet og viser til denne. Det er uansett kun en fakultativ adgang oppdragsgiveren har til å sette tilleggsfrist. Dersom oppdragsgiver velger å ikke gi en tilleggsfrist, inntrer en plikt til å avvise leverandøren, jf. Fornyings- og administrasjonsdepartementets Veileder til reglene om offentlige anskaffelser, side 184.

Etter rettspraksis kan oppdragsgiver ha en plikt til å gi slik tilleggsfrist når oppdragsgiveren selv kan bebreides for at riktig dokumentasjon ikke er sendt inn, eksempelvis fordi dokumentasjonskravet er uklart beskrevet i konkurransegrunnlaget, jf. eksempelvis LB-2015-29544-1 og LH-2014-189202. Dette er imidlertid ikke tilfelle i denne saken. Det følger av forskrift om offentlige anskaffelser § 12-4 at oppdragsgiver kan anmode om at fremlagte attester og dokumenter vedrørende krav til leverandøren suppleres eller utdypes. Ordlyden taler imot at oppdragsgiver i medhold av denne bestemmelsen også kan anmode om å få ettersendt obligatoriske vedlegg som mangler. Bestemmelsen, sett i sammenheng med forskrift om offentlige anskaffelser § 12-3, gir oppdragsgiver en skjønnsmessig adgang til å innhente ytterligere dokumentasjon dersom oppdragsgiver selv ønsker dette. Oppdragsgiver kan imidlertid, etter omstendighetene, ha en plikt til å anvende suppleringsadgangen dersom noe annet vil fremstå som urimelig, jf. LA-2014-128145 og KOFA-2004-81, premiss 23.

Lagmannsretten har kommet til at oppdragsgiver i dette tilfellet ikke hadde en plikt til å etterspørre oppdatert skatteattest hos Tecto. Plikten til å vedlegge oppdatert skatteattest er enkel å forstå. Denne plikten fremgår videre av både forskriften om offentlige anskaffelser og av konkurransegrunnlaget, og konsekvensene av brudd på plikten er utvetydig beskrevet begge steder, jf. blant annet KOFA-2004-47. Lovgiver har valgt at konsekvensen av brudd på plikten til å legge frem skatteattest skal føre til avvisning, i motsetning til enkelte brudd som kan føre til avvisning, jf. § 11-10 annet ledd. Formålet med avvisningsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser § 11-10 er likebehandling mellom tilbyderne. Kravet om oppdatert skatteattest ble for øvrig foreslått avskaffet i NOU 2014:14, men foreløpig er dette forslaget ikke fulgt opp. Lagmannsretten har etter dette kommet til at Finnmark fylkeskommune handlet korrekt da den avviste Tecto Entreprenør AS fra anbudskonkurransen i medhold av forskrift om offentlige anskaffelser § 11-10 første ledd bokstav b. Anken blir etter dette å forkaste.

Midlertidig forføyning: Tecto Entreprenør AS har ikke fått medhold i anken i hovedsaken, og hovedkravet kan ikke anses ikke sannsynliggjort, jf. tvisteloven § 34-2. Vilkårene for midlertidig forføyning er derfor ikke til stede. Sakskostnader: Finnmark fylkeskommune har vunnet saken og har etter hovedregelen krav på full erstatning for sine sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2 første og annet ledd. Lagmannsretten har vurdert, men ikke funnet grunn til å gjøre unntak i medhold av tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Finnmark fylkeskommunes erstatningskrav i hovedsaken er på 45 100 kroner, eks. mva. og rettsgebyr, hvor alt er salær til advokatfullmektig Ada Molne Kjøllesdal. I forføyningssaken er erstatningskravet på 3 300 kroner eks. mva. Lagmannsretten anser at dette er rimelige krav, og at arbeidet har vært nødvendig. Den ankende part har heller ikke hatt innsigelser til kravene. Dom og kjennelse er enstemmig. Domsslutning

  1. Anken forkastes.
  2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Tecto Entreprenør AS 45 100 – førtifemtusenetthundre – kroner til Finnmark fylkeskommune innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom. Slutning i kjennelse
  3. Anken forkastes.
  4. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Tecto Entreprenør AS 3 300 – tretusentrehundre – kroner til Finnmark fylkeskommune innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
Emner: offentlige anskaffelser, skatteattest, avvisning av tilbudsgiver, kvalifikasjonskrav, tilleggsfrist, supplering av dokumentasjon, likebehandling, del II-anskaffelse, midlertidig forføyning