(1) Oppdragsgiveren skal beregne kontraktens verdi på grunnlag av et anslag over den samlede betalingen ekskl. mva. , inkludert enhver form for opsjon som er fastsatt i anskaffelsesdokumentene . Eventuelle betalinger eller premier til leverandørene skal tas med i beregningen . (2) Beregningen skal være forsvarlig på tidspunktet for kunngjøringen av konkurransen . For anskaffelser som ikke krever kunngjøring, skal beregningen være forsvarlig på det tidspunktet oppdragsgiveren innleder anskaffelsesprosessen . (3) Dersom oppdragsgiveren består av flere atskilte driftsenheter, skal den samlede anslåtte verdien for alle driftsenhetene legges til grunn for beregningen . Dette gjelder likevel ikke når en driftsenhet selv er ansvarlig for sine anskaffelser eller visse kategorier anskaffelser. (4) Oppdragsgiveren skal ikke velge beregningsmåte eller dele opp en kontrakt med det formål å unnta kontrakten fra forskriften. (5) Ved rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger skal oppdragsgiveren legge til grunn den maksimale verdien av alle kontraktene som han forventer å inngå i løpet av avtalens eller ordningens varighet. (6) Ved konkurranse om innovasjonspartnerskap skal oppdragsgiveren legge til grunn den maksimale verdien av forsknings- og utviklingsaktivitetene som skal utføres i løpet av partnerskapet. I tillegg skal oppdragsgiveren ta med i beregningen verdien av varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene som han forventer å få utviklet og anskaffet ved det planlagte partnerskapets opphør. (7) Ved bygge- og anleggskontrakter skal oppdragsgiveren ta hensyn til verdien av både bygge- og anleggsarbeidene og alle varene og tjenestene som oppdragsgiveren stiller til leverandørens rådighet, og som er nødvendige for å utføre arbeidene. (8) Dersom oppdragsgiveren planlegger å anskaffe tjenester, bygge- og anleggsarbeider eller ensartede varer ved separate delkontrakter, skal den samlede verdien av alle delkontraktene legges til grunn. Dersom den samlede verdien av delkontraktene er lik eller overstiger en terskelverdi i § 5-1, jf. § 5-3, skal denne terskelverdien legges til grunn ved avgjørelsen av hvilken del av forskriften som gjelder for hver enkelt delkontrakt. For anskaffelser der den samlede verdien av alle delkontraktene overstiger en terskelverdi i § 5-3, gjelder likevel bare del I for delkontrakter om varer og tjenester med en anslått verdi under 932 000 kroner og bare del II for delkontrakter om bygge- og anleggsarbeider med en anslått verdi under 11,6 millioner kroner, når verdien av de respektive delkontraktene ikke overstiger 20 prosent av den samlede verdien av alle delkontraktene som anskaffelsen er delt opp i. (9) Ved vare- og tjenestekontrakter som oppdragsgiveren inngår regelmessig eller som skal fornyes innenfor et bestemt tidsrom, skal oppdragsgiveren beregne kontraktens verdi på grunnlag av a. den samlede faktiske verdien av liknende kontrakter som er tildelt i løpet av de foregående 12 månedene eller det foregående regnskapsåret, om mulig justert for forventede endringer i løpet av de 12 etterfølgende månedene, eller b. den samlede anslåtte verdien av de kontraktene som vil bli tildelt i løpet av 12 måneder fra den første leveransen, eller i løpet av regnskapsåret dersom dette er lengre enn 12 måneder. (10) Ved kontrakter om leasing, leie eller avbetalingskjøp av varer gjelder følgende: a. for tidsbegrensede kontrakter med en varighet på 12 måneder eller kortere skal verdien beregnes på grunnlag av kontraktens samlede verdi b. for tidsbegrensede kontrakter med varighet over 12 måneder skal verdien beregnes på grunnlag av kontraktens samlede verdi, inkludert anslått restverdi c. for tidsubegrensede kontrakter eller kontrakter der varigheten ikke kan fastsettes nærmere, skal verdien beregnes på grunnlag av den månedlige verdien multiplisert med 48. (11) Ved beregningen av verdien av visse tjenestekontrakter skal følgende verdier inkluderes: a. forsikringstjenester : premier og andre former for vederlag b. banktjenester og andre finansielle tjenester: gebyrer, provisjoner, renter og andre former for vederlag c. kontrakter vedrørende prosjektering: honorarer, provisjoner og andre former for vederlag. (12) Ved tjenestekontrakter uten en fastsatt samlet pris gjelder følgende: a. for tidsbegrensede kontrakter med en varighet på 48 måneder eller mindre skal verdien beregnes på grunnlag av den samlede verdien for hele kontraktens varighet b. for tidsubegrensede kontrakter eller kontrakter med en varighet på over 48 måneder skal verdien beregnes på grunnlag av den månedlige verdien multiplisert med 48. (13) Ved plan- og designkonkurranser skal oppdragsgiveren beregne verdien på grunnlag av betalinger eller premier til deltakerne i konkurransen . Dersom plan- og designkonkurransen skal lede til inngåelsen av en tjenestekontrakt, skal oppdragsgiveren beregne verdien på grunnlag av kontraktens anslåtte verdi i tillegg til eventuelle betalinger eller premier til deltakerne i konkurransen. feb 2020 nr. 128, 18 mars 2022 nr. 442, 14 mars 2024 nr. 449, 21 april 2026 nr. 623.
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 5-4 - Beregning av anskaffelsens anslåtte verdi
Bestemmelsens funksjon
§ 5-4 er den sentrale metodebestemmelsen for å fastsette anskaffelsens anslåtte verdi. Bestemmelsen avgjør hvilket regelsett – del I, del II eller del III – som gjelder for anskaffelsen, og dermed hvilke prosedyre- og kunngjøringskrav oppdragsgiveren må følge. Verdiberegningen er bindeleddet mellom kontraktens økonomiske realitet og terskelverdiene i §§ 5-1 og 5-3.
Systematikk
Bestemmelsen kan leses i to lag. Første til fjerde ledd angir de generelle premissene: beregningen skal bygge på den samlede betalingen ekskl. mva. inkludert opsjoner (første ledd), beregningen skal være forsvarlig på kunngjørings- eller oppstartstidspunktet (annet ledd), verdien skal som hovedregel aggregeres på tvers av driftsenheter (tredje ledd), og oppdeling eller valg av beregningsmåte for å unnta anskaffelsen fra forskriften er forbudt (fjerde ledd).
Femte til trettende ledd konkretiserer hovedregelen for bestemte kontraktstyper og anskaffelsessituasjoner: rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger (femte ledd), innovasjonspartnerskap (sjette ledd), bygge- og anleggskontrakter (syvende ledd), delkontrakter med smådel-unntak (åttende ledd), regelmessige kontrakter (niende ledd), leasing/leie/avbetalingskjøp (tiende ledd), forsikring, bank/finans og prosjektering (ellevte ledd), tjenestekontrakter uten fastsatt pris (tolvte ledd), og plan- og designkonkurranser (trettende ledd).
Ex ante-vurdering og forsvarlighetskrav
Et grunnleggende poeng er at § 5-4 bygger på en ex ante-vurdering: det er oppdragsgiverens forsvarlige forhåndsanslag som er rettslig relevant, ikke den senere faktiske kontraktsverdien. Forsvarlighetskravet i annet ledd innebærer at anslaget må være realistisk, lojalt og etterprøvbart. Kravene skjerpes når estimatet ligger nær en terskelverdi (jf. bl.a. KOFA 2019/200, KOFA 2024/1593, LH-2018-99424). En intern budsjettramme erstatter ikke en markedsbasert verdivurdering.
Realitetsorientering og anti-omgåelse
Bestemmelsen er realitetsorientert: den tar utgangspunkt i anskaffelsens faktiske økonomiske omfang, ikke bare i hvordan oppdragsgiver har organisert kjøpene. Dette understrekes av fjerde ledds forbud mot oppdeling «med det formål» å unnta kontrakten fra forskriften, av åttende ledds objektive aggregeringspåbud for delkontrakter, og av EU-domstolens prinsipp om at funksjonelt sammenhengende ytelser må vurderes samlet (jf. C-574/10).
Sentrale rettskilder
DFØs veileder til § 5-4 (punkt 5.3 flg.) gir en systematisk og praktisk fremstilling av bestemmelsen. Veilederen har begrenset rettskildemessig vekt, men samsvarer godt med KOFA-praksis og er nyttig som tolkningsstøtte. Blant EU-dommene er C-574/10 (aggregering), C-216/17 og C-23/20 (rammeavtaler og maksimalverdi), og C-271/08 (forsikringstjenester) særlig sentrale. Borgarting lagmannsretts dom 21-036870ASD-BORG er den viktigste norske domstolsavgjørelsen, med direkte anvendelse av niende ledd på tolketjenester.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap3_7_opus46_v2_pass1_klar_2026-06-20).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 5-4 - Beregning av anskaffelsens anslåtte verdi
Bestemmelsens funksjon
§ 5-4 er den sentrale metodebestemmelsen for å fastsette anskaffelsens anslåtte verdi. Bestemmelsen avgjør hvilket regelsett – del I, del II eller del III – som gjelder for anskaffelsen, og dermed hvilke prosedyre- og kunngjøringskrav oppdragsgiveren må følge. Verdiberegningen er bindeleddet mellom kontraktens økonomiske realitet og terskelverdiene i §§ 5-1 og 5-3.
Systematikk
Bestemmelsen kan leses i to lag. Første til fjerde ledd angir de generelle premissene: beregningen skal bygge på den samlede betalingen ekskl. mva. inkludert opsjoner (første ledd), beregningen skal være forsvarlig på kunngjørings- eller oppstartstidspunktet (annet ledd), verdien skal som hovedregel aggregeres på tvers av driftsenheter (tredje ledd), og oppdeling eller valg av beregningsmåte for å unnta anskaffelsen fra forskriften er forbudt (fjerde ledd).
Femte til trettende ledd konkretiserer hovedregelen for bestemte kontraktstyper og anskaffelsessituasjoner: rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger (femte ledd), innovasjonspartnerskap (sjette ledd), bygge- og anleggskontrakter (syvende ledd), delkontrakter med smådel-unntak (åttende ledd), regelmessige kontrakter (niende ledd), leasing/leie/avbetalingskjøp (tiende ledd), forsikring, bank/finans og prosjektering (ellevte ledd), tjenestekontrakter uten fastsatt pris (tolvte ledd), og plan- og designkonkurranser (trettende ledd).
Ex ante-vurdering og forsvarlighetskrav
Et grunnleggende poeng er at § 5-4 bygger på en ex ante-vurdering: det er oppdragsgiverens forsvarlige forhåndsanslag som er rettslig relevant, ikke den senere faktiske kontraktsverdien. Forsvarlighetskravet i annet ledd innebærer at anslaget må være realistisk, lojalt og etterprøvbart. Kravene skjerpes når estimatet ligger nær en terskelverdi (jf. bl.a. KOFA 2019/200, KOFA 2024/1593, LH-2018-99424). En intern budsjettramme erstatter ikke en markedsbasert verdivurdering.
Realitetsorientering og anti-omgåelse
Bestemmelsen er realitetsorientert: den tar utgangspunkt i anskaffelsens faktiske økonomiske omfang, ikke bare i hvordan oppdragsgiver har organisert kjøpene. Dette understrekes av fjerde ledds forbud mot oppdeling «med det formål» å unnta kontrakten fra forskriften, av åttende ledds objektive aggregeringspåbud for delkontrakter, og av EU-domstolens prinsipp om at funksjonelt sammenhengende ytelser må vurderes samlet (jf. C-574/10).
Sentrale rettskilder
DFØs veileder til § 5-4 (punkt 5.3 flg.) gir en systematisk og praktisk fremstilling av bestemmelsen. Veilederen har begrenset rettskildemessig vekt, men samsvarer godt med KOFA-praksis og er nyttig som tolkningsstøtte. Blant EU-dommene er C-574/10 (aggregering), C-216/17 og C-23/20 (rammeavtaler og maksimalverdi), og C-271/08 (forsikringstjenester) særlig sentrale. Borgarting lagmannsretts dom 21-036870ASD-BORG er den viktigste norske domstolsavgjørelsen, med direkte anvendelse av niende ledd på tolketjenester.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap3_7_opus46_v2_pass1_klar_2026-06-20).