KOFA-AVGJØRELSE
KOFA 2010/195: Avvisning – tildelingsevaluering skjønn
Faktum
NAPHA – en avdeling i NTNU Samfunnsforskning AS, hundre prosent eid av NTNU og dermed et offentligrettslig organ – kunngjorde 9. april 2010 en konkurranse med forhandling for etablering og drift av Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap, med en estimert verdi på kr 1 500 000. Tre tilbud kom inn innen fristen 24. mai 2010, fra erfaringskompetanse.no, UnniK AS og Universitetet i Agder. Det ble avholdt forhandlinger med samtlige tilbydere 8. juni 2010, og innklagede innhentet skriftlige utdypninger dagen etter. I tildelingsbrev av 15. juni 2010 ble klager meddelt at kontrakt ville tildeles Universitetet i Agder med en samlet skår på 34 poeng, mot klagers 30 poeng. Konkurransegrunnlaget fastsatte seks tildelingskriterier – ressurser og kompetanse, formidlings- og publiseringserfaring, inkludering i virksomheten, prosjektgjennomføring og milepælsplan, samarbeidsformer og budsjett – som alle skulle vektes likt, jf. punkt 12.7. Klager brakte saken inn for KOFA 25. juni 2010 og anførte at evalueringen var urimelig på tre punkter: vurderingen av publiseringserfaring, vekting av milepælsplan og at brukerkompetanse ikke fikk overordnet vekt.
KOFAs vurdering
1. Rettslig utgangspunkt for prøving av tildelingsevaluering Rettsregel: Oppdragsgiver har ved tildelingsevalueringen, herunder poenggivningen, et relativt vidt innkjøpsfaglig skjønn som i begrenset grad kan overprøves rettslig, jf. klagenemndas praksis i sakene 2010/59, 2010/32, 2009/249 og 2009/241. Klagenemnda kan likevel prøve om oppdragsgiver har lagt feil faktum til grunn, eller utøvd et «usaklig, sterkt urimelig eller vilkårlig skjønn». Kravet til forutberegnelighet i LOA 1999 § 5 innebærer dessuten at poengsettingen må gjenspeile relevante forskjeller mellom tilbudene. KOFAs tolkning: Terskelen for å overprøve den konkrete faglige vurderingen er høy; anførsler om at oppdragsgivers skjønn er utøvd feil, krever påvisning av usaklighet, vilkårlighet eller grovt urimelig resultat, eller at evalueringen bygger på feil faktum. Avgjørende faktum: Klager hadde ikke dokumentert at evalueringen bygget på feil faktum, men anførte at vektingen av enkeltkriterier var urimelig. Delkonklusjon: Anførslene måtte prøves konkret opp mot dette utgangspunktet.
2. Tildelingskriterium 12.2 – publiseringserfaring Rettsregel: Poengsettingen skal gjenspeile relevante forskjeller mellom tilbudene, og evalueringsmatrisen er det styrende dokumentet for hva som faktisk ble lagt til grunn. KOFAs tolkning: Der tildelingsbrevet gir en misvisende fremstilling, men evalueringsmatrisen viser et annet og korrekt resultat bekreftet av innklagede, legges matrisen til grunn. Avgjørende faktum: Tildelingsbrevet hadde angitt at valgte leverandør var «vurdert best» på kriteriet, men evalueringsmatrisen viste at begge tilbydere hadde fått 7 poeng – altså lik skår. Innklagede bekreftet dette i tilsvaret. Delkonklusjon: Klager og valgte leverandør var reelt vurdert likt; anførselen "klart ikke kan føre frem".
3. Tildelingskriterium 12.4 – prosjektgjennomføring og milepælsplan Rettsregel: Oppdragsgiver er bundet av kunngjorte tildelingskriterier og den vekting som er angitt; lik vekt innebærer plikt til å behandle alle kriterier likeverdig. KOFAs tolkning: Når konkurransegrunnlaget eksplisitt oppstiller krav om realistisk milepælsplan og evne til rask oppstart, er det ikke i strid med regelverket å la kvaliteten på milepælsplanen reflekteres i poenggivningen. Avgjørende faktum: Evalueringsmatrisen begrunnet klagers 3 poeng med «mangler konkrete milepæler», tilfeldig plan, sent oppstartstidspunkt for kunnskapssammenstilling og uklarhet rundt rekruttering av brukere. Delkonklusjon: Skjønnsutøvelsen fremsto verken som usaklig, vilkårlig eller grovt urimelig; anførselen kunne ikke føre frem.
4. Tildelingskriterier 12.1 og 12.5 – brukerkompetanse og overordnet vekt Rettsregel: Oppdragsgiver er bundet av kunngjort lik vekting og kan ikke i ettertid tillegge ett kriterium overordnet vekt. KOFAs tolkning: Klagers premiss – at kompetanse på brukerkunnskap burde veie tyngst – er uforenlig med det kunngjorte prinsippet om likvekting. Avgjørende faktum: Klager fikk full uttelling (7 poeng) på 12.1, men 4 poeng på 12.5 på grunn av «manglende konkretisering av den nærmere gjennomføring». Delkonklusjon: Evalueringen var korrekt forankret i kunngjorte kriterier; anførselen klart uten grunnlag.
Konklusjon
Sekretariatet avviste klagen som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndsforskriften § 9, med den begrunnelse at samtlige anførsler klart ikke kunne føre frem. Innklagedes tildelingsevaluering ble funnet å ligge innenfor det innkjøpsfaglige skjønnet oppdragsgiver er tilkjent etter FOA 2006, og det forelå verken feil faktum, usaklighet eller vilkårlighet ved poenggivningen.
Praktisk betydning
Avgjørelsen illustrerer den høye terskelen for å få medhold i klager over konkrete poengvurderinger ved tildelingsevaluering. Sekretariatet understreker at oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn kun kan overprøves ved påvisning av feil faktum, usaklighet, vilkårlighet eller grovt urimelig resultat – ikke ved uenighet om vektingen av faglige styrker. Avgjørelsen tydeliggjør også at misforhold mellom tildelingsmeddelelsens ordlyd og den underliggende evalueringsmatrisen tolkes i lys av matrisen som det primære vurderingsdokumentet. Videre bekreftes det at kunngjort likvekting av tildelingskriterier er bindende: oppdragsgiver kan verken fravike denne i evalueringen eller i ettertid tillegge ett kriterium overordnet vekt.
Hele KOFA-avgjørelsen
2010/195 Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
Bakgrunn
(1)Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA - heretter kalt innklagede) kunngjorde 9. april 2010 en konkurranse med forhandling for etablering og drift av Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap. Anskaffelsens verdi er i kunngjøringens punkt II.2.1 angitt til å være kr 1 500 000. Tilbudsfrist var i kunngjøringens punkt IV.3.4 angitt til å være 24. mai 2010 kl. 14.00.
(2)Det fremgikk av kunngjøringens punkt IV.2 at kontrakt skulle tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbudet basert på kriterier fastsatt i konkurransegrunnlaget.
(3)I konkurransegrunnlagets punkt 5 ”Struktur og arbeidsform” fremgikk det følgende: ”Oppgavene i de nasjonale temanettverkene vil blant annet handle om: å systematisere og dokumentere forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap samt brukerkunnskap å formidle kunnskap til kommunene gjennom blant annet lokale kompetansenettverk og nettbasert kunnskapsbase å kartlegge og eventuelt utvikle kompetansetilbud i psykisk helsearbeid. Det forutsettes at tilbudet så langt som mulig beskriver hvordan arbeidet i nettverket skal gjennomføres og hvilke arbeidsformer som er tenkt benyttet. Beskrivelser av arbeidsprosessen og konkretisering av samarbeidsformene internt i nettverksgruppen må inngå. NAPHA forventer at sentrale arbeidsformer er arbeidsmøter, idédugnader, nettverksseminarer og milepælsamlinger. Selve skrivingen vil kreve individuelle arbeidsprosesser. Utover dette må arbeidsformene være hensiktsmessige i forhold til forventede resultater. Arbeidet i nettverket skal reguleres av en gjensidig forpliktende avtale mellom kompetanse-/forskningsmiljøer, kommuner og brukermiljøer der partene avklarer roller og ansvarsforhold seg imellom. Avtalen må også inneholde beskrivelser av de ressursene og den bistanden de ulike bidragsyterne stiller til disposisjon. Det er viktig å utvikle et nettverk for sammenhengende forsknings- og utviklingsarbeid der brukere, ansatte i kommunene og kompetanse-/ forskningsmiljøet sammen jobber med både kunnskapsinnsamling, praksisforskning og utvikling av tjenester. Det forventes at partene i nettverket jobber mot en form som gjør at nettverket kan bestå etter prosjektavslutning, for eksempel i form av forskningsprosjekter finansiert av eksterne instanser. 5.1 NAPHAs rolle NAPHA er oppdragsgiver og styringsgruppe for prosjektet. Leverandør som får temanettverket er prosjektleder. En faglig rådgiver i NAPHA vil være aktiv deltakende i nettverksarbeidet og skal følge opp fremdrift i arbeidet, rapportere til NAPHA og sørge for at kunnskap underveis bearbeides og formidles til kunnskapsbasen. 5.2 Krav til produksjon Hovedmålet for det nasjonale temanettverket er å samle inn og løfte frem kunnskap innenfor et område, med den hensikt at kunnskapen skal bli tilgjengelig for praksisfeltet. NAPHA har på bakgrunn av dette følgende krav til produksjon i nettverket[…]”
(4)Det fremgikk følgende av konkurransegrunnlagets punkt 12 ”Tildelingskriterier”: ”Leverandøren som tilfredsstiller kvalifikasjonskravene, vurderes videre ut fra nedenstående kriterier. Leverandøren skal derfor i sitt anbud besvare punktene i den rekkefølgen som er angitt nedenfor og beskrive det som tilbys. 12. 1 Beskrivelse av egne ressurser og kompetanse på temaområdet NAPHA ønsker en beskrivelse av kompetansemiljøets kompetanse innen brukerkunnskap spesielt, og psykisk helsearbeid, generelt. Søknaden bør gi en beskrivelse av hvordan kompetansen er tenkt anvendt i temanettverket. Leverandøren må gi en oversikt over personer fra eget kompetansemiljø som vil inngå i temanettverkets arbeid. I tillegg er det ønskelig med en oversikt over personer fra eventuelle samarbeidende miljøer som vil inngå i nettverket. Samarbeidende miljøer kan være andre kompetanse-/forskningsmiljøer, brukermiljøer eller aktuelle fagnettverk. Søknaden må inneholde informasjon om hvilken rolle og funksjon de enkelte fagpersoner (og/eller miljøer) er tiltenkt i temanettverket. Det vil være en fordel at koordinator for temanettverket er angitt. I anbudsdokumentet ønskes vedlagt CV for personer som er tenkt å ha en sentral rolle i nettverket. I tillegg ønskes oversikt over relevante fagutviklingsprosjekter og publikasjoner. Ved utvelgelse vektlegges høy kompetanse på brukerkunnskap (både i kompetansemiljø og hos sentrale fagpersoner) og på de aktuelle problemstillingene som er skissert i anbudsgrunnlaget, jf. punkt 2 og 3. Videre legges det vekt på søkermiljøets erfaringer når det gjelder samarbeid med kommuner og brukermiljøer om forskning og fagutvikling. Erfaring fra deltakelse i faglige nettverk vil være en fordel. NAPHA vektlegger at arbeidet i temanettverket ”brukerkunnskap” skjer i samarbeid mellom FoU-miljø og brukermiljø/brukerkompetansemiljø og at søknaden utarbeides i et samarbeid mellom et FoU-miljø og brukerkompetanse. 12.2 Beskrivelse av formidlings- og publiseringserfaring NAPHA ønsker en beskrivelse av kompetansemiljøets formidlings- og publiseringserfaring. NAPHA vektlegger her både formidlings- og publiseringserfaring i forhold til tema brukerkunnskap, og i hvilken grad miljøet har erfaring med praksisnær formidling av kunnskap. Med praksisnær formidling og publisering av kunnskap mener vi formidling som er utformet på en slik måte at det oppfattes som anvendbar og relevant for praksisfeltet. Når det gjelder publisering og formidling vil bredde i uttrykksformer vektlegges. For eksempel er essays, kronikker, muntlig formidling på fagkonferanser og lignende, sidestilt med tradisjonell akademisk publisering. 12.3 Inkludering av temanettverket i egen virksomhet NAPHA vektlegger i hvilken grad kompetansemiljøet vil inkludere temanettverket i sin øvrige virksomhet. Eksempler på dette kan være inkludering av forskningsressurser, mastergradsprosjekter og fagutviklingsprosjekter. Dette vil representere miljøets egeninnsats i temanettverket. 12.4 Prosjektgjennomføring og milepælsplan. NAPHA ønsker en kort beskrivelse av hvilke arbeidsformer som er hensiktsmessige for å nå målene med temanettverket, jf. punkt 1.2, og produksjonskrav jf. punkt 5.2. I tillegg ønsker vi en milepælsplan som skisserer framdriften i arbeidet. Milepælsplanen skal gi en skjematisk framstilling av arbeidsoppgaver, delmål og tentative tidsfrister. Det legges vekt på at milepælsplanen er realistisk å gjennomføre, er i samsvar med innholdet i oppdraget, og at den gjenspeiler en evne til å komme raskt i gang med arbeidet. 12.5 Beskrivelser av arbeidsprosessen og konkretisering av samarbeidsformene internt i nettverksgruppen. En forutsetning for å lykkes med arbeidet i nettverket er godt samarbeid mellom aktørene. Det ønskes derfor en kort beskrivelse av hvordan samarbeid med kommuner og brukere er tenkt organisert og hvilke roller de ulike personer og miljøer er tiltenkt. Rekruttering av samarbeidende aktører i temanettverket skal skje i samarbeid mellom NAPHA og leverandør. Det er imidlertid en fordel om kompetansemiljøet allerede i tilbudet kan vise til aktuelle deltakere i nettverket. Det legges vekt på beskrivelser av modeller for hvordan brukermiljø, kompetanse- /forskningsmiljø og praksisfelt kan samarbeide om fagutvikling og forskning. 12.6 Budsjett som skisserer bruk av pengene tildelt fra NAPHA Leverandøren skal sette opp et budsjett som må inneholde utgifter per kalenderår fordelt mellom lønn, honorar, reiser, drift og overhead, og vise en total sum på inntil 1,5 MNOK totalt over tre år, kfr pkt 6. Det forutsettes at en del av summen går til avlønning av en koordinator som har ansvaret for fremdrift og er kontaktperson for NAPHA. Det legges vekt på at budsjettet gjenspeiler ambisjonene i milepælsplanen. Hvis kompetanse-/ forskningsmiljøet har lagt til grunn en egeninnsats skal denne synliggjøres i budsjettet (jf. punkt 12.3). 12.7 Vekting NAPHA vil gjennomføre en totalvurdering av tilbudene hvor tildelingskriteriene vektes likt.”
(5)Innen fristen mottok innklagede tre tilbud. Disse var fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse – Erfaringskompetanse.no (heretter kalt klager), UnniK AS og Universitetet i Agder.
(6)Det ble avholdt forhandlinger med samtlige tilbydere 8. juni 2010.
(7)Innklagede sendte 9. juni 2010 e-post til tilbyderne med seks spørsmål som innklagede ”gjerne vil ha utdypet skriftlig”. Klager besvarte innklagedes henvendelse ved brev datert 14. juni 2010.
(8)Klager ble meddelt tildelingsbeslutning i brev 15. juni 2010, hvor det fremgikk at kontrakt ville tildeles Universitetet i Agder (heretter kalt valgte leverandør). Videre fremgikk det at tilbudene hadde fått karakter 1-7 i forhold til tildelingskriteriene. Følgende hitsettes: ”Universitetet i Agder sin søknad er vurdert som best når det gjelder formidlings- og publiseringserfaring (jf 12.2), konkretisering av arbeidsprosess og beskrivelse av samarbeidsformer (jf 12.5), og egeninnsats og budsjett (jf 12.6). Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse er vurdert som best når det gjelder ressurser og kompetanse på temaområdet (jf 12.1), og anses å ha høy formidlings- og publiseringserfaring (jf 12.2), samt solid inkludering av temanettverket i egen virksomhet (jf 12.3). [….] Innholdet i de enkelte tilbudene er vektet slik anbudsgrunnlaget beskriver (jf 12.7). det gir følgende samlet score; Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse – 30, Universitetet i Agder – 34 og UnniK AS – 30.”
(9)Vedlagt anskaffelsesprotokollen var en vurderingsmatrise, med poeng og beskrivelse av tilbudene i forhold til tildelingskriteriene. Følgende fremgikk av evalueringsmatrisen: Agder Unnik Erfaringskompetanse Solid kompetanse på Solid egenkompetanse, koordinator 12.1 Beskrivelse av […] brukerkunnskap; […] og egne ressurser og prosjektgjennomføring, […]. Fra kompetanse på forankret i Praxis Sør, erfaringskompetanse.no. temaområdet HUSK og i instituttenes Kompleterende kompetanse, bred profil og forskning. faglig sammensetning. Også sterke Svarer godt på definisjon av på brukerkompetanse "innenfra". brukerkunnskap. Relavante personer med god forskningsprofil mot brukerkunnskap. Koordinator (etter […]) er ikke spesifisert. Usikkert om faglig profil hos denne. Vurdering: 6 5 7 Har solid publiserings og KBT - gjennom BSB-rapporter, 12.2 Beskrivelse av […] formidlingserfaring - foredrag osv, formidlings- og både akademisk formidling Erfaringskompetanse: bredt fra publiseringserfaring - men også formidling foredrag til video gjennom andre medier. osv, NTNU - forskningsartikler - Brukere representert på alle vitenskapelig nivåer - også på formidling. formidling, Agder - både Både HUSK og institutt for vitenskapelig og praksisnær psykososial helse formidling dokumenterer dette. Samarbeid med Praxis Sør og HUSK beskriver praksisnær formidling Vurdering: 7 4 7 12.3 Inkludering av […] […] […] temanettverk i egen virksomhet Vurdering: 5 4 5 Mangler konkrete milepæler, men 12.4 […] […] beskriver hva som er tenkt Prosjektgjennomføring gjennomført. Litt uklart om skillet og milepælsplan brukermedvirkning/brukerkunnskap. Planen virker noe tilfeldig. Hvorfor starte så sent med kunnskapssammenstilling? Hvorfor så få nettverkssamlinger - særlig i starten. Rekruttering av brukere? Vurdering: 4 7 3 Prosjektgruppa skal fungere To prosesser: 12.5 Beskrivelser av […] som et nettverk. Kunnskapssammenstillinger - går i arbeidsprosessen og Tydelige i sin beskrivelse regi av UiA og NTNU - delvis konkretisering av av samarbeidsprosesser. veiledning, delvis eget samarbeidsformene Redegjør for arbeid. Kunnskapssammenstillingene internt i samarbeidspartnere. skal komme i form av nettverksgruppen. Argumenterer for å holde oppsummeringer av kjent kunnskap. nettverket mest mulig KBT og lokalt. Usikkerhet om Erfaringskompetanse.no skal bidra samarbeid med inn i kunnskapssammenstillingene Erfaringskompetanse, med sin kunnskap. hvordan håndtere dette Praksisdokumentasjon - iterativ prosess - work shops - prosjekter - dokumentasjon. Hvor er veiledning? Hvem skal dokumentere? Lite utdyping av formidling. Krevende oppgave å få til på en god måte. Realisme? Vurdering: 6 6 4 12.2 Budsjett som […] […] […] skisserer bruk av pengene tildelt fra NAPHA Vurdering: 6 4 4 SUM 34 30 30
(10)Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser ved brev datert 25. juni 2010.
(11)Innklagede besvarte klagen til klagenemnda i brev til klager datert 29. juni 2010, med kopi til klagenemnda, hvor det fremgikk at klagen ikke kunne tas til følge. Videre tolket innklagede klagen som en anmodning om utfyllende begrunnelse, og gav dermed en nærmere redegjørelse evalueringen av klagers tilbud, samt poenggivning i forhold til valgte leverandør.
(12)Innklagede sendte 7. juli 2010 e-post til klagenemndas sekretariat hvor det ble opplyst at kontrakt ville inngås. Videre ble det opplyst at innklagede hadde besvart klagen, under henvisning til brevet datert 29. juni 2010.
(13)Klagenemndas sekretariat påla innklagede å inngi tilsvar med relevant dokumentasjon i e-post datert 7. juli 2010. Innklagede innga dette i brev av 13. august 2010.
Anførsler
Klagers anførsler
(14)Klager anfører at det foreligger feil ved innklagedes kontraktstildeling. Det er foretatt en urimelig vurdering av klagers tilbud. For det første er det ikke riktig å anse klager svakere enn konkurrenten vedrørende publiseringserfaring, da klager samarbeider med underleverandører fra både Universitetet i Agder og NTNU med bred publiseringserfaring. Det er påfallende at ulike avdelinger ved Universitetet i Agder blir vektet ulikt i rollen som henholdsvis konkurrent og samarbeidspartner i tilbudet. I tillegg til dette har også KTB Midt–Norge som brukerstyrt senter stor publiseringserfaring fra brukerstyrte evalueringer. I anbudsdokumentene blir det i punkt 12.2 vist til ulike formidlingsmetoder som legger føringer på hvordan dette skal gjøres, og klager opplever dette som en forutsetning for driften i prosjektet som ikke nødvendiggjør større detaljering. Sammen med punkt 1.5 i anbudsdokumentene hvor NAPHA sitter i styringsgruppen, vil styringen av driften tilsi at det ikke kan bli betydelig skille mellom anbyderne i faktisk produksjon og drift av prosjektet.
(15)Klager anfører videre at detaljeringsgrad ved evaluering av milepæler og prosjektgjennomføring blir urimelig vektlagt. I anbudsdokumentene punkt 5 blir det vektlagt at ”NAPHA forventer at sentrale arbeidsformer vil være arbeidsmøter, idédugnader, nettverksseminarer og milepælsamlinger”. Dette er en detaljering som i stor grad bestemmer arbeidsprosessene, og det vil da i praksis ikke være særlige skiller mellom tilbyderne på dette punktet. Klager ser ingen åpenbar grunn til at dette skal tillegges stor grad av ulik vekting mellom tilbyderne.
(16)Videre anfører klager at klagers tilbud er sterkest på punktet for brukernes medvirkning. Temanettverket for brukerkunnskap krever stor grad av kunnskap om og samarbeid med brukermiljøer. Klager mener det blir urimelig at klagers kompetanse, som blir vurdert som best av innklagede, ikke blir tillagt overordnet vekt i valg av leverandør.
Innklagedes anførsler
(17)Innklagede bestrider klagers påstander og anfører at klagen må avvises, subsidiært at klagen ikke tas til følge. Innklagede viser for det første til at det ikke medfører riktighet at klagers tilbud er vurdert svakere enn valgte leverandør når det gjelder formidlings- og publiseringserfaring, da begge tilbudene har oppnådd 7 poeng i evalueringen. Uansett anser innklagede at evalueringen av tildelingskriteriene ligger innenfor oppdragsgivers skjønnsutøvelse. Det er ikke anført fra klager at evalueringen bygger på feil faktum. Innklagede har foretatt en evaluering av tilbudene basert på de annonserte tildelingskriteriene, og alle tilbudene er vurdert etter samme poengskala og i forhold til samtlige tildelingskriterier. Selve rangeringen av tilbudene ut fra en faglig vurdering må anses å ligge innenfor oppdragsgivers frie skjønn.
(18)Innklagede bestrider videre at detaljeringsgrad av milepæler og prosjektgjennomføring er blitt urimelig vektlagt i evalueringen, og viser til at oppdragsgiver innenfor rammen av tildelingskriteriene kan uttøve skjønn. Tildelingskriteriet har lik vekt som de øvrige kriteriene, som ble kunngjort i konkurransegrunnlaget. Videre fremgår det også av konkurransegrunnlaget at det i tillegg til en kort beskrivelse av arbeidsformer var ønsket en milepælsplan. Innklagede kan etter dette ikke se at det var uforutsigbart at tilbudene ville bli evaluert på kvaliteten på de tilbudte milepælsplanene. Kriteriet er utformet slik at det er objektivt, forretningsmessig og ikke-diskriminerende, og er anvendt på en ensartet måte. Den faglige vurderingen må da antas å ligge innenfor oppdragsgivers frie skjønn. Klager har fått 3 poeng på dette punktet, som begrunnes med at milepælene mangler, og det er liten grad av sammenheng mellom det som er skissert i tilbudet og fremdriftsplanen, samt uklarhet rundt rekruttering av brukere inn i nettverket.
(19)Innklagede bestrider at det er urimelig at klagers kompetanse ikke har blitt tillagt overordnet vekt i valg av leverandør. Klagers anførsel berører særlig tildelingskriteriene punkt 12.1 ”Beskrivelse av egne ressurser og kompetanse på temaområdet”, og punkt 12.5 ”Beskrivelse av arbeidsprosessen og konkretisering av samarbeidsformene internt i nettverksgruppen”. Begge disse tildelingskriteriene er kunngjort i konkurransegrunnlaget, og er oppgitt å ha lik vekt. Klager har fått full uttelling på tildelingskriterium 12.1, mens valgte leverandør fikk 6 poeng. På tildelingskriterium 12.5 har klager fått noe trekk for manglende konkretisering av den nærmere gjennomføring, og scorer dermed 4 poeng. Valgte leverandør har tilbudt en modell som skisserer en tettere deltakelse også fra praksisfeltet/kommunene, og har fått 6 poeng. Evalueringen er basert på de angitte tildelingskriteriene, uten at det er tatt i betraktning andre forhold som ikke er relevant Sekretariatets vurdering:
(20)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om Klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er også rettidig. Anskaffelsen gjelder etablering og drift av Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap som er en uprioritert tjenesteanskaffelse i kategori 25. Innklagede har i tilsvar for klagenemnda opplyst at innklagede er en avdeling i NTNU Samfunnsforskning AS, som eies hundre prosent av NTNU. Innklagede må derfor anses som et offentligrettslig organ underlagt Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter. Anskaffelsens verdi er i kunngjøringens punkt II.2.1 estimert til kroner 1 500 000. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser følger anskaffelsen etter sin opplyste art og verdi forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr 402 del I og del II, jf. forskriftens §§ 2-1 (2) og 2-2 (1). Innklagedes tildelingsevaluering av klagers tilbud
(21)Klager har anført flere grunner for at innklagede har foretatt en urimelig vurdering av klagers tilbud og dermed etter klagers oppfatning foretatt feil ved kontraktstildelingen.
(22)Klager har for det første anført at det ikke er riktig at klager anses svakere enn valgte leverandør på tildelingskriteriet 12.2. ”Beskrivelse av formidlings- og publiseringserfaring”..
(23)Oppdragsgiver har ved tildelingsevalueringen, herunder også ved poenggivningen av de innkomne tilbudene, et relativt vidt innkjøpsfaglig skjønn, som i begrenset grad kan overprøves rettslig, jf. klagenemndas praksis i saker 2010/59 premiss (61), 2010/32 premiss (21), 2009/249 premiss (22) og 2009/241 premiss (22). Klagenemnda kan imidlertid prøve om oppdragsgiver ved skjønnsutøvelsen har lagt feil faktum til grunn eller utøvd et usaklig, sterkt urimelig eller vilkårlig skjønn. Videre følger det av kravet til forutberegnelighet i loven § 5 at poengsettingen må sikre at relevante forskjeller mellom tilbudene gjenspeiles i de poengene som gis, jf. klagenemndas sak 2009/249 premiss (21).
(24)Klager ble i brev datert 15. juni 2010 meddelt tildelingsbeslutning, hvor det fremgikk at valgte leverandørs tilbud var ”vurdert best når det gjelder formidlings- og publiseringserfaring (jf 12.2.)”. I evalueringsmatrisen som var vedlagt anskaffelsesprotokoll fremgår det imidlertid at både klager og valgte leverandør har fått 7 poeng ved evalueringen av tildelingskriterium 12.2. Klagenemndas sekretariat legger da til grunn at det må være det som fremgår av selve evalueringsmatrisen som må være det riktige, slik innklagede også har bekreftet i sitt tilsvar til klagenemnda. Det er forståelig at klager her har oppfattet det slik at selskapet er vurdert dårligere enn valgte leverandør, som følge av den opplysningen innklagede ga i brevet av 15. juni 2010. Dette kan imidlertid ikke endre det faktum at det her må kunne legges til grunn at klager og valgte leverandør er vurdert likt på dette punkt. Klagers anførsel kan følgelig ikke føre frem.
(25)Videre har klager anført at klagers detaljeringsgrad av milepæler og prosjektgjennomføring i tilbudet er urimelig vektlagt, da det i praksis ikke vil være særlige skiller mellom tilbyderne på dette punktet.
(26)Når det først gjelder den konkrete vektingen av tildelingskriterium 12.4 ”Prosjektgjennomføring og milepælsplan”, viser sekretariatet til at det klart fremgår av konkurransegrunnlagets punkt 12.7. at samtlige tildelingskriterier skulle vektes likt ved evalueringen. Dette innebærer at innklagede her hadde plikt til å forholde seg til dette i tilbudsevalueringen, og således helt korrekt har gitt dette tildelingskriteriet samme vekt som de øvrige.
(27)Vedrørende den konkrete evalueringen av klagers tilbud under tildelingskriterium 12.4. fremgår følgende av evalueringsmatrisen: ”Mangler konkrete milepæler, men beskriver hva som er tenkt gjennomført. Litt uklart om skillet brukermedvirkning/brukerkunnskap. Planen virker noe tilfeldig. Hvorfor starte så sent med kunnskapssammenstilling? Hvorfor så få nettverkssamlinger - særlig i starten. Rekruttering av brukere?”
(28)Basert på dette oppnådde klagers tilbud 3 poeng. I konkurransegrunnlaget punkt 12.4. ”Prosjektgjennomføring og milepælsplan” fremgikk det blant annet at innklagede her ønsket: ”en kort beskrivelse av hvilke arbeidsformer som er hensiktsmessige for å nå målene med temanettverket”, samt at ”Det legges vekt på at milepælsplanen er realistisk å gjennomføre, er i samsvar med innholdet i oppdraget, og at den gjenspeiler en evne til å komme raskt i gang med arbeidet.” Sekretariatet kan ut fra dette ikke se at innklagedes skjønnsutøvelse på dette punktet fremstår som usaklig, vilkårlig, grovt urimelig eller på annen måte i strid med de grunnleggende prinsippene i regelverket. Klagers anførsel kan dermed ikke føre frem.
(29)Videre har klager anført at klagers tilbud er sterkest på brukernes medvirkning, og at det er urimelig at dette ikke blir tillagt overordnet vekt ved innklagedes valg av leverandør.
(30)Innklagede har opplyst at relevante tildelingskriterier for dette punktet særlig er punkt 12.1 ”Beskrivelse av egne ressurser og kompetanse på temaområdet”, og punkt 12.5 ”Beskrivelser av arbeidsprosessen og konkretisering av samarbeidsformene internt i nettverksgruppen”. Klager har ikke bestridt dette. I evalueringsmatrisen har klager fått full uttelling med 7 poeng under tildelingskriterium 12.1. Under tildelingskriterium 12.5 har klager fått 4 poeng.
(31)Sekretariatet bemerker at vektingen av tildelingskriteriene er i samsvar med hva som ble angitt i konkurransegrunnlaget under punkt 12.7, herunder at samtlige tildelingskriterier skulle ha lik vekt. Klagers anførsel om at klagers kompetanse burde blitt tillagt overordnet vekt ved valg av leverandør kan dermed klart ikke føre frem.
(32)Vedrørende den konkrete evalueringen av klagers tilbud fremgikk det følgende av evalueringsmatrisen under punkt 12.5: ”Hvem skal dokumentere? Lite utdyping av formidling. Krevende oppgave å få til på en god måte. Realisme?”. Innklagede har også vist til at klager fikk trekk på tildelingskriterium 12.5 på grunn av manglende konkretisering av den nærmere gjennomføring. Sekretariatet kan ikke se at denne vurderingen fremstår som usaklig, vilkårlig, grovt urimelig eller for øvrig bygd på feil faktum eller på annen måte i strid med de grunnleggende prinsippene i regelverket. Klagers anførsel kan dermed ikke føre frem. Ettersom sekretariatet har funnet at klagen klart ikke kan føre fram, avvises den som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndsforskriften § 9. Med vennlig hilsen Linn Håland Vetaas førstekonsulent Mottakere: Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
Refererte rettskilder
- LOA 1999 § 5 — Grunnleggende prinsipper, herunder forutberegnelighet; poengsettingen må gjenspeile relevante forskjeller mellom tilbudene
- FOA 2006 § 2-1 — Virkeområde; innklagede som offentligrettslig organ underlagt regelverket
- FOA 2006 § 2-2 — Terskelverdi; anskaffelsen følger del I og del II som uprioritert tjenesteanskaffelse
- FOR-2002-11-15-1288 § 6 — Saklig klageinteresse; klager som deltaker i konkurransen anses å ha klageinteresse
- FOR-2002-11-15-1288 § 9 — Sekretariatets adgang til å avvise klage som uhensiktsmessig for behandling når den klart ikke kan føre frem
- KOFA 2010/59 — Oppdragsgivers vide innkjøpsfaglige skjønn ved tildelingsevaluering, begrenset rettslig overprøving
- KOFA 2010/32 — Oppdragsgivers vide innkjøpsfaglige skjønn ved tildelingsevaluering
- KOFA 2009/249 — Skjønnsmargin ved poenggivning; poengsettingen må gjenspeile relevante forskjeller
- KOFA 2009/241 — Oppdragsgivers vide innkjøpsfaglige skjønn ved tildelingsevaluering