Ved behandling av saker etter lova her eller i andre tilfelle der det blir gitt tilgang til informasjon, er det ikkje høve til noka slags forskjellsbehandling mellom samanliknbare tilfelle eller til å avtale at nokon skal ha einerett på tilgang til informasjon . At ein førespurnad er sett fram av ei offentleg eller offentleg tilknytt verksemd, gir ikkje høve til forskjellsbehandling når formålet med førespurnaden ikkje har samanheng med dei offentlege gjeremåla til verksemda.
Forbodet i første ledd er ikkje til hinder for at det kan gjerast avtalar om einerett dersom det er nødvendig for å levere ei teneste i ålmenta si interesse . Det skal gjerast ei ny vurdering av grunngivinga for å gjere slike avtalar kvart tredje år. Avtalar om einerett som blir gjorde i medhald av leddet her, skal vere offentlege. Det kan ikkje gjerast avtalar om einerett til tilgang til informasjon som ålmenta etter føresegner i lov eller forskrift har eit rettskrav på å få innsyn i.
Dersom ikkje anna blir fastsett av Kongen i forskrift, gjeld føresegnene i paragrafen her berre for verksemder som er omfatta av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF som endra ved direktiv 2013/37/EU ) om vidarebruk av informasjon frå offentleg sektor.
Paragrafkommentar
§ 6 skal sikre likebehandling når offentlige organer og andre omfattet av bestemmelsen gir tilgang til informasjon. Første ledd inneholder to hovedregler: Sammenlignbare tilfeller skal ikke forskjellsbehandles, og det kan ikke avtales at noen skal ha einerett til tilgang til informasjon.
Forbudet gjelder både ved behandling av saker etter offentleglova og i andre situasjoner der det faktisk gis tilgang til informasjon. Det omfatter derfor mer enn selve ja- eller nei-avgjørelsen i en innsynssak. Også vilkår, format, leveringsmåte, prioritering og annen praktisk tilrettelegging må håndteres likt i sammenlignbare tilfeller (JDLOV-id718055). Bestemmelsen kan også få betydning for hvordan praktiske og tekniske tilgangsordninger innrettes. Generelle begrensninger kan være saklige, men de må ikke føre til usaklig forskjellsbehandling (JDLOV-id2572870).
Nøkkelvilkåret er at tilfellene må være sammenlignbare. Ulik tilgang er ikke nødvendigvis ulovlig forskjellsbehandling dersom forespørslene bygger på ulike rettsgrunnlag, har ulike formål eller er underlagt ulike materielle vilkår (JDLOV-id630124).
Andre punktum i første ledd presiserer at en offentlig eller offentlig tilknyttet virksomhet ikke kan få særbehandling bare på grunn av sin status, når formålet med forespørselen ikke har sammenheng med virksomhetens offentlige gjøremål.
Andre ledd åpner for einerettsavtaler bare når det er nødvendig for å levere en tjeneste i allmennhetens interesse. Slike avtaler skal vurderes på nytt hvert tredje år og være offentlige. Det kan ikke avtales einerett til informasjon som allmennheten har et rettskrav på innsyn i. Tredje ledd avgrenser virkeområdet til virksomheter omfattet av det aktuelle EØS-regelverket, med mindre Kongen fastsetter noe annet i forskrift.
Paragrafkommentar
§ 6 skal sikre likebehandling når offentlige organer og andre omfattet av bestemmelsen gir tilgang til informasjon. Første ledd inneholder to hovedregler: Sammenlignbare tilfeller skal ikke forskjellsbehandles, og det kan ikke avtales at noen skal ha einerett til tilgang til informasjon.
Forbudet gjelder både ved behandling av saker etter offentleglova og i andre situasjoner der det faktisk gis tilgang til informasjon. Det omfatter derfor mer enn selve ja- eller nei-avgjørelsen i en innsynssak. Også vilkår, format, leveringsmåte, prioritering og annen praktisk tilrettelegging må håndteres likt i sammenlignbare tilfeller (JDLOV-id718055). Bestemmelsen kan også få betydning for hvordan praktiske og tekniske tilgangsordninger innrettes. Generelle begrensninger kan være saklige, men de må ikke føre til usaklig forskjellsbehandling (JDLOV-id2572870).
Nøkkelvilkåret er at tilfellene må være sammenlignbare. Ulik tilgang er ikke nødvendigvis ulovlig forskjellsbehandling dersom forespørslene bygger på ulike rettsgrunnlag, har ulike formål eller er underlagt ulike materielle vilkår (JDLOV-id630124).
Andre punktum i første ledd presiserer at en offentlig eller offentlig tilknyttet virksomhet ikke kan få særbehandling bare på grunn av sin status, når formålet med forespørselen ikke har sammenheng med virksomhetens offentlige gjøremål.
Andre ledd åpner for einerettsavtaler bare når det er nødvendig for å levere en tjeneste i allmennhetens interesse. Slike avtaler skal vurderes på nytt hvert tredje år og være offentlige. Det kan ikke avtales einerett til informasjon som allmennheten har et rettskrav på innsyn i. Tredje ledd avgrenser virkeområdet til virksomheter omfattet av det aktuelle EØS-regelverket, med mindre Kongen fastsetter noe annet i forskrift.