Note 1: Virkeområde – aksessorisk kobling til §§ 5b til 5m
Virkeområde – aksessorisk kobling til §§ 5b til 5m
Henvisningen til §§ 5b til 5m avgrenser bestemmelsens rekkevidde. § 5p har ikke et selvstendig virkeområde, men er aksessorisk: sanksjonsplikten følger av at kontraktsvilkår om samfunnshensyn etter disse bestemmelsene er tatt inn i kontrakten.
Sanksjonsplikten utløses i to typetilfeller. For det første gjelder den der oppdragsgiver er rettslig forpliktet til å stille kontraktsvilkår, for eksempel ved lovpålagte krav om lønns- og arbeidsvilkår, betaling via bank eller bruk av lærlinger. For det andre gjelder den der oppdragsgiver frivillig har valgt å innta kontraktsvilkår, typisk der §§ 5b til 5m gir en «kan»-adgang. Denne todelingen fremgår direkte av ordlyden «skal, eller har valgt å».
Konsekvensen er at oppdragsgiver som først benytter kontraktsvilkår om samfunnshensyn etter §§ 5b til 5m, ikke kan unnlate å innta sanksjoner for brudd. Sanksjonskravet er obligatorisk i begge tilfeller.
Avgrensningen innebærer samtidig at kontraktsvilkår som oppdragsgiver stiller på annet grunnlag – for eksempel rene kommersielle vilkår eller vilkår hjemlet utenfor §§ 5b til 5m – faller utenfor § 5p. For slike vilkår gjelder alminnelige kontraktsrettslige regler om misligholdsbeføyelser, ikke den lovfestede sanksjonsplikten.
DFØs veileder til bestemmelsen bygger på samme forståelse og konkretiserer de to kategoriene med eksempler på henholdsvis pliktige og valgfrie kontraktsvilkår.
Relaterte rettskilder
- Lov 6. mars 2026 nr. 8 om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) - Nærings- og fiskeridepartementet - 2026-03-06
- DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 18.1 Innledning - DFØ - 2026-05-21
- DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 18.2 Virkeområde - DFØ - 2026-05-21
Note 2: Kravet om «egnede sanksjoner»
Kravet om «egnede sanksjoner»
Bestemmelsen krever at kontrakten inneholder «egnede sanksjoner» for brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn. Kravet har to hovedelementer: et kvalitativt egnethetskrav til sanksjonenes utforming, og en kobling til bruddsvurdering som forutsetter konkret vurdering i kontraktsoppfølgingen.
Egnethetskravet
Ordlyden «egnede» innebærer at det ikke er tilstrekkelig å innta en hvilken som helst sanksjonsklausul. Etter forarbeidene (Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1 og 12.4) og DFØs veiledning skal sanksjonene oppfylle fire elementer: de skal ha reell påvirkningseffekt – det vil si faktisk motivere leverandøren til etterlevelse – stå i forhold til kontraktsbruddets alvorlighet, være nødvendige for å sikre overholdelse, og ivareta en rimelig balanse mellom partene.
Egnethetskravet har dermed en dobbelt avgrensning: Rent symbolske sanksjoner uten reell styringseffekt oppfyller ikke kravet, men heller ikke urimelig tyngende eller ubalanserte klausuler. Sanksjonene bør dessuten utformes klart og presist, slik at det er tydelig for leverandøren hva som kan iverksettes ved brudd. Klarhet har betydning både for kontraktsrettslig håndhevbarhet og for konkurransen, ettersom uklare eller uforholdsmessige sanksjonsklausuler kan føre til at leverandører avstår fra å delta eller priser inn risikoen.
Bruddsvurdering
Uttrykket «brudd på kontraktsvilkårene» innebærer ikke at ethvert registrert avvik automatisk utløser sanksjoner. Forarbeidene forutsetter en toleddet vurdering: Oppdragsgiver må først ta stilling til om det foreligger et avvik fra det aktuelle kontraktsvilkåret, og deretter vurdere om avviket innebærer et mislighold som kan sanksjoneres. Bestemmelsen krever altså en konkret bruddsvurdering, ikke en mekanisk reaksjonsplikt.
Oppdragsgiver har etter forarbeidene et «relativt vidt skjønn» ved valg og bruk av misligholdsbeføyelser, begrenset av at kontraktens økonomiske balanse ikke kan endres vesentlig. Manglende oppfølging og håndheving av kontraktsvilkår kan etter omstendighetene utgjøre en vesentlig endring av kontrakten og dermed en ulovlig direkte anskaffelse.
Leverandør og underleverandør
Bestemmelsen krever at sanksjonene dekker brudd begått av både leverandøren og underleverandører. Oppdragsgiver må derfor utforme sanksjonsklausulene slik at de også fanger opp kontraktsbrudd som skyldes forhold i leverandørkjeden. Dette speiler tilnærmingen i flere av bestemmelsene i §§ 5b til 5m, som stiller krav som gjelder i hele leverandørkjeden.
Det understrekes at de sentrale rettssetningene om egnethetskravets innhold og den toleddete bruddsvurderingen i hovedsak bygger på DFØs veiledere, som har begrenset selvstendig rettskildevekt, men som gjennomgående refererer til forarbeidene i Prop. 147 L (2024–2025). Den nærmere konkretiseringen av de fire elementene i egnethetsvurderingen er i hovedsak veilederens systematisering av proposisjonens føringer.
Relaterte rettskilder
- DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 18.4 Vurdering av mislighold og oppfølging - DFØ - 2026-05-21
- Prop. 147 L (2024-2025) - Prop. 147 L (2024-2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) - Nærings- og fiskeridepartementet - 2025-05-15
- DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 18.3 Kravet til egnede sanksjoner - DFØ - 2026-05-21
- Case C-187/16 - EU C-187/16 - EU-domstolen - 2018-03-20
Paragrafkommentar
Kommentar til anskaffelsesloven § 5p - Krav om sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn
Bestemmelsen pålegger oppdragsgiver å ta inn egnede sanksjoner i kontrakten for brudd på kontraktsvilkår som ivaretar samfunnshensyn etter §§ 5b til 5m. Plikten er ny og trer i kraft 1. juli 2026, innført ved lov 6. mars 2026 nr. 8.
§ 5p har ikke et selvstendig saklig virkeområde, men er aksessorisk til bestemmelsene om kontraktsvilkår for samfunnshensyn i §§ 5b til 5m. Sanksjonsplikten utløses i to tilfeller: der oppdragsgiver er rettslig forpliktet til å stille kontraktsvilkår etter disse bestemmelsene, og der oppdragsgiver frivillig har valgt å gjøre det. I begge tilfeller følger sanksjonsplikten automatisk av at kontraktsvilkår om samfunnshensyn er inntatt.
Bestemmelsen stiller to sentrale krav. For det første må sanksjonene være «egnede», noe som innebærer kvalitative krav til utforming – sanksjonene må ha reell styringseffekt og stå i et rimelig forhold til kontraktsbruddets karakter. For det andre må sanksjonene knyttes til brudd begått av både leverandøren og underleverandører, noe som utvider ansvarsrekkevidden i leverandørkjeden.
§ 5p er en selvstendig lovbestemmelse som ikke delegerer detaljene til forskrift. Nærmere om de enkelte kontraktsvilkårene som utløser sanksjonsplikten, se kommentarene til §§ 5b til 5m. For praktisk veiledning om sanksjonstyper og kontraktsoppfølging, se temaet om kontraktsvilkår.
Klar for publisering 2026-06-22. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (loa_full_opus46_klar_2026-06-22_anchorfix).