Bestemmelsen stiller krav til at sanksjonene skal være egnede. Med dette menes at sanksjonene skal påvirke leverandøren til å oppfylle kontraktsforpliktelsene. Sanksjonene skal stå i forhold til kontraktsbruddets alvorlighet, og være nødvendige for å sikre overholdelse av kontrakten. Sanksjonene må også ivareta en rimelig balanse mellom partene.
Bestemmelsen stiller krav til at sanksjonene skal være egnede . Med dette menes at sanksjonene skal påvirke leverandøren til å oppfylle kontraktsforpliktelsene. Sanksjonene skal stå i forhold til kontraktsbruddets alvorlighet, og være nødvendige for å sikre overholdelse av kontrakten.8 Sanksjonene må også ivareta en rimelig balanse mellom partene.9
Sanksjonene bør utarbeides på en tilstrekkelig klar og presis måte, slik at det er tydelig hvilke sanksjoner som kan iverksettes ved brudd på kontraktens bestemmelser. Uklare eller uforholdsmessige sanksjoner kan gjøre det vanskelig for leverandøren å vurdere risiko knyttet til kontrakten, og kan derfor påvirke konkurranseforholdene - for eksempel ved at leverandøren velger å ikke levere tilbud eller priser inn en høy risiko. 10
Videre bør oppdragsgiver tilpasse sanksjonene slik at disse står i sammenheng med øvrige bestemmelser i kontrakten, samfunnshensynets art og anskaffelsen for øvrig. 11
Anskaffelsesloven angir ikke hvilke typer sanksjoner oppdragsgiver bør velge. Oppdragsgiver må foreta en konkret vurdering av hvilke sanksjoner som er egnet til å sikre etterlevelse av de aktuelle kontraktsvilkårene.
Aktuelle sanksjoner kan for eksempel være:
retting
tilbakehold
avkortning av vederlag
dagbot
heving
For å sikre etterlevelse av krav til lønns- og arbeidsvilkår i en kontrakt, kan det være hensiktsmessig å kreve at eventuelle brudd først rettes. Oppdragsgiver kan også forbeholde seg rett til å holde tilbake et beløp som tilsvarer ca. to ganger av innsparingen for leverandøren. Retten til å holde tilbake vederlag opphører straks retting er dokumentert. Oppdragsgiver bør også sikre seg mulighet til å heve kontrakten ved vesentlige mislighold av forpliktelsen. Oppdragsgiver bør også sikre at kontrakten inneholder sanksjonsmekanismer, for eksempel dagbøter, som kan gjøres gjeldende dersom leverandøren ikke overholder krav til dokumentasjon knyttet til lønns- og arbeidsvilkår.
Fulltekst
Bestemmelsen stiller krav til at sanksjonene skal være egnede . Med dette menes at sanksjonene skal påvirke leverandøren til å oppfylle kontraktsforpliktelsene. Sanksjonene skal stå i forhold til kontraktsbruddets alvorlighet, og være nødvendige for å sikre overholdelse av kontrakten.8 Sanksjonene må også ivareta en rimelig balanse mellom partene.9
Sanksjonene bør utarbeides på en tilstrekkelig klar og presis måte, slik at det er tydelig hvilke sanksjoner som kan iverksettes ved brudd på kontraktens bestemmelser. Uklare eller uforholdsmessige sanksjoner kan gjøre det vanskelig for leverandøren å vurdere risiko knyttet til kontrakten, og kan derfor påvirke konkurranseforholdene - for eksempel ved at leverandøren velger å ikke levere tilbud eller priser inn en høy risiko. 10
Videre bør oppdragsgiver tilpasse sanksjonene slik at disse står i sammenheng med øvrige bestemmelser i kontrakten, samfunnshensynets art og anskaffelsen for øvrig. 11
Anskaffelsesloven angir ikke hvilke typer sanksjoner oppdragsgiver bør velge. Oppdragsgiver må foreta en konkret vurdering av hvilke sanksjoner som er egnet til å sikre etterlevelse av de aktuelle kontraktsvilkårene.
Aktuelle sanksjoner kan for eksempel være:
retting
tilbakehold
avkortning av vederlag
dagbot
heving
For å sikre etterlevelse av krav til lønns- og arbeidsvilkår i en kontrakt, kan det være hensiktsmessig å kreve at eventuelle brudd først rettes. Oppdragsgiver kan også forbeholde seg rett til å holde tilbake et beløp som tilsvarer ca. to ganger av innsparingen for leverandøren. Retten til å holde tilbake vederlag opphører straks retting er dokumentert. Oppdragsgiver bør også sikre seg mulighet til å heve kontrakten ved vesentlige mislighold av forpliktelsen. Oppdragsgiver bør også sikre at kontrakten inneholder sanksjonsmekanismer, for eksempel dagbøter, som kan gjøres gjeldende dersom leverandøren ikke overholder krav til dokumentasjon knyttet til lønns- og arbeidsvilkår.