Noter
Note 1: Risikovilkåret – terskel og vurderingsmetode Risikovilkåret – terskel og vurderingsmetode
Uttrykket «risiko for brudd» oppstiller et terskelvilkår som avgrenser når oppfordringen i § 5m aktualiseres. Det kreves ikke at brudd er påvist eller sannsynliggjort med overvekt, men det må foreligge en reell risiko knyttet til den konkrete anskaffelsen. Ifølge forarbeidene må risikoen være «mer enn en teoretisk risiko», men det kreves ikke at den er «høy», jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 15.1 og punkt 10.4.4 slik disse er gjengitt i DFØs veileder.
Terskelen ligger dermed mellom to ytterpunkter: Bestemmelsen utløses ikke av en helt abstrakt mulighet for brudd, men heller ikke først når faren er særlig stor eller dokumentert med høy grad av sikkerhet. Risikovilkåret er ment å fange opp anskaffelser der kontraktsgjenstanden, leverandørkjeden eller markedsforholdene gir et forsvarlig grunnlag for å anta at brudd kan oppstå.
Vurderingen skal være konkret og fremoverskuende. Oppdragsgiver kan ikke nøye seg med en generell kategorisering på bransje- eller landnivå, men må knytte risikovurderingen til den aktuelle kontrakten. DFØs høyrisikoliste og annet veiledningsmateriell kan brukes som hjelpemidler, men det er oppdragsgiver som har det endelige ansvaret for vurderingen.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 15.5 Nærmere om risikovurderingen - DFØ - 2026-05-21 Note 2: Begrepene «grunnleggende menneskerettigheter» og «anstendige arbeidsforhold» Begrepene «grunnleggende menneskerettigheter» og «anstendige arbeidsforhold»
Begrepene er ikke definert i § 5m, men forarbeidene knytter dem til åpenhetslovens begrepsapparat, jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2 og punkt 15.1.
Grunnleggende menneskerettigheter skal forstås slik begrepet er definert i åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav b. Kjernen er de internasjonalt anerkjente rettighetene som følger av FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet. Begrepet er ikke uttømmende avgrenset til disse konvensjonene: Andre menneskerettighetskonvensjoner kan omfattes dersom oppdragsgiver vurderer at konvensjonen er relevant for virksomheten eller anskaffelsen, jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.2 jf. Prop. 150 L (2020–2021) punkt 7.2.3.1 slik gjengitt i DFØs veileder. Internasjonal humanitærrett faller derimot ikke uten videre inn under begrepet.
Anstendige arbeidsforhold skal forstås slik begrepet er definert i åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav c. Det omfatter arbeid som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gir en «lønn å leve av» – det vil si lønn som gjør det mulig for arbeidstakere å forsørge seg selv og sine familier. Begrepet er videre enn tradisjonelle arbeidsrettslige minimumsvilkår.
De to begrepene henger nært sammen. Uanstendige arbeidsforhold vil ofte være den konkrete formen menneskerettsrisikoen tar i arbeidslivet, for eksempel tvangsarbeid, barnearbeid, diskriminering eller manglende fagforeningsrettigheter. Bestemmelsen retter seg mot risiko i hele leverandørkjeden, også i tredjeland. Den utfyller dermed § 5e om lønns- og arbeidsvilkår, som bare gjelder for tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter som utføres i Norge.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 15.3.2 Anstendige arbeidsforhold - DFØ - 2026-05-21 DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 15.3.1 Grunnleggende menneskerettigheter - DFØ - 2026-05-21 Note 3: Oppfordringsregel – «bør» og rettslig funksjon Oppfordringsregel – «bør» og rettslig funksjon
Ordlyden «bør» markerer at § 5m ikke er utformet som en pliktregel. DFØs veileder legger uttrykkelig til grunn at bestemmelsen gir en oppfordring til å stille krav eller kriterier når det foreligger risiko, men at den ikke innebærer noen plikt i det enkelte tilfellet. Departementet har bevisst valgt denne reguleringsformen og har lagt til grunn at det er behov for nærmere utredning før det eventuelt innføres obligatoriske krav, jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.1 og 10.4.4.
Den rettslige konsekvensen er at unnlatelse av å stille krav eller kriterier i en bestemt anskaffelse ikke i seg selv utgjør brudd på § 5m. Bestemmelsen etablerer ingen rettsnorm som kan håndheves isolert gjennom klage- eller tilsynsmekanismer.
§ 5m er likevel ikke uten rettslig funksjon. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 5a, som pålegger oppdragsgiver å ha anskaffelsesstrategi og egnede rutiner – herunder for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. § 5m konkretiserer hvordan slike hensyn bør følges opp der risiko er identifisert: gjennom krav eller kriterier i den konkrete konkurransen.
Uttrykket «krav eller kriterier» angir ikke ett bestemt anskaffelsesrettslig instrument. DFØs veileder angir fire alternativer: krav i kravspesifikasjonen, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktsvilkår. Oppdragsgiver velger det virkemiddelet som er mest effektivt for den aktuelle anskaffelsen. Valget er imidlertid ikke fritt fra alminnelige anskaffelsesrettslige rammer. Det enkelte virkemiddelet må være lovlig i den rollen det får i konkurransen, herunder oppfylle kravene til tilknytning til leveransen og forholdsmessighet etter anskaffelsesforskriftens regler.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 15.2 Oppfordring til å stille krav og kriterier - DFØ - 2026-05-21 DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 15.4 Oppdragsgivers vurdering - DFØ - 2026-05-21 Note 4: Formålet – «motvirke at slike brudd oppstår» Formålet – «motvirke at slike brudd oppstår»
Uttrykket «motvirke at slike brudd oppstår» angir hva kravene eller kriteriene skal være innrettet mot. Formuleringen reiser spørsmål om bestemmelsen krever at tiltakene faktisk forhindrer brudd, eller om det er tilstrekkelig at de er egnet til å redusere risikoen.
DFØs veileder legger til grunn at bestemmelsen oppstiller et formåls- og innretningskrav, ikke et krav om dokumentert faktisk effekt. Krav eller kriterier skal ha som formål å «forebygge, hindre eller redusere risikoen» for brudd. Det kreves ikke at oppdragsgiver dokumenterer at krav eller kriterier faktisk har motvirket brudd, jf. Prop. 147 L (2024–2025) punkt 10.4.3 og punkt 15.1.
Det avgjørende er om kravet eller kriteriet – vurdert på forhånd og i lys av den identifiserte risikoen – er saklig rettet inn mot å redusere faren for at brudd oppstår. Vurderingstemaet er om tiltaket har en reell forebyggende funksjon sett opp mot den aktuelle risikoen, ikke om oppdragsgiver i etterkant kan dokumentere at et konkret brudd ble avverget. Kravet fungerer dermed som en materiell skranke mot rent symbolske eller proforma-tiltak som ikke har noen realistisk forebyggende funksjon.
Oppdragsgiver kan prioritere tiltak der risikoen er størst og der tiltaket har størst potensial for å gjøre en forskjell. Formålskravet gir handlingsrom til å velge forholdsmessige tiltak tilpasset den konkrete anskaffelsen, forutsatt at de er genuint innrettet mot å motvirke de identifiserte risikoene.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 15.6 Krav eller kriterier bør motvirke brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold - DFØ - 2026-05-21
Paragrafkommentar
Kommentar til anskaffelsesloven § 5m - Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
Bestemmelsen er ny og trer i kraft 1. juli 2026.
§ 5m lovfester en oppfordring til oppdragsgiver om å stille krav eller kriterier for å motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i offentlige anskaffelser. Bestemmelsen har tre hovedelementer: et risikovilkår som avgrenser når oppfordringen aktualiseres, et begrepspar som angir hvilke verdier som skal beskyttes, og en angivelse av virkemidler oppdragsgiver kan ta i bruk.
Bestemmelsen er utformet som en «bør»-regel og etablerer ingen selvstendig rettsplikt. Den fungerer likevel som et lovfestet styringssignal og må leses i sammenheng med § 5a om anskaffelsesstrategi og egnede rutiner, og med de alminnelige reglene om kravspesifikasjoner, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktsvilkår i anskaffelsesforskriften.
Begrepene «grunnleggende menneskerettigheter» og «anstendige arbeidsforhold» er hentet fra åpenhetsloven og gitt samme innhold her. Bestemmelsen retter seg mot risiko i hele leverandørkjeden, og utfyller dermed § 5e om lønns- og arbeidsvilkår, som bare gjelder arbeid utført i Norge.
Klar for publisering 2026-06-22. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (loa_full_opus46_klar_2026-06-22_anchorfix).