Begrepet grunnleggende menneskerettigheter skal forstås slik begrepet er definert i åpenhetsloven. Det vil si de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene som følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.
Begrepet grunnleggende menneskerettigheter skal forstås slik begrepet er definert i åpenhetsloven.5 6 Det vil si de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene som følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.7 Andre menneskerettighetskonvensjoner enn disse kan omfattes av definisjonen dersom den enkelte oppdragsgiver har vurdert at konvensjonen er relevant innenfor sitt virkeområde. 8
Begrepet menneskerettigheter omfatter ikke uten videre regler innenfor internasjonal humanitærrett som vil kunne være relevante ved anskaffelser fra virksomheter som opererer i et område der det pågår en væpnet konflikt.9 Væpnet konflikt eller risiko for grove brudd på menneskerettigheter vil imidlertid kunne ha betydning for oppdragsgivers vurdering av risikoen for brudd på grunnleggende menneskerettigheter.10 Etter OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper bør selskapene foreta skjerpede aktsomhetsvurderinger ved væpnet konflikt eller ved forhøyet risiko for grove brudd på menneskerettigheter. 11
Oppdragsgiver kan velge å stille ytterligere krav til leverandører utover det som defineres som grunnleggende menneskerettigheter. I så fall må oppdragsgiver vurdere lovligheten av kravene som stilles. I proposisjonen fremheves det at det er Utenriksdepartementet som har mandat til å fastsette og iverksette sanksjoner, herunder boikott, over for andre stater eller aktører ved brudd på folkeretten.12
Fulltekst
Begrepet grunnleggende menneskerettigheter skal forstås slik begrepet er definert i åpenhetsloven.5 6 Det vil si de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene som følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.7 Andre menneskerettighetskonvensjoner enn disse kan omfattes av definisjonen dersom den enkelte oppdragsgiver har vurdert at konvensjonen er relevant innenfor sitt virkeområde. 8
Begrepet menneskerettigheter omfatter ikke uten videre regler innenfor internasjonal humanitærrett som vil kunne være relevante ved anskaffelser fra virksomheter som opererer i et område der det pågår en væpnet konflikt.9 Væpnet konflikt eller risiko for grove brudd på menneskerettigheter vil imidlertid kunne ha betydning for oppdragsgivers vurdering av risikoen for brudd på grunnleggende menneskerettigheter.10 Etter OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper bør selskapene foreta skjerpede aktsomhetsvurderinger ved væpnet konflikt eller ved forhøyet risiko for grove brudd på menneskerettigheter. 11
Oppdragsgiver kan velge å stille ytterligere krav til leverandører utover det som defineres som grunnleggende menneskerettigheter. I så fall må oppdragsgiver vurdere lovligheten av kravene som stilles. I proposisjonen fremheves det at det er Utenriksdepartementet som har mandat til å fastsette og iverksette sanksjoner, herunder boikott, over for andre stater eller aktører ved brudd på folkeretten.12