Noter
Note 1: Subsidiær sanksjon når kontrakten ikke kjennes uten virkning Subsidiær sanksjon når kontrakten ikke kjennes uten virkning
Bokstav a nr. 1 etablerer en obligatorisk subsidiær sanksjonsmekanisme. Dersom vilkårene for å kjenne en kontrakt uten virkning etter § 13 første ledd i utgangspunktet er oppfylt, men retten etter § 13 fjerde ledd likevel lar kontrakten bestå fordi vesentlige hensyn til allmennhetens interesser gjør det nødvendig, skal retten i stedet avkorte kontraktens varighet eller idømme overtredelsesgebyr.
Systemet innebærer at oppdragsgiveren ikke kan unngå enhver sanksjon ved å påberope seg allmennhetens interesser. Unntaket fra «uten virkning» opphever ikke reaksjonsbehovet, men kanaliserer det over i de alternative sanksjonene i § 14.
I TOIN-2021-130644 var denne mekanismen avgjørende. Saken gjaldt anskaffelse av protonterapiutstyr til Radiumhospitalet og Haukeland, med kontraktsverdi på ca. 766 millioner kroner. Tingretten la til grunn at det forelå en ulovlig direkte anskaffelse som følge av vesentlig kontraktsendring, slik at vilkårene for «uten virkning» var oppfylt etter § 13 første ledd bokstav a. Retten lot likevel kontraktene bestå etter § 13 fjerde ledd, fordi hensynet til pasienters tilgang til protonterapi utgjorde vesentlige hensyn til allmennhetens interesser. Den subsidiære plikten etter § 14 bokstav a nr. 1 ble dermed utløst. Retten valgte overtredelsesgebyr, fastsatt til 15 prosent av kontraktsverdien (ca. 115 millioner kroner). Avkortning ble vurdert, men ansett lite egnet fordi kontrakten gjaldt levering av spesialisert medisinsk utstyr der en forkortet kontraktsperiode vanskelig kunne gi en meningsfull sanksjon.
Dommen illustrerer at valget mellom avkortning og overtredelsesgebyr beror på en konkret vurdering der kontraktens art er styrende, og at § 14 bokstav a nr. 1 fungerer som en sikkerhetsventil i lovens sanksjonssystem.
Relaterte rettskilder TOIN-2021-130644 – Østre Innlandet tingrett – Dom - Hedmarken og Østerdal tingrett - 2022-06-28 Note 2: Brudd på reglene om karensperiode eller suspensjon Brudd på reglene om karensperiode eller suspensjon
Bokstav a nr. 2 retter seg mot brudd på karens- og suspensjonsreglene som ikke allerede fanges opp av den strengere virkningen «uten virkning» etter § 13 første ledd bokstav c. Bestemmelsen forutsetter at det finnes et underliggende regelsett som sperrer for kontraktsinngåelse i bestemte tidsrom, og at overtredelse kan sanksjoneres med avkortning av kontraktens varighet eller overtredelsesgebyr.
Karensperioden innebærer at oppdragsgiveren etter meddelelse av tildelingsbeslutningen må vente en nærmere angitt periode før kontrakt kan inngås, slik at forbigåtte leverandører får en reell mulighet til å angripe beslutningen. Suspensjon innebærer at oppdragsgiveren er avskåret fra kontraktsinngåelse ut over karensperioden dersom en begjæring om midlertidig forføyning er fremsatt innen karensperiodens utløp. Etter anskaffelsesforskriften § 25-3 første ledd bokstav a, jf. annet ledd, inntrer suspensjonen automatisk.
I TOSL-2024-191323 la Oslo tingrett til grunn at begjæring om midlertidig forføyning var fremsatt innenfor karensperioden, slik at suspensjon hadde inntrådt automatisk. Kjennelsen er en tingrettsavgjørelse med begrenset prejudikatsverdi, men den konkretiserer pliktstrukturen som nr. 2 sanksjonerer: når suspensjon har inntrådt, er oppdragsgiveren rettslig avskåret fra å inngå kontrakt.
EU-domstolen fastslo i de forente sakene C-274/21 og C-275/21 (EPIC Financial Consulting ) at en rammeavtale er en «kontrakt» i håndhevelsesdirektivets forstand også ved anvendelsen av standstill-reglene. Henvisningen til «reglene om karensperiode» i nr. 2 må derfor forstås som et generelt vern som omfatter både enkeltstående kontrakter og rammeavtaler.
Avgrensningen mot § 13 første ledd bokstav c innebærer at de mest alvorlige bruddene – der kontrakten kan kjennes uten virkning – behandles etter § 13, mens § 14 fungerer som sikkerhetsnett for øvrige brudd. Typiske tilfeller kan være brudd på karensperioden som ikke har hatt avgjørende betydning for leverandørenes mulighet til å angripe tildelingsbeslutningen, eller brudd på suspensjonsreglene der retten av tvingende allmenne hensyn unnlater å kjenne kontrakten uten virkning etter § 13 fjerde ledd.
Relaterte rettskilder TOSL-2024-191323 – Oslo tingrett – Kjennelse - 2025-02-26 Case C-274/21 - EU C-274/21 - EU-domstolen - 2022-07-14 Note 3: Nasjonal terskelverdi og kunngjøringsplikt som forutsetning Nasjonal terskelverdi og kunngjøringsplikt som forutsetning
Bokstav b utvider sanksjonssystemet til anskaffelser som ligger under EØS-terskelverdiene, men over en nasjonal terskelverdi fastsatt i forskrift. Sanksjonshjemmelen er begrenset til tilfeller der oppdragsgiveren har foretatt en «ulovlig direkte anskaffelse». Bestemmelsen kan ikke anvendes mekanisk på enhver ukunngjort kontrakt i dette verdisegmentet; det forutsettes at det faktisk forelå en kunngjøringsplikt som er brutt.
Vilkåret fungerer som et inngangsvilkår med to forutgående vurderinger: kontraktens korrekte klassifisering etter sitt reelle innhold, og det terskelverdiregime som gjelder for den aktuelle kontraktstypen.
I KOFA 2024/1958 var klassifiseringen avgjørende. Saken gjaldt en ukunngjort avtale om drift av kommunal parkeringsplass der leverandøren fikk rett til å kreve inn parkeringsavgift. Nemnda klassifiserte avtalen som en tjenestekonsesjonskontrakt – ikke en alminnelig tjenestekontrakt – ut fra vederlagsmodellen og risikofordelingen. Regelverket som gjaldt for tjenestekonsesjoner på avtaletidspunktet, oppstilte ikke kunngjøringsplikt under EØS-terskelverdiene, og vilkåret «ulovlig direkte anskaffelse» var dermed ikke oppfylt.
I KOFA 2025/0511 (Silvanord) konkluderte nemnda med at det ikke forelå ulovlig direkte anskaffelse fordi verken estimert eller faktisk kontraktsverdi oversteg den relevante terskelverdien. Kunngjøringsplikten var ikke utløst, og det var ikke grunnlag for sanksjoner.
Spørsmålet om kontraktsverdien overstiger terskelen kan ikke alltid besvares ved å se på den enkelte kontrakt isolert. I LB-2021-036870 la lagmannsretten til grunn at liknende kontrakter (tolketjenester) skulle aggregeres ved terskelverdiberegningen etter anskaffelsesforskriften § 5-4 niende ledd bokstav a. Dommen gjelder § 12-sporet, men tilnærmingen har overføringsverdi fordi bokstav b bygger på det samme underliggende begrepet «ulovlig direkte anskaffelse». Aggregeringsreglene kan dermed bringe den samlede verdien over den nasjonale terskelverdien og utløse kunngjøringsplikt – og dermed sanksjonshjemmel – selv om den enkelte delkontrakt isolert sett ligger under terskelen.
Relaterte rettskilder 2024/1958 - KOFA 2024/1958 – Jon Martin Singsdal - KOFA - 2025-03-06 2025/0511 - KOFA 2025/0511 – Silvanord AS - KOFA - 2025-10-28 21-036870ASD-BORG - Borgarting Lagmannsrett – 21-036870ASD-BORG – dom - Borgarting Lagmannsrett - 2021-12-15 Note 4: Ulovlig direkte anskaffelse – innhold og avgrensninger Ulovlig direkte anskaffelse – innhold og avgrensninger
Vilkåret «ulovlig direkte anskaffelse» er det sentrale inngangsvilkåret for sanksjoner i det nasjonale verdisjiktet. Begrepet må forstås funksjonelt og avgrenses i flere retninger.
Kjernen er at oppdragsgiver inngår kontrakt uten den kunngjøringen regelverket krever, og dermed uten den markedsåpningen kunngjøringsreglene skal sikre. Det regelstridige forholdet knytter seg til selve kontraktsinngåelsen. KOFAs stornemnd avklarte i de forente sakene 2021/1132, 2021/1180, 2021/1181 og 2021/1182 (Piratpartiet) at fortsatt oppfyllelse av en allerede inngått kontrakt ikke utgjør nye, suksessive ulovlige direkte anskaffelser. Det kreves en aktiv disposisjon – typisk en vesentlig endring – for at videreføring skal likestilles med ny kontraktsinngåelse uten kunngjøring. KOFA 2024/756 (Storfjord kommune) bekrefter at unnlatt oppsigelse ikke kan omkvalifiseres til et nytt, selvstendig brudd.
Ugyldig påberopelse av unntak fra kunngjøringsplikten er også omfattet. I KOFA 2024/0796 (Rayvn) ble en kontrakt inngått uten kunngjøring under henvisning til eneleverandørunntaket. Nemnda la til grunn at unntaket krever reelle markedsundersøkelser, og at kontraktsinngåelsen utgjorde en ulovlig direkte anskaffelse.
Grensen mot mangelfull kunngjøring beror på en funksjonell vurdering. I KOFA 2021/1899 (Omsorgsbygg) var en upresis CPV-kode ikke tilstrekkelig til å gjøre anskaffelsen «ukunngjort» når kunngjøringen samlet sett nådde det relevante markedet. Det må imidlertid skilles fra kvalifiserte mangler som gjør at markedet reelt ikke nås.
Vesentlige kontraktsendringer kan innebære at det foreligger en ny, kunngjøringspliktig anskaffelse. Det rettslige utgangspunktet er EU-domstolens avgjørelse i sak C-454/06 (Pressetext ), som oppstiller de sentrale vurderingsmomentene. I KOFA 2019/61 ble mangedobling av kunngjort verdi under en rammeavtale ansett som vesentlig endring og dermed ulovlig direkte anskaffelse. Den nærmere grensedragningen – herunder KOFA-praksis om terskelen for vesentlighet – omtales i tema om endringer i kontrakten.
Forutsetning: Kontrakten må falle innenfor anskaffelsesregelverkets virkeområde. I KOFA 2021/1924 (stornemnd) var avtalen unntatt som utvidet egenregi, og vilkåret var begrepsmessig ikke oppfylt.
Vurderingen under bokstav b følger en bestemt rekkefølge: (1) Er avtalen omfattet av anskaffelsesregelverket? (2) Forelå kunngjøringsplikt? (3) Er kontrakt inngått uten kunngjøring, eller er kunngjøringen så kvalifisert mangelfull at den funksjonelt må likestilles med manglende kunngjøring? Bare dersom alle tre spørsmål besvares bekreftende, er vilkåret oppfylt.
Relaterte rettskilder 2024/756 - KOFA 2024/756 – Ryeng Anlegg AS - KOFA - 2024-09-17 2021/1180 - KOFA 2021/1180 – Piratpartiet - KOFA - 2023-04-02 2021/1924 - KOFA 2021/1924 – Piratpartiet - KOFA - 2023-03-29 2019/61 - KOFA 2019/61 – Oskar Brugrand AS - KOFA - 2020-03-14 2021/1899 - KOFA 2021/1899 Omsorgsbygg Oslo KF Note 5: Sanksjonsvalg, utmåling og systemplassering Sanksjonsvalg, utmåling og systemplassering
Bestemmelsen oppstiller to alternative sanksjoner – avkortning av kontraktens varighet og overtredelsesgebyr – som retten skal idømme når vilkårene er oppfylt. Ordlyden «skal» innebærer at sanksjonsplikten er obligatorisk; rettens skjønn gjelder bare valget mellom de to formene og utmålingen.
Avkortning innebærer at retten fastsetter en kortere varighet for kontrakten enn den avtalte. Sanksjonsformen er mest praktisk der kontrakten har en tidsmessig utstrekning som gjør det mulig å gi sanksjonen reelt innhold.
Overtredelsesgebyr er et pengebeløp oppdragsgiveren pålegges å betale. I TOIN-2021-130644 ble gebyret satt til 15 prosent av kontraktsverdien (ca. 115 millioner kroner), etter at avkortning ble vurdert som lite egnet for en kontrakt om spesialisert medisinsk utstyr.
Unionsrettslig ramme. EU-domstolens dom i sak C-263/19 (T-Systems Magyarország ) bekrefter at håndhevelsesdirektivene ikke uttømmende harmoniserer medlemsstatenes sanksjonssystem, og at nasjonal rett kan supplere direktivenes ugyldighetsvirkninger med økonomiske sanksjoner forutsatt at proporsjonalitetsprinsippet overholdes. Sanksjonene i § 14 har dermed unionsrettslig forankring, men proporsjonalitetsprinsippet setter en ytre ramme: reaksjonens art og tyngde må stå i et rimelig forhold til overtredelsen og dens virkninger.
Uttømmende system. §§ 13 og 14 utgjør et lukket, domstolsbasert sanksjonssystem for inngrep i bestående kontraktsforhold. Det kan ikke suppleres med en ulovfestet, alminnelig oppsigelsesplikt for oppdragsgiver. KOFAs stornemnd avklarte dette prinsipielt i de forente sakene 2021/1132 og 2021/1180 (Piratpartiet): fortsatt kontraktsbruk utgjør ikke nye ulovlige direkte anskaffelser som åpner nye sanksjonsvinduer, og det eksisterer ingen generell anskaffelsesrettslig plikt til å si opp ulovlig inngåtte kontrakter. Leverandører og andre berørte som ønsker inngrep, må benytte domstolssporet; KOFA har ikke kompetanse til å pålegge avkortning eller overtredelsesgebyr etter § 14.
Relaterte rettskilder TOIN-2021-130644 – Østre Innlandet tingrett – Dom - Hedmarken og Østerdal tingrett - 2022-06-28 2021/1180 - KOFA 2021/1180 – Piratpartiet - KOFA - 2023-04-02 2021/1132 - KOFA 2021/1132 – Piratpartiet - KOFA - 2023-04-02 Case C-263/19 - EU C-263/19 - EU-domstolen - 2020-05-14 Note 6: Obligatorisk overtredelsesgebyr ved uten virkning for fremtidig oppfyllelse Obligatorisk overtredelsesgebyr ved uten virkning for fremtidig oppfyllelse
Annet ledd gjør overtredelsesgebyret obligatorisk i tillegg til «uten virkning»-sanksjonen der kontrakten bare kjennes uten virkning for fremtidig kontraktsoppfyllelse etter § 13. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 13 tredje ledd, som åpner for at «uten virkning» begrenses til fremtidige forpliktelser. I slike tilfeller har kontrakten allerede blitt oppfylt for en periode, og den økonomiske fordelen oppdragsgiveren har oppnådd ved det ulovlige forholdet, berøres ikke av at kontrakten kjennes uten virkning bare fremover. Overtredelsesgebyret etter § 14 annet ledd skal kompensere for denne asymmetrien og sikre at det regelstridige forholdet ikke forblir helt uten sanksjonsrettslig konsekvens for den allerede gjennomførte delen.
Merknaden «etter» viser til § 13. I denne sammenhengen er det ikke valgfrihet mellom avkortning og gebyr: retten skal idømme overtredelsesgebyr. Utmålingen må – som for første ledd – skje innenfor rammen av proporsjonalitetsprinsippet.
Relaterte rettskilder TOIN-2021-130644 – Østre Innlandet tingrett – Dom - Hedmarken og Østerdal tingrett - 2022-06-28 2021/1180 - KOFA 2021/1180 – Piratpartiet - KOFA - 2023-04-02 2021/1132 - KOFA 2021/1132 – Piratpartiet - KOFA - 2023-04-02 Case C-263/19 - EU C-263/19 - EU-domstolen - 2020-05-14
Paragrafkommentar
Kommentar til anskaffelsesloven § 14 - Søksmål om å avkorte en kontrakts varighet eller idømme oppdragsgiver overtredelsesgebyr
Bestemmelsen pålegger retten å ilegge én av to alternative sanksjoner – avkortning av kontraktens varighet eller overtredelsesgebyr – når nærmere angitte vilkår er oppfylt. Sammen med § 13 om «uten virkning» utgjør § 14 det domstolsbaserte sanksjonssystemet for kvalifiserte brudd på anskaffelsesregelverket.
Første ledd bokstav a gjelder anskaffelser over EØS-terskelverdiene og regulerer to typetilfeller: (1) retten unnlater å kjenne kontrakten uten virkning etter § 13 fjerde ledd (den subsidiære mekanismen), og (2) oppdragsgiveren har begått brudd på karens- eller suspensjonsreglene som ikke er omfattet av § 13 første ledd bokstav c.
Første ledd bokstav b utvider sanksjonssystemet til det nasjonale verdisjiktet: anskaffelser over nasjonal terskelverdi fastsatt i forskrift, men under EØS-terskelverdiene, der oppdragsgiveren har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse.
Annet ledd pålegger retten å idømme overtredelsesgebyr i tillegg til «uten virkning»-sanksjonen når kontrakten bare kjennes uten virkning for fremtidig kontraktsoppfyllelse etter § 13.
Sanksjonene er obligatoriske («skal»), men retten har valgfrihet mellom avkortning og overtredelsesgebyr i første ledd, og valget beror på en konkret vurdering der kontraktens art og de faktiske forholdene er styrende. Bestemmelsen må leses i sammenheng med § 13 (uten virkning) og § 12 (KOFAs gebyrvedtak), som til sammen utgjør håndhevelseskapitlets samlede reaksjonssystem.
Klar for publisering 2026-06-22. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (loa_full_opus46_klar_2026-06-22_anchorfix).