Noter
Note 1: Begrepet «ulovlig direkte anskaffelse» Begrepet «ulovlig direkte anskaffelse»
Vilkåret «ulovlig direkte anskaffelse» forutsetter at oppdragsgiver har inngått en kontrakt uten å oppfylle den kunngjøringsplikten regelverket pålegger. Gebyrhjemmelen er ikke et generelt sanksjonsverktøy for alle anskaffelsesrettslige feil – bare brudd på kunngjøringsplikten rammes.
Om kunngjøringsplikt forelå, beror på tre forutgående vurderinger: korrekt verdiberegning, korrekt klassifisering av kontraktstypen og identifisering av riktig forskriftsregime. Først når disse viser at kontrakten skulle vært kunngjort, kan fraværet av kunngjøring kvalifiseres som «ulovlig». I KOFA 2021/378 (Hadsel kommune) ble gebyr avvist fordi oppdragsgiver hadde foretatt en forsvarlig ex ante -verdiberegning som viste at terskelverdien ikke var overskredet. Tilsvarende ble feil forskriftsregime avgjørende i KOFA 2022/1040 (Hitra kommune), der forsyningsforskriftens høyere terskelverdier medførte at kunngjøringsplikt ikke forelå.
Begrepet omfatter også kunngjøring på feil nivå. I KOFA 2021/0344 (Flatanger kommune) var anskaffelsen kunngjort i Doffin, men ikke i TED, til tross for at verdien oversteg EØS-terskelverdien. Nemnda konstaterte ulovlig direkte anskaffelse.
Derimot utgjør ikke enhver feil ved kunngjøringen en ulovlig direkte anskaffelse. I KOFA 2021/1899 (Omsorgsbygg Oslo KF) var en CPV-kode upresis, men nemnda fant etter en helhetsvurdering at kunngjøringen ga leverandørmarkedet tilstrekkelig informasjon. Det avgjørende er om kunngjøringen oppfyller sin funksjon som markedsvarsling. Og der anskaffelsen faktisk er kunngjort og gjennomført som konkurranse, foreligger ikke ulovlig direkte anskaffelse – uansett andre prosessuelle feil, jf. KOFA 2019/0656.
Begrepet er heller ikke begrenset til den opprinnelige kontraktsinngåelsen. Også videre kjøp etter kontraktsutløp, avrop utenfor rammeavtalens dekningsområde, vesentlige kontraktsendringer og tilleggsavtaler til ulovlig etablerte kontraktsforhold kan utgjøre ulovlige direkte anskaffelser. Se egen note om typetilfeller.
Relaterte rettskilder 2021/0344 - KOFA 2021/0344 Flatanger kommune 2021/1899 - KOFA 2021/1899 Omsorgsbygg Oslo KF 2019/0656 - KOFA 2019/0656 Øygarden kommune Note 2: Typetilfeller: avrop, forlengelser, vesentlige endringer og tilleggsavtaler Typetilfeller: avrop, forlengelser, vesentlige endringer og tilleggsavtaler
KOFA-praksis har utviklet flere typetilfeller der disposisjoner knyttet til eksisterende kontrakter utgjør nye ulovlige direkte anskaffelser.
Videre kjøp etter kontrakts- eller rammeavtaleutløp. Når avtalen er utløpt, mangler kjøpet rettslig grunnlag, og forholdet er uten videre en ny anskaffelse. Praktiske vanskeligheter – kapasitetsmangel, omorganisering eller pågående arbeid med ny konkurranse – fritar ikke. Se bl.a. KOFA 2017/182 (Helse Stavanger HF), KOFA 2024/1934, KOFA 2025/0315.
Avrop utenfor rammeavtalens dekningsområde. Et avrop er bare lovlig dersom det er dekket av det som ble kunngjort og konkurranseutsatt. Dekningskravet har tre dimensjoner: ytelsens art (KOFA 2022/1126, Rælingen kommune), bindende prisvilkår (KOFA 2019/367, Hamarøy kommune) og hvem som kan rope av (KOFA 2018/24, Bane NOR SF).
Vesentlige kontraktsendringer. Endringer som er så vesentlige at kontrakten i realiteten er en ny anskaffelse, rammes. Vurderingen knytter seg til normen i FOA § 28-2 og er bekreftet i LE-2022-141058 (Eidsivating lagmannsrett, ankenektelse HR-2023-1480-U). Sentrale momenter er om endringen kunne påvirket leverandørinteressen, om den økonomiske balansen er forskjøvet, og endringens verdi og omfang. Terskelen er reell i begge retninger: større avvik i pris, leveransemodell eller kontraktsinnhold kan overskride den, mens mindre justeringer innenfor FOA § 28-1 typisk ikke gjør det.
Tilleggsavtaler til ulovlige kontrakter. Endringsreglene i FOA kapittel 28 forutsetter et lovlig etablert kontraktsforhold. En tilleggsavtale til en allerede ulovlig kontrakt kan derfor ikke forankres i endringsreglene og utgjør en selvstendig ulovlig direkte anskaffelse, jf. KOFA 2023/0516 (Ringsaker kommune).
Det avgjørende er gjennomgående ikke den formelle betegnelsen av disposisjonen, men om den materielt kan forankres i det som ble kunngjort og konkurranseutsatt.
Relaterte rettskilder 2017/182 - 2017/182 Helse Stavanger HF - KOFA - 2018-04-20 2019/367 - KOFA 2019/367 Hamarøy kommune 2018/24 - KOFA 2018/24 Bane NOR SF LE-2022-141058 – Eidsivating lagmannsrett – Dom - Eidsivating lagmannsrett - 2023-04-17 Note 3: Forsett eller grov uaktsomhet – skyldkrav og obligatorisk gebyr Forsett eller grov uaktsomhet – skyldkrav og obligatorisk gebyr
Ordlyden «skal» innebærer at gebyrileggelse er en bundet reaksjon ved forsett eller grov uaktsomhet. Tvisteløsningsorganet har ingen skjønnsmessig adgang til å unnlate gebyr, heller ikke der oppdragsgiveren har korrigert forholdet på eget initiativ, jf. KOFA 2022/922 (Meløy kommune). Tredje ledd knytter «kan»-skjønnet uttrykkelig til «§ 12 første ledd annet punktum», slik at momentlisten ved forsett og grov uaktsomhet bare styrer utmålingen, ikke spørsmålet om ileggelse.
Skillet mellom obligatorisk og fakultativt gebyr er den største endringen sammenlignet med den tidligere § 7b, der KOFA hadde valgfrihet uavhengig av skyldgrad.
Forsett foreligger når oppdragsgiver bevisst gjennomfører eller opprettholder et kontraktsforhold uten kunngjøring, med kjennskap til de faktiske forholdene som utløser kunngjøringsplikten. Det kreves ikke omgåelseshensikt. Typiske tilfeller er videreføring av kjøp etter at rammeavtalens utløp er kjent, jf. KOFA 2024/1934, KOFA 2020/337 og KOFA 2021/1439.
Grov uaktsomhet forutsetter et markert avvik fra forsvarlig opptreden. KOFA-praksis har utviklet flere typetilfeller: feilklassifisering av kontraktstype (KOFA 2019/682), feil bruk av unntak fra kunngjøringsplikten (KOFA 2024/796), feil verdiberegning nær terskelverdien (KOFA 2019/200), langvarige løpende kjøp uten avklaring av kunngjøringsplikten, og vesentlige kontraktsendringer etter erkjent avvik. Borgarting lagmannsrett har bekreftet at unnlatelse av å undersøke et nærliggende spørsmål om kunngjøringsplikt, når anskaffelsenes form og omfang gir klar foranledning, er tilstrekkelig for grov uaktsomhet (LB-2021-036870).
Aktsomhetsnormen er streng: offentlige oppdragsgivere forventes å ha god kjennskap til anskaffelsesregelverket. Manglende intern kompetanse er ikke unnskyldende, og innhentet juridisk rådgivning som bygger på uriktig rettslig forståelse, skjerper snarere enn mildner skyldvurderingen, jf. KOFA 2019/382 (Bodø kommune).
Relaterte rettskilder 21-036870ASD-BORG - Borgarting Lagmannsrett – 21-036870ASD-BORG – dom - Borgarting Lagmannsrett - 2021-12-15 2019/682 - KOFA 2019/682 – Grunn-Service AS - KOFA - 2020-10-16 2019/382 - KOFA 2019/382 – Braathe Gruppen AS (tidligere iTet AS) - KOFA - 2017-08-30 2019/200 - KOFA 2019/200 Årdal kommune DFØ Veileder – 22 Se forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 13a første ledd om særskilte regler for klager på ulovlige direkte anskaffelser - DFØ - 2026-04-26 Note 4: Simpel uaktsomhet og fakultativ gebyrileggelse Simpel uaktsomhet og fakultativ gebyrileggelse
Annet punktum gir tvisteløsningsorganet kompetanse , men ikke plikt , til å ilegge gebyr der overtredelsen er begått med simpel (alminnelig) uaktsomhet. Skjønnet er ikke fritt, men styrt av momentene i tredje ledd.
Aktsomhetsvurderingen omfatter både det faktiske grunnlaget – verdiberegning, avtalens innhold – og det rettslige – kunngjøringspliktens rekkevidde, unntakshjemmelers vilkår. At oppdragsgiver subjektivt mente fremgangsmåten var lovlig, er ikke tilstrekkelig når en forsvarlig gjennomgang ville avdekket kunngjøringsplikten, jf. KOFA 2018/187 (Ballangen kommune). Oppdragsgiver kan heller ikke bygge seg fri på juridisk rådgivning med tydelige forbehold uten å foreta nærliggende avklaringer, jf. KOFA 2017/147 (Norges Sjømatråd AS).
Grensen nedad mot grov uaktsomhet har direkte rettslig betydning fordi den avgjør om gebyr er obligatorisk eller fakultativt. KOFA 2024/0331 (Fylkesbåtene AS) illustrerer at terskelen for grov uaktsomhet kan og bør ligge noe høyere enn eldre forarbeidsuttalelser tilsa: nemnda fant at spørsmålet var rettslig og faktisk komplekst, at det var foretatt grundige interne vurderinger, og at forholdet bare var simpelt uaktsomt. Også KOFA 2023/1099 (NAV – tolketjenester) viser at genuint vanskelige rettslige vurderinger kan lede til simpel uaktsomhet fremfor grov.
«Kan»-skjønnet er reelt i begge retninger. Gebyr unnlates typisk der oppdragsgiver har forsøkt å etterleve regelverket (KOFA 2023/517), der rettstilstanden er genuint uavklart (KOFA 2025/0225), eller der den preventive effekten er begrenset – for eksempel fordi en annen aktør allerede er sanksjonert for samme forhold (KOFA 2019/367, KOFA 2019/593). Gebyr ilegges typisk der elementære avklaringer er unnlatt og preventive hensyn gjør seg gjeldende, jf. KOFA 2018/7 (Steigen kommune) og Oslo tingrett 20-185751TVI-TOSL.
Relaterte rettskilder 20-185751TVI-TOSL - Oslo Tingrett – 20-185751TVI-TOSL – dom - Oslo Tingrett - 2021-06-10 2017/147 - 2017/147 Norges Sjømatråd AS - KOFA - 2018-08-27 2019/367 - KOFA 2019/367 Hamarøy kommune 2018/7 - KOFA 2018/7 Steigen kommune 2018/187 - KOFA 2018/187 Ballangen kommune Note 5: Intensjonskunngjøring som absolutt gebyrsperre Intensjonskunngjøring som absolutt gebyrsperre
Annet ledd etablerer en absolutt sperre mot overtredelsesgebyr når to kumulative vilkår er oppfylt: oppdragsgiveren har publisert en intensjonskunngjøring etter forskriftens regler, og kontrakten er tidligst inngått etter utløpet av en ventefrist på ti dager regnet fra dagen etter kunngjøringsdatoen. Ordningen gjennomfører håndhevelsesdirektivets frivillige forhåndsgjennomsiktighet (voluntary ex ante transparency ), jf. direktiv 2007/66/EF artikkel 2d nr. 4.
Intensjonskunngjøring er en frivillig safe harbour -mekanisme, ikke en selvstendig kunngjøringsplikt. Der den direkte tildelingen faktisk er lovlig – fordi et unntak fra kunngjøringsplikten er oppfylt – foreligger ingen «ulovlig direkte anskaffelse» etter første ledd, og spørsmålet om intensjonskunngjøring har ingen selvstendig rettslig betydning, jf. KOFA 2024/1555 og KOFA 2022/1650.
Når gebyrsperren påberopes, kreves det at kunngjøringen oppfyller forskriftens formelle krav – herunder riktig kunngjøringskanal. I KOFA 2019/741 hadde oppdragsgiver publisert intensjonskunngjøring i Doffin, men anskaffelsen var underlagt del III og krevde TED-publisering. Gebyrsperren fikk ikke virkning.
KOFA-praksis viser dessuten at gebyrsperren ikke virker rent formalistisk selv om de formelle kravene er oppfylt. I KOFA 2023/0812 hadde oppdragsgiver publisert intensjonskunngjøring i både Doffin og TED uten innsigelser, men nemnda ila likevel gebyr fordi de forutgående markedsundersøkelsene var tilfeldige, lite grundige og svakt dokumentert. Intensjonskunngjøringen må bygge på en forsvarlig og dokumentert vurdering av at unntaksvilkårene er oppfylt.
Samlet opererer gebyrsperren på tre nivåer: (1) den er bare relevant der det er tvist om lovligheten av en direkte anskaffelse, (2) kunngjøringen må oppfylle forskriftens formkrav, og (3) kunngjøringen må bygge på en aktsom vurdering av unntaksgrunnlaget.
Relaterte rettskilder 2023/0812 - KOFA 2023/0812 – Radar Norway AS - KOFA - 2024-04-02 2019/741 - KOFA 2019/741 – Norges Miljøvernforbund (NMF) - KOFA - 2020-10-21 2024/1555 - KOFA 2024/1555 – Norge som republikk - KOFA - 2025-02-25 2022/1650 - KOFA 2022/1650 – Norges Miljøvernforbund - KOFA - 2023-05-26 Note 6: Momentene ved gebyrvurdering og utmåling Momentene ved gebyrvurdering og utmåling
Tredje ledd oppstiller fire momenter som «særlig» skal vektlegges. Formuleringen «særlig» innebærer at listen ikke er uttømmende, men at de fire forholdene utgjør kjernen i vurderingen.
Momentlisten har en dobbelt funksjon: den styrer både spørsmålet om gebyr skal ilegges ved simpel uaktsomhet (kan-skjønnet etter første ledd annet punktum) og fastsettelsen av gebyrets størrelse i alle saker uavhengig av skyldgrad. Ved forsett eller grov uaktsomhet er ileggelsen obligatorisk, men momentene er likevel styrende for utmålingen.
Bruddets grovhet retter seg mot overtredelsens objektive alvor: hvor klar kunngjøringsplikten var, om verdiberegning eller regelforståelse var forsvarlig, og om det ulovlige forholdet har preg av omgåelse eller langvarighet.
Størrelsen på anskaffelsen er relevant, men ikke alene avgjørende. KOFA 2023/1099 viser at selv svært høy anskaffelsesverdi (ca. 266 millioner kroner) ikke nødvendigvis leder til gebyr der andre momenter trekker i motsatt retning.
Gjentatte ulovlige direkte anskaffelser er lovfestet som et selvstendig utmålingskriterium. KOFA 2022/1384 illustrerer at gjentakelse kan begrunne forhøyelse av gebyret. Momentet har i praksis fått et videre nedslagsfelt og fungerer også som et bredere mønster- og varighetskriterium.
Den preventive virkningen fungerer som et korrektiv i begge retninger. Der oppdragsgiver har forsøkt å etterleve regelverket, eller der gebyr allerede er ilagt i tilknyttede saker, kan behovet for ytterligere preventiv reaksjon være begrenset. Omvendt kan systematiske overtredelser begrunne merkbar forhøyelse.
I KOFA-praksis har det utviklet seg et praktisk referansepunkt på om lag 10 prosent av anskaffelsens verdi, med et observert spenn fra 4 til 14 prosent. Normalnivået er ikke rettslig bindende, men fungerer som utgangspunkt som nemnda justerer opp eller ned etter konkrete omstendigheter. Borgarting lagmannsrett har bekreftet at prosentvis utmåling innenfor lovens tak er en akseptert metode (LB-2021-036870).
Relaterte rettskilder dfo-veileder-45.3.2.3.2-1 - DFØ Veileder – 45.3.2.3.2 I hvilke tilfeller skal eller kan KOFA ilegge overtredelsesgebyr? - DFØ - 2026-04-26 21-036870ASD-BORG - Borgarting Lagmannsrett – 21-036870ASD-BORG – dom - Borgarting Lagmannsrett - 2021-12-15 2017/147 - 2017/147 Norges Sjømatråd AS - KOFA - 2018-08-27 Note 7: Gebyrets øvre grense – 15 prosent av anskaffelsens verdi Gebyrets øvre grense – 15 prosent av anskaffelsens verdi
Tredje ledd siste punktum fastsetter en absolutt øvre ramme. Taket er en rettslig skranke, ikke et normalnivå eller utgangspunkt for utmålingen. KOFA har ikke i noen identifisert sak ilagt gebyr på 15 prosent; det høyeste observerte nivået er 14 prosent (KOFA 2024/1934 og KOFA 2025/0315). Borgarting lagmannsrett har bekreftet at 13 prosent kan opprettholdes der overtredelsen er alvorlig (LB-2021-036870).
Lovteksten definerer ikke nærmere hva som utgjør «anskaffelsens verdi». KOFA-praksis viser at beregningsgrunnlaget fastlegges gjennom en materiellrettslig vurdering av hva som faktisk utgjør den ulovlige direkte anskaffelsen. Ved manglende kunngjøring legges hele kontraktsverdien til grunn. Ved avrop etter kontraktsutløp avgrenses grunnlaget til avropenes samlede verdi, jf. KOFA 2021/1439. Ved ulovlige kontraktsendringer avgrenses grunnlaget til utvidelsenes verdi med mindre endringen ikke har tilstrekkelig selvstendighet til å skilles fra den opprinnelige kontrakten, jf. KOFA 2025/1002. Der flere delkontrakter utgjør én anskaffelse, legges den samlede verdien til grunn, jf. KOFA 2021/34.
Samlet må «anskaffelsens verdi» forstås funksjonelt: beregningsgrunnlaget knyttes til den anskaffelsen som rettslig sett kan sanksjoneres, avgrenset til overtredelsens faktiske rekkevidde.
Relaterte rettskilder 21-036870ASD-BORG - Borgarting Lagmannsrett – 21-036870ASD-BORG – dom - Borgarting Lagmannsrett - 2021-12-15 2018/24 - KOFA 2018/24 Bane NOR SF Note 8: Klageforbud, omgjøring og domstolsprøving Klageforbud, omgjøring og domstolsprøving
Formuleringen avskjærer den ordinære forvaltningsrettslige klageadgangen, slik at oppdragsgiveren ikke kan bringe gebyrvedtaket inn for et overordnet forvaltningsorgan til ny realitetsprøving.
Klageforbudet stenger imidlertid ikke for at tvisteløsningsorganet omgjør sitt eget vedtak etter forvaltningsloven § 35. I KOFA 2021/2155 (Tysvær kommune) hadde nemnda ilagt gebyr basert på verdiberegning inklusiv merverdiavgift, mens terskelverdien skal vurderes eksklusive mva. Verdien eksklusiv mva. viste seg å ligge under terskelverdien. Nemnda la til grunn at klageforbudet «ikke [er] avgjørende for spørsmålet om omgjøring på annet grunnlag», forankret i klagenemndsforskriften § 15 første ledd sammenholdt med forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c. Gebyrvedtaket ble opphevet som ugyldig.
Ordlyden «påklages» peker språklig mot administrativ klage. Etter alminnelig forvaltningsrett og den konstitusjonelle retten til domstolsprøving avskjærer et lovbestemt klageforbud ikke adgangen til å angripe vedtaket ved gyldighetssøksmål for domstolene.
Relaterte rettskilder 2021/2155 - KOFA 2021/2155 Tysvær kommune Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse - LH-2022-125450 - Hålogaland lagmannsrett - 2022-11-08 Note 9: Toårsfristen – bortfall av gebyrkompetanse Toårsfristen – bortfall av gebyrkompetanse
Fjerde ledd tredje punktum fastsetter en absolutt bortfallsfrist: gebyrkompetansen opphører to år etter kontraktsinngåelsen. Er fristen utløpt uten rettidig avbrudd, mangler tvisteløsningsorganet hjemmel uavhengig av overtredelsens karakter.
Fristens utgangspunkt er kontraktsinngåelsen – et objektivt tidspunkt. Det er ikke rom for å la fristen løpe fra et senere kunnskapstidspunkt, jf. KOFA 2021/1606.
Løpende kontraktsoppfyllelse starter ikke ny frist. KOFAs stornemnd avklarte i de forente Piratpartiet-sakene (KOFA 2021/1132 m.fl., avgjort 2. april 2023) at fortsatt bruk av en ulovlig inngått kontrakt ikke utgjør nye, suksessive anskaffelser som holder fristen åpen. Det er kontraktsinngåelsen som er den relevante overtredelseshandlingen. Stornemnda begrunnet dette med at en konstruksjon med løpende overtredelser ville gi KOFA en indirekte kontraktsinngrepskompetanse som tilligger domstolene, og at overtredelsesgebyrets pønale karakter ikke tillater at en oppsigelsesplikt konstrueres uten klar hjemmel.
Avrop og løpende kjøp. Der den påståtte overtredelsen består i konkrete avrop, behandles hvert avrop som en selvstendig kontraktsinngåelse, jf. KOFA 2023/0254. Fristen beregnes bakover fra det fristavbrytende tidspunktet: bare avrop innenfor de siste to årene kan inngå i gebyrgrunnlaget, jf. KOFA 2025/0315, KOFA 2020/406.
Forlengelser. Hver bindende forlengelse kan utgjøre en selvstendig kontraktsinngåelse med eget fristutgangspunkt. I KOFA 2020/887 ble toårsfristen beregnet separat for hver automatisk fornyelse, med friststart da oppsigelsesfristen utløp.
Relaterte rettskilder 2021/1132 - KOFA 2021/1132 – Piratpartiet - KOFA - 2023-04-02 2020/887 - KOFA 2020/887 – Sibella AS - KOFA - 2021-02-22 2019/367 - KOFA 2019/367 Hamarøy kommune 2020/406 - KOFA 2020/406 Nordland politidistrikt Note 10: Fristavbrudd ved meddelelse om mottatt klage Fristavbrudd ved meddelelse om mottatt klage
Toårsfristen avbrytes ikke ved at klagen inngis til tvisteløsningsorganet. Den fristavbrytende handlingen er at organet sender oppdragsgiveren en meddelelse om mottatt klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Det operative skjæringstidspunktet er altså tvisteløsningsorganets prosesshandling overfor oppdragsgiveren – ikke klagers innsendelse og ikke oppdragsgiverens mottak.
Det kan gå noe tid mellom klageinngivelse og fristavbrudd. KOFA-praksis viser tidsintervaller fra null til syv dager, jf. KOFA 2022/290 (to dager), KOFA 2021/1334 (syv dager), KOFA 2020/1 (to dager). Selv korte mellomrom kan ha reell betydning for hvilke disposisjoner som faller innenfor gebyrkompetansen.
Der påstanden om ulovlig direkte anskaffelse først fremsettes etter den opprinnelige klageinngivelsen, er det meddelelsen om denne konkrete påstanden som avbryter fristen, jf. KOFA 2021/344 (Flatanger kommune).
Ved avrop og løpende kjøp fungerer meddelelsesdatoen som et fast skjæringstidspunkt for segmentering av anskaffelsesforholdet: toårsfristen beregnes bakover fra denne datoen for hvert enkelt avrop, slik at eldre disposisjoner kan falle utenfor, jf. KOFA 2020/406.
Praktisk innebærer dette at klager bør inngi klagen i god tid før toårsfristen utløper, ettersom tidspunktet for det fristavbrytende brevet ikke kan kontrolleres av klager.
Relaterte rettskilder 2021/344 - KOFA 2021/344 – Nær Engros AS - KOFA - 2021-12-13 2021/1334 - KOFA 2021/1334 Øygarden kommune 2020/408 - KOFA 2020/408 Kripos 2020/406 - KOFA 2020/406 Nordland politidistrikt
Paragrafkommentar
Kommentar til anskaffelsesloven § 12 - Overtredelsesgebyr
Bestemmelsen gir tvisteløsningsorganet – i dag KOFA – kompetanse til å ilegge oppdragsgivere overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser. § 12 er den sentrale administrative sanksjonshjemmelen i anskaffelsesregelverket og utgjør et alternativ til domstolenes sanksjonskompetanse etter §§ 13 og 14.
Bestemmelsen er bygget opp i fem ledd. Første ledd oppstiller de materielle vilkårene for gebyr: det må foreligge en ulovlig direkte anskaffelse, og oppdragsgiveren eller noen som handler på dennes vegne må ha utvist skyld. Skyldkravet er differensiert: ved forsett eller grov uaktsomhet er ileggelse obligatorisk («skal»), mens det ved simpel uaktsomhet er fakultativt («kan»). Annet ledd etablerer en absolutt gebyrsperre der oppdragsgiveren har publisert en intensjonskunngjøring etter forskriftens regler og overholdt en ventefrist på ti dager. Tredje ledd regulerer «kan»-skjønnet ved simpel uaktsomhet og fastsettelsen av gebyrets størrelse, med fire lovfestede momenter og et absolutt tak på 15 prosent av anskaffelsens verdi. Fjerde ledd inneholder prosessuelle bestemmelser: klageforbud, forfallstidspunkt, en toårsfrist for ileggelse og regler om fristavbrudd. Femte ledd fastsetter at gebyrvedtaket er tvangsgrunnlag for utlegg.
Bestemmelsen gjennomfører håndhevelsesdirektivet 2007/66/EF og erstattet den tidligere § 7b i anskaffelsesloven 1999. Hovedforskjellen fra tidligere rett er at gebyrileggelse nå er obligatorisk ved forsett og grov uaktsomhet, mens KOFA etter den gamle bestemmelsen hadde fakultativ kompetanse uavhengig av skyldgrad.
Klar for publisering 2026-06-22. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (loa_full_opus46_klar_2026-06-22_anchorfix).