(1) Ved gjennomføringen av en anskaffelse som er omfattet av forskriften , gjelder reglene om habilitet i forvaltningsloven § 6 til § 10 og kommuneloven § 40 nr. 3 . For oppdragsgivere som ikke er omfattet av forvaltningsloven, gjelder forvaltningsloven § 6 til § 10 tilsvarende . (2) Oppdragsgiveren skal treffe egnede tiltak for å forebygge, identifisere og avhjelpe tilfeller av inhabilitet .
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 7-5 - Habilitet
Bestemmelsens oppbygning og funksjon
FOA § 7-5 er bygd opp i to sammenhengende ledd. Første ledd fastsetter hvilke habilitetsregler som gjelder ved gjennomføringen av anskaffelsen: forvaltningsloven §§ 6–10, og for kommunale organer også kommuneloven § 40 nr. 3. For oppdragsgivere som ikke er omfattet av forvaltningsloven, gjøres forvaltningslovens regler gjeldende «tilsvarende». Annet ledd pålegger oppdragsgiver en selvstendig plikt til å treffe «egnede tiltak» for å forebygge, identifisere og avhjelpe inhabilitet.
Bestemmelsen er plassert i del I og gjelder for alle anskaffelser som er omfattet av forskriften, uavhengig av anskaffelsesprosedyre eller terskelverdi.
Formål og hvem bestemmelsen retter seg mot
DFØs veileder punkt 8.5 fremhever at bakgrunnen for bestemmelsen er hensynet til tillit, saklighet og at beslutninger i anskaffelsesprosessen bare skal bygge på forretningsmessige hensyn. Habilitetsreglene skal sikre at avgjørelser «blir forberedt og truffet av personer som har en fri og ubundet stilling til de saker som behandles». Reglene gjelder uavhengig av om oppdragsgiver regnes som forvaltningsorgan i forvaltningslovens forstand.
Habilitetsvurderingen er personrettet. Det er konkrete personer på oppdragsgiversiden – ansatte, folkevalgte, innleide konsulenter og andre som tilrettelegger grunnlaget for eller treffer avgjørelser i anskaffelsen – som kan være inhabile, ikke oppdragsgiveren som organisasjon eller leverandøren som tilbyder. KOFA har gjentatte ganger presisert dette, senest i sak 2024/1803 (Tretorget AS) og 2022/598 (Sandnes kommune).
Habilitetsnormen i anskaffelseskontekst
Den materielle habilitetsnormen følger av forvaltningsloven § 6. Både de absolutte inhabilitetsgrunnene i første ledd og den skjønnsmessige standarden om «særegne forhold» i annet ledd er relevante. Vurderingen er objektiv: spørsmålet er om forholdet er egnet til å svekke tilliten til upartiskheten, ikke om faktisk partiskhet kan påvises. DFØs veileder understreker at habilitetskravet er skjerpet i konkurransesituasjoner, og at vurderingen er strengere der oppdragsgiver råder over et vidt skjønn (KOFA 2018/76, KOFA 2023/724). HR-2007-1124-A (Reno-Vest) – den eneste Høyesterettsavgjørelsen som direkte berører habilitet i anskaffelser – fremhevet at det normalt må være «vanntette skott» mellom dem som utarbeider konkurransegrunnlaget og dem som utarbeider intern- eller konsernrelaterte tilbud, og at det sentrale er om rolleutøvelsen er egnet til å svekke tilliten til at tilbyderne konkurrerer på like vilkår.
Tiltaksplikten i annet ledd
Annet ledd etablerer en aktiv og selvstendig handlingsplikt. Oppdragsgiver kan ikke nøye seg med å reagere etter at inhabilitet er bevist; anskaffelsen må organiseres slik at habilitetsrisiko forebygges, avdekkes og håndteres løpende. EU-domstolens avgjørelse i C-538/13 (eVigilo) er den sentrale kilden for pliktens innhold og understreker at oppdragsgiver må reagere på objektive holdepunkter, ikke avvente leverandørens bevisføring. KOFA 2022/913 (Sikt) viser at svak dokumentasjon av habilitetsvurderingen kan utgjøre et selvstendig regelbrudd.
Grensedragning mot andre regler
Bestemmelsen må holdes analytisk atskilt fra reglene om leverandørers tidligere involvering og avvisning for urimelig konkurransefordel (§ 12-2, § 24-2). Personinhabilitet hos oppdragsgivers folk er ett spor; leverandørens konkurransefortrinn er et annet. Avvisning er siste utvei – oppdragsgiver skal først forsøke avhjelp med mindre inngripende tiltak.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap3_7_opus46_v2_pass2_klar_2026-06-20).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 7-5 - Habilitet
Bestemmelsens oppbygning og funksjon
FOA § 7-5 er bygd opp i to sammenhengende ledd. Første ledd fastsetter hvilke habilitetsregler som gjelder ved gjennomføringen av anskaffelsen: forvaltningsloven §§ 6–10, og for kommunale organer også kommuneloven § 40 nr. 3. For oppdragsgivere som ikke er omfattet av forvaltningsloven, gjøres forvaltningslovens regler gjeldende «tilsvarende». Annet ledd pålegger oppdragsgiver en selvstendig plikt til å treffe «egnede tiltak» for å forebygge, identifisere og avhjelpe inhabilitet.
Bestemmelsen er plassert i del I og gjelder for alle anskaffelser som er omfattet av forskriften, uavhengig av anskaffelsesprosedyre eller terskelverdi.
Formål og hvem bestemmelsen retter seg mot
DFØs veileder punkt 8.5 fremhever at bakgrunnen for bestemmelsen er hensynet til tillit, saklighet og at beslutninger i anskaffelsesprosessen bare skal bygge på forretningsmessige hensyn. Habilitetsreglene skal sikre at avgjørelser «blir forberedt og truffet av personer som har en fri og ubundet stilling til de saker som behandles». Reglene gjelder uavhengig av om oppdragsgiver regnes som forvaltningsorgan i forvaltningslovens forstand.
Habilitetsvurderingen er personrettet. Det er konkrete personer på oppdragsgiversiden – ansatte, folkevalgte, innleide konsulenter og andre som tilrettelegger grunnlaget for eller treffer avgjørelser i anskaffelsen – som kan være inhabile, ikke oppdragsgiveren som organisasjon eller leverandøren som tilbyder. KOFA har gjentatte ganger presisert dette, senest i sak 2024/1803 (Tretorget AS) og 2022/598 (Sandnes kommune).
Habilitetsnormen i anskaffelseskontekst
Den materielle habilitetsnormen følger av forvaltningsloven § 6. Både de absolutte inhabilitetsgrunnene i første ledd og den skjønnsmessige standarden om «særegne forhold» i annet ledd er relevante. Vurderingen er objektiv: spørsmålet er om forholdet er egnet til å svekke tilliten til upartiskheten, ikke om faktisk partiskhet kan påvises. DFØs veileder understreker at habilitetskravet er skjerpet i konkurransesituasjoner, og at vurderingen er strengere der oppdragsgiver råder over et vidt skjønn (KOFA 2018/76, KOFA 2023/724). HR-2007-1124-A (Reno-Vest) – den eneste Høyesterettsavgjørelsen som direkte berører habilitet i anskaffelser – fremhevet at det normalt må være «vanntette skott» mellom dem som utarbeider konkurransegrunnlaget og dem som utarbeider intern- eller konsernrelaterte tilbud, og at det sentrale er om rolleutøvelsen er egnet til å svekke tilliten til at tilbyderne konkurrerer på like vilkår.
Tiltaksplikten i annet ledd
Annet ledd etablerer en aktiv og selvstendig handlingsplikt. Oppdragsgiver kan ikke nøye seg med å reagere etter at inhabilitet er bevist; anskaffelsen må organiseres slik at habilitetsrisiko forebygges, avdekkes og håndteres løpende. EU-domstolens avgjørelse i C-538/13 (eVigilo) er den sentrale kilden for pliktens innhold og understreker at oppdragsgiver må reagere på objektive holdepunkter, ikke avvente leverandørens bevisføring. KOFA 2022/913 (Sikt) viser at svak dokumentasjon av habilitetsvurderingen kan utgjøre et selvstendig regelbrudd.
Grensedragning mot andre regler
Bestemmelsen må holdes analytisk atskilt fra reglene om leverandørers tidligere involvering og avvisning for urimelig konkurransefordel (§ 12-2, § 24-2). Personinhabilitet hos oppdragsgivers folk er ett spor; leverandørens konkurransefortrinn er et annet. Avvisning er siste utvei – oppdragsgiver skal først forsøke avhjelp med mindre inngripende tiltak.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap3_7_opus46_v2_pass2_klar_2026-06-20).