Noter
Note 1: Virkeområde – når gjelder taushetsplikten? Virkeområde – når gjelder taushetsplikten?
Taushetsplikten gjelder under gjennomføringen av anskaffelsen. Det innebærer at den er relevant ved alle trinn der oppdragsgiver mottar, behandler eller formidler leverandøropplysninger: mottak og vurdering av tilbud, dialog og forhandlinger, evaluering, tildelingsbrev, protokoll, begrunnelse, klagebehandling og oversendelse eller publisering av dokumenter.
Ordlyden knytter plikten til anskaffelser som er omfattet av forskriften . Det betyr at den gjelder fra den anskaffelsespliktige prosessen starter, typisk fra kunngjøring eller utsendelse av konkurransegrunnlag. At opplysninger stammer fra en anskaffelse innebærer imidlertid ikke at de automatisk mister sin beskyttelse etter at kontrakt er inngått. Om opplysningene fortsatt er taushetsbelagte, avhenger av den alminnelige vurderingen etter forvaltningsloven § 13 – blant annet om offentliggjøring fortsatt kan medføre konkurranseskade.
KOFA 2021/2153 (Sunnfjord kommune) viser at taushetsplikten er praktisk relevant også under pågående konkurranse: oppdragsgiver delte leverandørenes tilbudspriser under forhandlinger før fristen for reviderte tilbud, noe nemnda anså som brudd på § 7-4 første ledd. KOFA 2022/802 (Sykehusinnkjøp HF) illustrerer at selv utilsiktet tilgjengeliggjøring av enhetspriser fra gjeldende kontrakter kan utgjøre brudd.
Relaterte rettskilder Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) - Regjeringen - 2026-04-05 2022/80 - 2022/802 Sykehusinnkjøp HF - KOFA 2021/2153 - KOFA 2021/2153 Sunnfjord kommune Note 2: Henvisningen til forvaltningsloven – materielt innhold Henvisningen til forvaltningsloven – materielt innhold
Første ledd første punktum er en henvisningsbestemmelse : FOA § 7-4 etablerer ikke et selvstendig taushetspliktsregime, men gjør forvaltningslovens regler gjeldende i anskaffelsen. I praksis er det forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 som er mest sentral for leverandøropplysninger: taushetsplikten omfatter «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».
DFØs veileder (punkt 8.4.6.1) forklarer at hensynet bak taushetsplikten er å beskytte leverandørens interesse i at konkurransesensitive opplysninger ikke gjøres kjent for andre. Kjerneområdet er næringsopplysninger som andre kan ha nytte av i sin virksomhet – typisk produksjonsmetoder, nye produkter under utvikling, markedsanalyser, økonomiske utregninger, konkrete forretningsstrategier, kontraktsvilkår og lignende (DFØ veileder punkt 8.4.6.2).
Vurderingen må være konkret og opplysningsspesifikk . Borgarting lagmannsrett avviste i kjennelsen LB-2016-69346 at generelle henvisninger til tilbudets «helhet», oppbygning eller formuleringer var tilstrekkelig, men aksepterte at rutiner og planer utviklet av leverandøren for bruk i konkurranser kunne være beskyttelsesverdige. Sivilombudet har gjentatte ganger kritisert for bred sladding: i SOM-2018-3891 etterlot begrunnelsen tvil om alle sladdede opplysninger var vurdert tilstrekkelig konkret, og i SOM-2023-2295 påpekte ombudet at opplysninger som allerede var offentlig tilgjengelig eller som departementet tidligere hadde gitt innsyn i, likevel var sladdet.
EU-domstolen trekker i samme retning. I C-54/21 slo domstolen fast at oppdragsgiver ikke kan akseptere leverandørers fortrolighetskrav generelt eller systematisk, men må foreta en selvstendig og etterprøvbar vurdering. Domstolen fremhevet at opplysninger som referanser, nøkkelpersonell og prosjektbeskrivelser ikke er fortrolige som kategori .
Første ledd nr. 1 – om «noens personlige forhold» – er også omfattet av henvisningen, selv om den er mindre praktisk i anskaffelser. Den kan særlig gjelde brukeropplysninger ved anskaffelse av helse- og sosialtjenester, referanser med personopplysninger, eller CV-materiale som røper sensitive forhold.
Forretningshemmelighetsloven, som trådte i kraft 1. januar 2021, har en annen definisjon enn forvaltningsloven. Justisdepartementet har understreket at denne loven ikke utvider taushetsplikten etter fvl. § 13 nr. 2 (DFØ veileder punkt 8.4.6.3). Tidligere praksis etter § 13 beholder derfor sin betydning.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-8.4.6.1-1 - DFØ Veileder – 8.4.6.1 Innledning (del 1/2) - DFØ - 2026-04-26 dfo-veileder-8.4.6.2-1 - DFØ Veileder – 8.4.6.2 Nærmere om opplysningens art - DFØ - 2026-04-26 2023/2295 - Innsyn i tilbudsdokumenter i en anbudskonkurranse – unntak for taushetsbelagte næringsopplysninger - Sivilombudsmannen - 2023-11-19 Case C-54/21 - EU C-54/21 - EU-domstolen - 2022-11-17 2018/4937 - Innsyn i dokumenter om anskaffelse av ambulanseflytjenester fra 2019 - Sivilombudsmannen - 2019-08-16 2018/3891 - Innsyn i tilbudsdokumenter i en anbudskonkurranse - Sivilombudsmannen - 2019-04-26 LB-2016-69346 – Borgarting lagmannsrett – Kjennelse - 2016-05-13 Note 3: Oppdragsgivere utenfor forvaltningsloven – rekkevidden av «tilsvarende» Oppdragsgivere utenfor forvaltningsloven – rekkevidden av «tilsvarende»
Annet punktum sikrer at anskaffelsespliktige oppdragsgivere utenfor forvaltningslovens alminnelige virkeområde – typisk offentligrettslige organer organisert som selvstendige rettssubjekter, jf. FOA § 1-2 annet ledd – ikke kan behandle taushetsbelagte leverandøropplysninger friere enn andre oppdragsgivere.
Ordlyden «tilsvarende» innebærer at den materielle taushetspliktsstandarden i § 13 skal anvendes funksjonelt, uten at oppdragsgiveren dermed blir et forvaltningsorgan i forvaltningslovens forstand. Det er et viktig tolkningspoeng at annet punktum viser til «forvaltningsloven § 13» spesifikt, mens første punktum viser bredere til «reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven». Denne ordlydsforskjellen taler for varsomhet med å lese annet punktum som en fullstendig inkorporasjon av hele det forvaltningsrettslige taushetspliktkomplekset, herunder unntakene i §§ 13 a–13 f om samtykke, anonymisering og videreformidling. Det sikre utgangspunktet er at det er selve § 13-standardens materielle kjerne – hvilke opplysninger som er taushetsbelagte – som er gjort gjeldende.
DFØs veileder (punkt 8.4.6.1) bygger på denne forståelsen og kobler bestemmelsen til offentleglova § 13 første ledd som hjemmel for å unnta taushetsbelagte opplysninger fra innsyn. NOU 2023:26 foreslår en ny § 1-7 med i det vesentlige samme oppbygning, noe som bekrefter at regelgiver ønsker å videreføre et ensartet fortrolighetsvern uavhengig av organisasjonsform.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-8.4.6.1-1 - DFØ Veileder – 8.4.6.1 Innledning (del 1/2) - DFØ - 2026-04-26 Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) - Regjeringen - 2026-04-05 NOU 2023:26 - NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser - første delutredning - Anskaffelsesutvalget - 2023-11-10 Note 5: Forholdet til innsyn og begrunnelse Forholdet til innsyn og begrunnelse
§ 7-4 er ikke en selvstendig innsynsregel. Ved innsynskrav må oppdragsgiver først identifisere taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13, og deretter vurdere innsyn i resten etter offentleglova og FOA § 7-3 der disse gjelder. Offentleglova § 13 gjør lovbestemt taushetsplikt til unntak fra innsyn, men definerer ikke selv hva som er taushetsbelagt.
Taushetsplikten kan begrense hvilke detaljer som gis i tildelingsbegrunnelsen, men den fritar ikke oppdragsgiver fra å gi en begrunnelse som gjør resultatet etterprøvbart. Oppdragsgiver kan ofte gi poeng, relative vurderinger og ikke-sensitive beskrivelser av styrker og svakheter. KOFA 2024/373 (Universitetet i Oslo) illustrerer dette: oppdragsgivers innsynsplikt rekker ikke lenger enn grensen som følger av fvl. § 13 og offentleglova § 13, men kommersielt sensitive opplysninger kan sladdes bare dersom oppdragsgiver likevel gir tilstrekkelig informasjon til at evalueringen kan etterprøves.
C-54/21 trekker opp samme grunnstruktur på EU-rettslig nivå: oppdragsgiver kan ikke gi enten fullt innsyn eller full hemmeligholdelse, men må om nødvendig gi delvis innsyn, sammendrag eller formidling av det vesentlige innholdet for å sikre effektiv klageadgang.
Dersom opplysningene i begrunnelsen gjør det mulig å beregne taushetsbelagte enhetspriser eller timepriser (jf. KOFA 2020/666), må begrunnelsen utformes på en annen måte – for eksempel ved aggregerte tall eller relative angivelser.
Relaterte rettskilder Case C-54/21 - EU C-54/21 - EU-domstolen - 2022-11-17 2020/666 - KOFA 2020/666 – Red Consulting AS - KOFA - 2021-02-23 Case C-450/06 - EU C-450/06 - EU-domstolen - 2008-02-14 2024/373 - KOFA 2024/373 Universitetet i Oslo Note 6: Annet ledd – adgang til konfidensialitetskrav overfor leverandører Annet ledd – adgang til konfidensialitetskrav overfor leverandører
Annet ledd gir oppdragsgiver en kompetanse til å pålegge leverandørene konfidensialitetsforpliktelser. Ordlyden «kan» viser at bestemmelsen ikke oppstiller en ubetinget plikt, men en adgang som bør brukes der anskaffelsen gjør det nødvendig.
«Informasjon av fortrolig karakter» er videre enn lovbestemt taushetsplikt etter første ledd. DFØs veileder (punkt 19.4) forklarer at uttrykket omfatter både opplysninger underlagt taushetsplikt og opplysninger som er sensitive av andre grunner – for eksempel plantegninger, tekniske IKT-løsninger, driftsopplegg eller informasjon om løsninger og utstyr som ikke bør gjøres offentlig tilgjengelig. Politiet har eksempelvis anskaffelser som ikke er gradert etter sikkerhetsloven, men som inneholder sensitiv informasjon.
Praktiske tiltak kan bestå i at leverandørene signerer taushetserklæring, at dokumenter oppbevares eller behandles på bestemte måter, at det stilles restriksjoner på bruk, eller at tilgang begrenses etter need-to-know-prinsippet (DFØ veileder punkt 19.4, del 3). Kravene bør fremgå tydelig av kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Dersom oppdragsgiver ikke kan gi fri elektronisk tilgang til visse dokumenter fordi de inneholder fortrolig informasjon, skal kunngjøringen angi hvilke tiltak som kreves for å sikre fortroligheten, og hvordan leverandørene kan få tilgang.
Viktig avgrensning : En taushetserklæring eller konfidensialitetsavtale kan regulere leverandørens plikter, men kan ikke i seg selv gjøre opplysninger taushetsbelagte overfor allmennheten eller sette offentleglovas innsynsrett til side. Sivilombudet kritiserte i SOM-2008-571 at et forhåndstilsagn om konfidensialitet i anbudsvilkår ble brukt til å avslå innsyn. Tilsvarende avviste EU-domstolen i C-54/21 automatisk aksept av leverandørenes konfidensialitetsmerking.
Dersom anskaffelsen innebærer tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, gjelder sikkerhetsloven § 9-1 med egne krav.
Uttrykket «i forbindelse med en anskaffelse» favner bredt og taler for at krav kan stilles allerede under konkurransen – ved dialog, forhandlinger eller befaringer – ikke bare i kontraktsfasen.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-19.4-2 - DFØ Veileder – 19.4 Når skal konkurransegrunnlaget gjøres tilgjengelig? (del 2/3) - DFØ - 2026-04-26 dfo-veileder-19.4-3 - DFØ Veileder – 19.4 Når skal konkurransegrunnlaget gjøres tilgjengelig? (del 3/3) - DFØ - 2026-04-26 NOU 2023:26 - NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser - første delutredning - Anskaffelsesutvalget - 2023-11-10 Case C-54/21 - EU C-54/21 - EU-domstolen - 2022-11-17 Note 7: EØS-rettslig bakgrunn – anskaffelsesdirektivet artikkel 21 EØS-rettslig bakgrunn – anskaffelsesdirektivet artikkel 21
Bestemmelsen gjennomfører anskaffelsesdirektivet 2014/24/EU artikkel 21 om konfidensialitet. Artikkel 21 nr. 1 verner informasjon leverandører har angitt som fortrolig, herunder tekniske og forretningsmessige hemmeligheter og fortrolige sider ved tilbud, med forbehold for nasjonale regler om innsyn. Artikkel 21 nr. 2 gir oppdragsgiver adgang til å pålegge leverandørene å beskytte fortrolig informasjon som gjøres tilgjengelig under anskaffelsesprosedyren.
EU-domstolens avgjørelse i C-54/21 er sentral for forståelsen av artikkel 21 nr. 1: oppdragsgiver kan ikke akseptere leverandørers fortrolighetskrav generelt, men må foreta en konkret og etterprøvbar vurdering, og må sikre at forbigåtte tilbydere får et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for effektiv klageadgang – om nødvendig gjennom delvis innsyn eller formidling av det vesentlige innholdet.
C-450/06 (Varec) etablerte det EU-rettslige grunnprinsippet: fortrolige opplysninger og forretningshemmeligheter må vernes også i overprøvingsfasen, men hemmeligholdet må avveies mot effektiv klageadgang og kontradiksjon.
Relaterte rettskilder Case C-54/21 - EU C-54/21 - EU-domstolen - 2022-11-17 Case C-450/06 - EU C-450/06 - EU-domstolen - 2008-02-14
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 7-4 - Taushetsplikt
Oversikt over § 7-4
FOA § 7-4 regulerer fortrolighet i anskaffelsesprosessen i to spor. Første ledd fastslår at forvaltningslovens taushetspliktregler gjelder ved gjennomføringen av anskaffelser. For oppdragsgivere som allerede er omfattet av forvaltningsloven, gjelder hele taushetspliktregimet. For oppdragsgivere som faller utenfor forvaltningslovens virkeområde – typisk offentligrettslige organer organisert som selvstendige rettssubjekter – bestemmer forskriften at forvaltningsloven § 13 gjelder «tilsvarende». Annet ledd gir oppdragsgiver en kompetanse til å pålegge leverandørene å beskytte informasjon av fortrolig karakter som gjøres tilgjengelig i forbindelse med anskaffelsen.
Bestemmelsen må leses i sammenheng med § 7-3 om offentlighet. Mens § 7-3 regulerer allmennhetens innsyn etter offentleglova, regulerer § 7-4 hvilke opplysninger som må eller kan skjermes. DFØs veileder (punkt 8.4.1) fremhever dette skillet uttrykkelig. Bestemmelsen gjennomfører anskaffelsesdirektivet artikkel 21 om konfidensialitet.
Det sentrale materielle tyngdepunktet i første ledd er forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 om «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde». Praksis fra KOFA, Sivilombudet, norske domstoler og EU-domstolen stiller gjennomgående krav om en konkret og opplysningsspesifikk vurdering: det er ikke tilstrekkelig å vise generelt til at tilbudet inneholder forretningsopplysninger (jf. bl.a. SOM-2018-3891, SOM-2023-2295, LB-2016-69346 og C-54/21).
Annet ledd har en annen funksjon: det er en kompetansebestemmelse som gir oppdragsgiver adgang til å stille konfidensialitetskrav overfor leverandører som mottar sensitiv informasjon under anskaffelsen. Uttrykket «informasjon av fortrolig karakter» er videre enn lovbestemt taushetsplikt og kan også omfatte opplysninger som er sensitive av sikkerhetsmessige, driftsmessige eller kommersielle grunner. DFØs veileder (punkt 19.4) konkretiserer dette. Slike konfidensialitetskrav kan imidlertid ikke utvide den lovbestemte taushetsplikten overfor allmennheten eller sette offentleglovas innsynsrett til side (jf. SOM-2008-571).
NOU 2023:26 foreslår en ny lovbestemmelse (§ 1-7) med i det vesentlige samme oppbygning og ordlyd, noe som bekrefter at regelgiver anser den gjeldende reguleringsmodellen som velfungerende.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap3_7_opus46_v2_pass1_klar_2026-06-20).