(1) Oppdragsgiveren kan tidligst inngå en kontrakt etter utløpet av en karensperiode som er fastsatt av oppdragsgiveren. Karensperioden skal være minst 10 dager regnet fra dagen etter at meddelelsen om valget av leverandør er sendt. Dersom oppdragsgiveren har gjort unntak fra kravet om bruk av elektronisk kommunikasjon, skal karensperioden være minst 15 dager . (2) Kravet om karensperiode gjelder ikke a. når oppdragsgiveren ikke har plikt til å kunngjøre konkurranse, jf. § 13-3 og § 13-4 b. når den valgte leverandøren er den eneste berørte leverandøren c. når oppdragsgiveren tildeler kontrakter under en rammeavtale d. når oppdragsgiveren tildeler kontrakter under en dynamisk innkjøpsordning .
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 25-2 - Karensperiode før inngåelse av kontrakt
Generell kommentar til § 25-2
§ 25-2 etablerer karensperioden som en sperrefrist mot kontraktsinngåelse etter at valg av leverandør er meddelt. Bestemmelsen skal sikre at berørte leverandører har et reelt tidsrom til å vurdere tildelingsbeslutningen og eventuelt begjære midlertidig forføyning før oppdragsgiveren blir avtalerettslig bundet. Karensperioden er dermed et sentralt ledd i håndhevelsessystemet, og må ses i sammenheng med meddelelsesplikten i § 25-1 og suspensjonsregelen i § 25-3.
Bestemmelsen har en todelt oppbygning. Første ledd oppstiller hovedregelen: oppdragsgiveren må fastsette en karensperiode og kan tidligst inngå kontrakt etter at perioden er utløpt. Minstefristen er 10 dager regnet fra dagen etter at meddelelsen om valg av leverandør er sendt, eller 15 dager der det er gjort lovlig unntak fra kravet om elektronisk kommunikasjon. Annet ledd angir fire uttømmende unntak fra karensperiodekravet: fravær av kunngjøringsplikt (bokstav a), eneste berørte leverandør (bokstav b), tildeling under rammeavtale (bokstav c) og tildeling under dynamisk innkjøpsordning (bokstav d).
Et viktig tolkningspunkt er skillet mellom § 25-1 og § 25-2. I KOFA 2020/656 la nemnda til grunn at manglende angivelse av karensperiodens lengde i tildelingsbeslutningen var brudd på § 25-1, men ikke nødvendigvis på § 25-2. Det avgjørende etter § 25-2 var om oppdragsgiveren faktisk hadde fastsatt og overholdt en karensperiode, slik at leverandørene reelt kunne reagere. Avgjørelsen viser at § 25-2 verner den reelle klageadgangen, ikke bare den formelle informasjonen.
Et beslektet spørsmål er om oppdragsgiveren må sette ny karensfrist dersom tildelingsbeslutningen omgjøres og det tildeles på nytt. KOFA 2025/1134 (Drammen kommune) gjaldt en sak der klager anførte at innklagede hadde brutt karensreglene ved å omgjøre og tildele på nytt uten å sette ny karensfrist. Nemnda fant at anførselen ikke kunne føre frem i den konkrete saken, men oppstilte ikke en generell regel om spørsmålet. Kilden er derfor av begrenset tolkningsverdi, men den synliggjør at problemstillingen er praktisk og at den ikke er avklart i fast praksis.
Karensperioden er en sanksjonert minimumsregel. DFØ-veilederen (punkt 45.7.2.4) legger til grunn at alle typer brudd på § 25-2 kan møtes med sanksjoner, herunder for kort frist (eksemplifisert med 9 dager) eller manglende fastsettelse. For anskaffelser over EØS-terskelverdiene kreves det etter veilederen ikke at bruddet har påvirket leverandørens mulighet til å bli tildelt kontrakten eller til å reagere før kontraktsinngåelse. Brudd kan medføre avkortning av kontraktens løpetid eller overtredelsesgebyr, men leder ikke i seg selv til at kontrakten kjennes uten virkning.
Klage eller innsynsbegjæring i karensperioden utløser etter gjeldende praksis ingen plikt til å forlenge fristen (KOFA 2023/409 med henvisning til KOFA 2015/36 premiss 36), men frivillig forlengelse kan være klokt ved reell risiko for feil.
Unntakene i annet ledd opphever bare karensplikten. Øvrige regler om meddelelse, begrunnelse og prosess gjelder fullt ut. Ved tildeling under rammeavtale eller dynamisk innkjøpsordning (bokstav c og d) kan det dessuten være hensiktsmessig å fastsette en frivillig karensperiode, fordi overholdt frivillig karens etter omstendighetene kan avskjære at kontrakten kjennes uten virkning ved brudd på avropsreglene, jf. anskaffelsesloven § 13 tredje ledd.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap23_25_klar_2026-06-20).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 25-2 - Karensperiode før inngåelse av kontrakt
Generell kommentar til § 25-2
§ 25-2 etablerer karensperioden som en sperrefrist mot kontraktsinngåelse etter at valg av leverandør er meddelt. Bestemmelsen skal sikre at berørte leverandører har et reelt tidsrom til å vurdere tildelingsbeslutningen og eventuelt begjære midlertidig forføyning før oppdragsgiveren blir avtalerettslig bundet. Karensperioden er dermed et sentralt ledd i håndhevelsessystemet, og må ses i sammenheng med meddelelsesplikten i § 25-1 og suspensjonsregelen i § 25-3.
Bestemmelsen har en todelt oppbygning. Første ledd oppstiller hovedregelen: oppdragsgiveren må fastsette en karensperiode og kan tidligst inngå kontrakt etter at perioden er utløpt. Minstefristen er 10 dager regnet fra dagen etter at meddelelsen om valg av leverandør er sendt, eller 15 dager der det er gjort lovlig unntak fra kravet om elektronisk kommunikasjon. Annet ledd angir fire uttømmende unntak fra karensperiodekravet: fravær av kunngjøringsplikt (bokstav a), eneste berørte leverandør (bokstav b), tildeling under rammeavtale (bokstav c) og tildeling under dynamisk innkjøpsordning (bokstav d).
Et viktig tolkningspunkt er skillet mellom § 25-1 og § 25-2. I KOFA 2020/656 la nemnda til grunn at manglende angivelse av karensperiodens lengde i tildelingsbeslutningen var brudd på § 25-1, men ikke nødvendigvis på § 25-2. Det avgjørende etter § 25-2 var om oppdragsgiveren faktisk hadde fastsatt og overholdt en karensperiode, slik at leverandørene reelt kunne reagere. Avgjørelsen viser at § 25-2 verner den reelle klageadgangen, ikke bare den formelle informasjonen.
Et beslektet spørsmål er om oppdragsgiveren må sette ny karensfrist dersom tildelingsbeslutningen omgjøres og det tildeles på nytt. KOFA 2025/1134 (Drammen kommune) gjaldt en sak der klager anførte at innklagede hadde brutt karensreglene ved å omgjøre og tildele på nytt uten å sette ny karensfrist. Nemnda fant at anførselen ikke kunne føre frem i den konkrete saken, men oppstilte ikke en generell regel om spørsmålet. Kilden er derfor av begrenset tolkningsverdi, men den synliggjør at problemstillingen er praktisk og at den ikke er avklart i fast praksis.
Karensperioden er en sanksjonert minimumsregel. DFØ-veilederen (punkt 45.7.2.4) legger til grunn at alle typer brudd på § 25-2 kan møtes med sanksjoner, herunder for kort frist (eksemplifisert med 9 dager) eller manglende fastsettelse. For anskaffelser over EØS-terskelverdiene kreves det etter veilederen ikke at bruddet har påvirket leverandørens mulighet til å bli tildelt kontrakten eller til å reagere før kontraktsinngåelse. Brudd kan medføre avkortning av kontraktens løpetid eller overtredelsesgebyr, men leder ikke i seg selv til at kontrakten kjennes uten virkning.
Klage eller innsynsbegjæring i karensperioden utløser etter gjeldende praksis ingen plikt til å forlenge fristen (KOFA 2023/409 med henvisning til KOFA 2015/36 premiss 36), men frivillig forlengelse kan være klokt ved reell risiko for feil.
Unntakene i annet ledd opphever bare karensplikten. Øvrige regler om meddelelse, begrunnelse og prosess gjelder fullt ut. Ved tildeling under rammeavtale eller dynamisk innkjøpsordning (bokstav c og d) kan det dessuten være hensiktsmessig å fastsette en frivillig karensperiode, fordi overholdt frivillig karens etter omstendighetene kan avskjære at kontrakten kjennes uten virkning ved brudd på avropsreglene, jf. anskaffelsesloven § 13 tredje ledd.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap23_25_klar_2026-06-20).