(1) Oppdragsgiveren kan tillate eller kreve alternative tilbud . I så fall skal han angi dette i kunngjøringen eller i invitasjonen til å bekrefte interesse. (2) Oppdragsgiveren kan fastsette at leverandørene kan gi alternative tilbud bare når de samtidig gir tilbud som er i samsvar med løsningene som er beskrevet i anskaffelsesdokumentene . (3) Oppdragsgiveren skal angi hvilke absolutte krav de alternative tilbudene skal oppfylle , og eventuelle særlige krav som gjelder for utformingen av de alternative tilbudene , i anskaffelsesdokumentene. (4) Dersom oppdragsgiveren tillater eller krever alternative tilbud, skal han sikre at tildelingskriteriene kan anvendes ved evalueringen av både de alternative tilbudene og tilbudene som er i samsvar med løsningen som er beskrevet i anskaffelsesdokumentene. (5) Alternative tilbud skal ha tilknytning til leveransen . Oppdragsgiveren kan ikke avvise et alternativt tilbud utelukkende på grunnlag av at det, dersom det antas, vil bli en tjenestekontrakt i istedenfor en varekontrakt eller en varekontrakt istedenfor en tjenestekontrakt.
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 23-4 - Alternative tilbud
§ 23-4 – Alternative tilbud
Bestemmelsens funksjon og struktur
§ 23-4 regulerer adgangen til å inngi alternative tilbud – det vil si tilbud som beskriver en annen løsning enn den oppdragsgiveren har angitt i anskaffelsesdokumentene. Bestemmelsen gjennomfører artikkel 45 i direktiv 2014/24/EU.
Bestemmelsen er bygget opp i fem ledd med følgende logikk: Første ledd fastslår at alternative tilbud bare er tillatt når oppdragsgiveren uttrykkelig har åpnet for (eller krevd) dette, og at standpunktet skal fremgå av kunngjøringen eller invitasjonen til å bekrefte interesse. Annet ledd gir oppdragsgiveren adgang til å kreve at leverandøren samtidig leverer et tilbud i samsvar med den beskrevne løsningen. Tredje ledd pålegger oppdragsgiveren å angi absolutte krav alternative tilbud må oppfylle, og eventuelt særlige krav til utformingen. Fjerde ledd krever at tildelingskriteriene faktisk kan brukes ved evalueringen av både alternative og ordinære tilbud. Femte ledd oppstiller et tilknytningskrav og forbyr avvisning utelukkende fordi kontraktstypen endres.
Sentrale tolkningspunkter
Bestemmelsens hovednervepunkter i praksis er: (1) Avgrensningen av begrepet «alternativt tilbud» mot parallelle tilbud og ordinære tilbud med løsningsvalg innenfor kravspesifikasjonen. (2) Opplysningspliktens bindende karakter – taushet innebærer at alternative tilbud ikke er tillatt, og motstrid mellom dokumenter kan utgjøre en vesentlig feil. (3) Plikten til å angi absolutte krav som forutsetning for evaluering, der EU-domstolen i C-421/01 (Traunfellner) har fastslått at generelle likeverdighetskrav ikke er tilstrekkelig. (4) Tilknytningskravet i femte ledd, som setter en funksjonell yttergrense: alternativet må gjelde den samme anskaffelsen.
Sammenheng med øvrige regler
Bestemmelsen har grenseflater mot avvisningsreglene i § 24-8 (avvik fra anskaffelsesdokumentene), tildelingskriteriene i § 18-1 og de alminnelige kravene til forutberegnelighet og likebehandling i loven § 4. Alternative tilbud er selvstendige konkurransebidrag som også må håndteres i samsvar med fortrolighetsreglene gjennom hele prosessen.
Forarbeider
Forarbeidene til anskaffelsesforskriften 2016 (del III) synes ikke å inneholde noen nærmere drøftelse av tilknytningskravet i femte ledd eller forholdet mellom absolutte krav og tildelingskriterier i tredje og fjerde ledd. Tolkningsgrunnlaget er dermed i hovedsak EU-domstolens praksis (C-421/01) og nasjonal nemndpraksis.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap23_25_klar_2026-06-20).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 23-4 - Alternative tilbud
§ 23-4 – Alternative tilbud
Bestemmelsens funksjon og struktur
§ 23-4 regulerer adgangen til å inngi alternative tilbud – det vil si tilbud som beskriver en annen løsning enn den oppdragsgiveren har angitt i anskaffelsesdokumentene. Bestemmelsen gjennomfører artikkel 45 i direktiv 2014/24/EU.
Bestemmelsen er bygget opp i fem ledd med følgende logikk: Første ledd fastslår at alternative tilbud bare er tillatt når oppdragsgiveren uttrykkelig har åpnet for (eller krevd) dette, og at standpunktet skal fremgå av kunngjøringen eller invitasjonen til å bekrefte interesse. Annet ledd gir oppdragsgiveren adgang til å kreve at leverandøren samtidig leverer et tilbud i samsvar med den beskrevne løsningen. Tredje ledd pålegger oppdragsgiveren å angi absolutte krav alternative tilbud må oppfylle, og eventuelt særlige krav til utformingen. Fjerde ledd krever at tildelingskriteriene faktisk kan brukes ved evalueringen av både alternative og ordinære tilbud. Femte ledd oppstiller et tilknytningskrav og forbyr avvisning utelukkende fordi kontraktstypen endres.
Sentrale tolkningspunkter
Bestemmelsens hovednervepunkter i praksis er: (1) Avgrensningen av begrepet «alternativt tilbud» mot parallelle tilbud og ordinære tilbud med løsningsvalg innenfor kravspesifikasjonen. (2) Opplysningspliktens bindende karakter – taushet innebærer at alternative tilbud ikke er tillatt, og motstrid mellom dokumenter kan utgjøre en vesentlig feil. (3) Plikten til å angi absolutte krav som forutsetning for evaluering, der EU-domstolen i C-421/01 (Traunfellner) har fastslått at generelle likeverdighetskrav ikke er tilstrekkelig. (4) Tilknytningskravet i femte ledd, som setter en funksjonell yttergrense: alternativet må gjelde den samme anskaffelsen.
Sammenheng med øvrige regler
Bestemmelsen har grenseflater mot avvisningsreglene i § 24-8 (avvik fra anskaffelsesdokumentene), tildelingskriteriene i § 18-1 og de alminnelige kravene til forutberegnelighet og likebehandling i loven § 4. Alternative tilbud er selvstendige konkurransebidrag som også må håndteres i samsvar med fortrolighetsreglene gjennom hele prosessen.
Forarbeider
Forarbeidene til anskaffelsesforskriften 2016 (del III) synes ikke å inneholde noen nærmere drøftelse av tilknytningskravet i femte ledd eller forholdet mellom absolutte krav og tildelingskriterier i tredje og fjerde ledd. Tolkningsgrunnlaget er dermed i hovedsak EU-domstolens praksis (C-421/01) og nasjonal nemndpraksis.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap23_25_klar_2026-06-20).