§ 2-5 – Unntak for kontrakter om forsknings- og utviklingstjenester
Fulltekst
(1) Anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke for kontrakter om forsknings- og utviklingstjenester . (2) Anskaffelsesloven og forskriften gjelder likevel for kontrakter som er omfattet av CPV-kodene 73000000 (forsknings- og utviklingsvirksomhet og tilhørende konsulenttjenester), 73100000 (forskning og eksperimentell utvikling), 73110000 (forskning), 73111000 (forskningslaboratorietjenester), 73112000 (havforskning), 73120000 (eksperimentell utvikling), 73300000 (planleggingsarbeid og utførelse av forskning og utvikling), 73420000 (tidlig gjennomførlighetsundersøkelse og teknologisk demonstrasjon) eller 73430000 (test og evaluering), når a. utbyttet fullt ut tilfaller oppdragsgiveren til bruk i sin virksomhet , og b. oppdragsgiveren fullt ut betaler for tjenesten .
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 2-5 - Unntak for kontrakter om forsknings- og utviklingstjenester
Bestemmelsens oppbygning
FOA § 2-5 er bygget som en todelt virkeområderegel. Første ledd oppstiller et hovedunntak: Anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke for «kontrakter om forsknings- og utviklingstjenester». Annet ledd trekker deretter en viktig del av disse kontraktene tilbake inn under regelverket, men bare når kontrakten faller innenfor de opplistede CPV-kodene og begge vilkårene i bokstav a og b er oppfylt.
Bestemmelsen gir uttrykk for en totrinnsvurdering:
Er kontrakten en kontrakt om forsknings- og utviklingstjenester? Hvis ja, er utgangspunktet at regelverket ikke gjelder.
Faller kontrakten likevel innenfor annet ledd? Det vil si: Er den omfattet av de opplistede CPV-kodene, tilfaller utbyttet fullt ut oppdragsgiveren til bruk i egen virksomhet, og betaler oppdragsgiveren fullt ut for tjenesten?
DFØs veileder punkt 3.5.1 fremhever denne systematikken og peker på at CPV-listen i praksis dekker de fleste anskaffelser av forsknings- og utviklingstjenester. Første ledd kan derfor ikke leses som et bredt frikort for utviklingspregede tjenestekjøp.
Formål og bakgrunn
Formålsmessig hviler bestemmelsen på et skille mellom to ulike kontraktstyper. På den ene siden står FoU-opplegg med preg av samarbeid, partnerskap eller delt investering, hvor leverandøren beholder en egeninteresse i resultatene eller bærer deler av kostnadene. På den andre siden står kontrakter som reelt ligner et ordinært oppdragsgiverfinansiert utviklingskjøp. DFØs veileder punkt 3.5.1 angir uttrykkelig at bakgrunnen for unntaket er at FoU-kontrakter «ofte krever et tett samarbeid mellom oppdragsgiver og leverandør, som har mer til felles med et partnerskap eller en felles investering enn et tradisjonelt forhold mellom kjøper og tilbyder». Bestemmelsen gjennomfører direktiv 2014/24/EU artikkel 14.
NOU 2023:26 foreslår i utkastet § 8-2 en bestemmelse som i hovedsak viderefører strukturen, noe som bekrefter at lovgiver anser den nåværende systematikken som velfungerende.
Snever tolkning og bevisbyrde
Bestemmelsen er et unntak og skal tolkes snevert. Det er oppdragsgiver som må sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt. Betegnelser som «FoU», «pilot», «innovasjon» eller bruk av en bestemt standardkontrakt er ikke avgjørende; det er det reelle innholdet som er avgjørende (KOFA 2011/161, KOFA 2020/172, DFØs veileder punkt 3.5.2).
Forholdet til innovasjonspartnerskap og statsstøtte
Dersom oppdragsgivers behov er å få utviklet en løsning og deretter kjøpe den utviklede ytelsen innenfor samme anskaffelsesløp, peker forskriften normalt mot en regulert anskaffelsesprosedyre, typisk innovasjonspartnerskap etter FOA kapittel 26, ikke mot et generelt FoU-unntak. DFØs veileder punkt 3.5.4 fremhever videre at tildeling gjennom konkurranse etter anskaffelsesregelverket gir en presumsjon for at det ikke foreligger statsstøtte. Dersom FoU-unntaket er oppfylt og oppdragsgiver ikke vil tildele gjennom konkurranse, må statsstøttereglene vurderes særskilt.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap1_2_opus46_v2_klar_2026-06-20).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 2-5 - Unntak for kontrakter om forsknings- og utviklingstjenester
Bestemmelsens oppbygning
FOA § 2-5 er bygget som en todelt virkeområderegel. Første ledd oppstiller et hovedunntak: Anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke for «kontrakter om forsknings- og utviklingstjenester». Annet ledd trekker deretter en viktig del av disse kontraktene tilbake inn under regelverket, men bare når kontrakten faller innenfor de opplistede CPV-kodene og begge vilkårene i bokstav a og b er oppfylt.
Bestemmelsen gir uttrykk for en totrinnsvurdering:
DFØs veileder punkt 3.5.1 fremhever denne systematikken og peker på at CPV-listen i praksis dekker de fleste anskaffelser av forsknings- og utviklingstjenester. Første ledd kan derfor ikke leses som et bredt frikort for utviklingspregede tjenestekjøp.
Formål og bakgrunn
Formålsmessig hviler bestemmelsen på et skille mellom to ulike kontraktstyper. På den ene siden står FoU-opplegg med preg av samarbeid, partnerskap eller delt investering, hvor leverandøren beholder en egeninteresse i resultatene eller bærer deler av kostnadene. På den andre siden står kontrakter som reelt ligner et ordinært oppdragsgiverfinansiert utviklingskjøp. DFØs veileder punkt 3.5.1 angir uttrykkelig at bakgrunnen for unntaket er at FoU-kontrakter «ofte krever et tett samarbeid mellom oppdragsgiver og leverandør, som har mer til felles med et partnerskap eller en felles investering enn et tradisjonelt forhold mellom kjøper og tilbyder». Bestemmelsen gjennomfører direktiv 2014/24/EU artikkel 14.
NOU 2023:26 foreslår i utkastet § 8-2 en bestemmelse som i hovedsak viderefører strukturen, noe som bekrefter at lovgiver anser den nåværende systematikken som velfungerende.
Snever tolkning og bevisbyrde
Bestemmelsen er et unntak og skal tolkes snevert. Det er oppdragsgiver som må sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt. Betegnelser som «FoU», «pilot», «innovasjon» eller bruk av en bestemt standardkontrakt er ikke avgjørende; det er det reelle innholdet som er avgjørende (KOFA 2011/161, KOFA 2020/172, DFØs veileder punkt 3.5.2).
Forholdet til innovasjonspartnerskap og statsstøtte
Dersom oppdragsgivers behov er å få utviklet en løsning og deretter kjøpe den utviklede ytelsen innenfor samme anskaffelsesløp, peker forskriften normalt mot en regulert anskaffelsesprosedyre, typisk innovasjonspartnerskap etter FOA kapittel 26, ikke mot et generelt FoU-unntak. DFØs veileder punkt 3.5.4 fremhever videre at tildeling gjennom konkurranse etter anskaffelsesregelverket gir en presumsjon for at det ikke foreligger statsstøtte. Dersom FoU-unntaket er oppfylt og oppdragsgiver ikke vil tildele gjennom konkurranse, må statsstøttereglene vurderes særskilt.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap1_2_opus46_v2_klar_2026-06-20).