Hva er en forsknings- og utviklingstjeneste?

For at et forsknings- og utviklingsoppdrag skal være unntatt anskaffelsesregelverket må kontrakten etter sin art være en forsknings- og utviklingstjeneste. Annet forsknings- eller utviklingsarbeid som faller utenfor definisjonen av en tjenestekontrakt, som for eksempel bygge- og anleggsarbeider, omfattes ikke av unntaksbestemmelsen. Videre er bestemmelsen et unntak, og må derfor tolkes snevert. Det er oppdragsgiver som har bevisbyrden for at unntaket er oppfylt.

Anskaffelsesforskriften inneholder ikke en definisjon av forsknings- og utviklingstjenester. I følge KOFA-praksis er det sentrale om kontrakten har til hensikt å fremskaffe ny kunnskap, eller utvikle og videreutvikle nye løsninger. Videre må kontrakten frembringe noe som ikke allerede er tilgjengelig i markedet. KOFA har videre antatt at en ren innsamling og systematisering av eksisterende data ikke er tilstrekkelig for å anses som forskning og utvikling omfattet av unntaket.

Kontraktens hovedelement må være forskning og utvikling. Kontrakter om å utføre en alminnelig tjeneste, som innebærer mindre elementer av videreutvikling, vil ikke anses å oppfylle bestemmelsens krav til nyskapning. Det avgjørende er ikke om oppdragsgiver har betegnet kontrakten som en forsknings- og utviklingskontrakt, men om kontraktsgjenstanden reelt sett er å anse som en forsknings- og utviklingstjeneste. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig at oppdragsgiver har valgt å benytte en standardkontrakt om konsulenttjenester.

Dersom FoU-tjenestene utgjør kontraktens hovedelement og oppfyller vilkårene for FoU-unntaket, vil hele kontrakten kunne unntas fra regelverket selv om den inneholder elementer som normalt ville vært omfattet av anskaffelsesreglene. Som eksempel kan kontrakter som er omfattet av unntaksbestemmelsen inneholde elementer av bygg- og anleggsarbeider så lenge kontraktens hovedelement er forskning- og utviklingstjenester. Se for øvrig nærmere omtale av blandede anskaffelser i punkt 3.5.5, jf. punkt 6.3.

KOFA-sak 2020/172

Saken gjaldt Politidirektoratet som hadde inngått en samarbeidsavtale med Universitetet i Bergen (UiB) om utarbeidelsen av en uavhengig og vitenskapelig fundert politihistorie. Spørsmålet var om arbeidet som skal utføres er en forsknings- og utviklingstjeneste eller en alminnelig tjenestekontrakt som er underlagt anskaffelsesregelverket.

Det første Klagenemnda så på var om formålet med prosjektet var å fremskaffe ny kunnskap. Nemnda bemerket at selv om det hadde vært forsket på politihistorien tidligere, var disse prosjektene avgrenset i tid, geografi og tema. De var heller ikke gjennomført på bakgrunn av en vitenskapelig analyse slik som det var lagt opp til her, noe som talte for at prosjektet skulle fremskaffe ny kunnskap.

Videre så klagenemnda på organiseringen av prosjektet. I avgjørelsen trekker nemnda frem at det var UiB som har utarbeidet prosjektskissen som ligger til grunn for samarbeidsavtalen og at UiB hadde frihet til å definere sentrale rammer for prosjektet selv, noe som skiller seg fra en ordinær tjenesteanskaffelse. Også dette talte for at kontrakten var en forsknings- og utviklingstjeneste.

Etter en samlet vurderingen slo Klagenemnda fast at kontrakten hadde klare utviklingstrekk som kjennetegner forsknings- og utviklingsarbeid.

Saken gjaldt tidligere forskrift, men vurderingen er relevant også etter dagens forskrift.

KOFA-sak 2020/172

KOFA-sak 2017/43

Saken gjaldt Innovasjon Norge som hadde invitert ulike næringsklynger til å delta i en konkurranse om utvikling av et metodeverk for å stimulere til gründerskap i klyngene og til opplæring av andre klynger. Spørsmålet var om kontrakten var et ordinært konsulentoppdrag eller om den var omfattet av unntaket for forsknings- og utviklingstjenester.

Nemnda fant at dette var en forsknings- og utviklingskontrakt som kunne unntas fra anskaffelsesregelverket. De la særlig vekt på at formålet med anskaffelsen inkluderte «å gi klyngeledelsen et metodeverk som kan benyttes i opplæringen av andre klynger». Videre hadde anskaffelsen til hensikt å frembringe et metodeverk som ikke eksisterer per dags dato. Det var langt på vei helt opp til leverandørene å fastlegge innholdet som skulle leveres, fordi et metodeverk for systematisering av gründerskap i klyngene, som nevnt ikke eksisterte på daværende tidspunkt. Kontrakten hadde etter nemndas syn dermed klare utprøvingstrekk som kjennetegner et forsknings- og utviklingsarbeid.

Saken gjaldt tidligere forskrift, men vurderingen er relevant også etter dagens forskrift.

KOFA-sak 2017/43

KOFA-sak 2011/351

Saken gjaldt en kontrakt som både omfattet utvikling og utprøving av en hurtigbåt med ny teknologi (DAT) og drift av to hurtigbåtruter i ti år. KOFA vurderte om kontrakten kunne anses som en FoU-kontrakt som falt utenfor anskaffelsesregelverket. Nemnda presiserte at forsknings- og utviklingstjenester i noen grad kan omfatte utprøving av ny teknologi som en del av selve FoU-prosjektet. KOFA kom likevel frem til at kontrakten ikke kunne unntas, fordi den i hovedsak gjaldt ordinær drift av rutetrafikk, ikke utvikling og utprøving av teknologi. I vurderingen ble det lagt til grunn at en utprøvingsperiode på to til tre år ville være tilstrekkelig for å teste teknologien. At kontrakten i tillegg omfattet drift av rutene i ytterligere sju til åtte år, gikk utover det som kunne regnes som en del av et forsknings- og utviklingsprosjekt.

Saken gjaldt tidligere forskrift, men vurderingen er relevant også etter dagens forskrift.

KOFA-sak 2011/351