Endringer som ikke er vesentlige

I tillegg til de tilfellene som følger av § 28-1 første ledd bokstav a til e, er det mulig å foreta endringer i en eksisterende kontrakt som ikke er vesentlige, uavhengig av endringenes verdi. 1170 Hva som forstås som vesentlige endringer er regulert i § 28-2 og beskrives nærmere i punkt 41.3.

Bestemmelsen legger opp til en konkret vurdering av hva endringen innebærer og medfører blant annet at en endring kan være tillatt, altså at den ikke anses som vesentlig, selv om den for eksempel overstiger tersklene for verdimessig mindre endringer som angitt i § 28-1 første ledd bokstav b.

KOFA-sak 2023/862

Saken gjaldt en anskaffelse av et administrativt system for skole, barnehage og SFO. I 2023 ble det inngått en tilleggsavtale mellom innklagede og valgte leverandør, på bakgrunn av ny funksjonalitet og endrede priser. Klager anførte at tilleggsavtalen som ble inngått med valgte leverandør i 2023 var å anse som en ny avtale, og subsidiært at dersom det skulle anses som en endring av avtalen utgjorde en vesentlig endring.

Klagenemnda vurderte først om endringen var omfattet av noen av reglene i § 28-1 første ledd bokstav a, b eller c, men fant at ingen av bestemmelsene kom til anvendelse i denne saken. Allikevel fant

Jf. § 28-1 første ledd bokstav f

klagenemnda, under tvil, at endringen etter en samlet vurdering ikke var vesentlig, jf. § 28-1 første ledd bokstav f.

Begrunnelsen for denne konklusjonen var blant annet at selv om verdien av tilleggsavtalen var betydelig i prosent, gjaldt saken en forholdsvis liten anskaffelse, noe som medfører at også mindre nominelle justeringer i prisen vil få store utslag. Innklagede viste også til at tilleggsavtalen medførte besparelser knyttet til andre elementer som var inkludert i den opprinnelige avtalen, noe som medførte at den reelle merkostnaden trolig var lavere enn den angitte prisøkningen. Klagenemnda la i tillegg vekt på at tilleggsavtalen hadde begrenset varighet fordi den kun gjaldt den gjenstående perioden av hovedkontrakten. Klagenemnda viste også til at innklagede hadde lagt opp til videreutvikling og inkludering av nye funksjonaliteter i løsningen i konkurransen fra 2017, noe nemnda mente gjorde at det ikke kunne komme helt uventet på leverandørmarkedet at innklagede kunne ønske ny funksjonalitet før avtalens utløp.

KOFA-sak 2018/7

Saken gjaldt et avrop på en rammeavtale om kjøp av IKT-driftstjenester og tilhørende utstyr. Av avropsdokumentene gikk det frem at IKT-tjenestene skulle leveres i form av en skyløsning, omtalt som «leie av teknisk plattform hos [valgte leverandør]». Den løsningen som var beskrevet i rammeavtalen og som dermed hadde vært konkurranseutsatt, var derimot en «on premise-leveranse», som innebar at tjenesten skulle leveres hos kunden.

I denne saken vurderte klagenemnda at reglene om endring i bokstav a til e enten ikke var oppfylt eller aktuelle. Videre vurderte nemnda om endringen utgjorde en endring som ikke er vesentlig, jf. § 28-1 første ledd bokstav f. Klagenemnda kom til at endringen var vesentlig og at det dermed var foretatt en ulovlig direkte anskaffelse.

Det ble i vurderingen lagt vekt på at endringen medførte at risikoen ble flyttet fra oppdragsgiver til leverandør, og at leverandøren fikk en annen kontroll over utstyret sammenlignet med det de hadde hatt ved en «on premise»-leveranse. Dette mente klagenemnda medførte en endring av tjenesten sammenlignet med det tilbyderne hadde konkurrert på. I tillegg viste nemnda til at endringen utgjorde det mangedobbelte av terskelverdien med henvisning til bestemmelsen i § 28-1 første ledd bokstav b som tillater endringer som gir en prisøkning som er lavere enn terskelverdiene i § 5-3. Klagenemnda viste også til at prisen ble fastsatt på en annen måte enn dersom tjenesten hadde blitt levert hos kunden.