Leverandøren er konkurs, gjenstand for insolvensbehandling eller under avvikling m.m.

Oppdragsgiver kan avvise en leverandør som er konkurs, under insolvensbehandling eller under avvikling, har fått tvungen gjeldsordning eller stanset forretningsførselen, har sine aktiva forvaltet av en konkursforvalter eller retten, eller er i en tilsvarende prosess, jf. § 24-2 tredje ledd bokstav b.

Bestemmelsen ivaretar hensynet til gjennomføring av den konkrete kontrakten, ettersom leverandørens økonomiske trygghet kan si noe generelt om leverandørens mulighet for å kunne utføre kontrakten.

Konkurs, insolvens, under avvikling m.m. indikerer at leverandøren befinner seg i en prosess der leverandøren har mistet eller er i ferd med å miste retten til å råde over sine eiendeler, og ikke kan dekke sine økonomiske forpliktelser. Disse forholdene er sammenfallende med forhold som omfattes av norsk konkurslov, samtidig som de angis generelt og ikke bare er knyttet opp mot norsk lovgivning. Leverandører som er i slike prosesser i utlandet kan også avvises.

Ordlyden «eller er i en tilsvarende prosess» innebærer at det kan være flere forhold som faller inn under bestemmelsen i Norge eller i utlandet.

Oppdragsgiver må foreta en konkret helhetsvurdering av om situasjonen leverandøren er i kan påvirke gjennomføringen av kontrakten.. Kan leverandøren sannsynliggjøre at han kan levere til tross for vanskelig økonomisk situasjon, vil leverandøren kunne delta i konkurransen.

Avgjørelse fra EU-domstolen C-101/18 Idi

Saken omhandlet hvorvidt en nasjonal regel om avvisning var i strid med EU-retten. Avvisningsregelen åpnet for at en oppdragsgiver kunne avvise en leverandør som på tidspunktet for avvisningsavgjørelsen hadde inngitt en begjæring om å bli omfattet av en tvangsakkord, og i begjæringen hadde forbeholdt seg muligheten til å fremlegge en plan for videre drift av virksomheten. Konklusjonen var at en slik regel ikke var i strid med EU-retten.

EU-domstolen la til grunn at leverandøren fra tidspunktet for innlevering av begjæring om tvangsakkordprosedyre skal anses for å være omfattet av en tvangsakkordprosedyre i henhold til avvisningsbestemmelsen. Det faktum at leverandøren i begjæringen har forbeholdt seg muligheten til å fremlegge en plan for videreførelse av drift, endrer ikke på dette.

Bakgrunnen for konklusjonen var blant annet at innleveringen av en begjæring om tvangsakkord gir rettsvirkninger både for rekvirenten og kreditor. Videre ble det vektlagt at leverandøren ved å innlevere begjæringen har erkjent at han befinner seg i finansielle vanskeligheter. Konklusjonen begrunnes også med at avvisningsgrunnen har til formål å sikre at oppdragsgiver inngår kontrakt med en leverandør som har tilstrekkelig økonomisk stabilitet.

Avgjørelse fra EU-domstolen C-101/18